Detaljer

Arbeidet innendørs går videre på mange fronter. Vi har blant annet hatt rørlegger og elektriker på besøk siste uka. Nedenfor følger noen glimt:

Denne fikk vi av Hol menighet etter besøket på Skaperverkets Dag.
Og ja; en ting har vi lær i prosessen med å lage annerledeshus:
Det er viktig å beholde trua.....

Dobbeltbryter på murvegg; til lys i spisskammers og over ovn.

Stikkontakt i overkant av kjøkkenbenk.

Lysbryter til utelys og over kjøkken.

Stikkontakt på trevegg i stua.
Vi må tilfredsstille standard krav til antall stikkontakter,
selv om vi har svært begrenset strømmengde.

Stikkontakt på utkikksplassen.

Deilig og fredelig plass for litt avslapning.

Også vann skal via et "sikringsskap" i moderne hus.
Her er kurser for varmt og kaldt til alle kraner i huset.

Og så har vi fått oss bokhylle over verandautgangen.
Må bare lage bokstige, for å nå opp...

 

Besøk på skaperverkets dag

Sist søndag ble skaperverkets dag markert under gudstjenesten i Hol menighet. Etter gudstjenesten ble kirkelyden invitert til omvisning, kaffe og solstekte vafler hos oss på Austlia. Vi var invitert til å fortelle om våre ideer om å bygge et hus hvor daglig nærhet til naturens store og små kretsløp vektlegges.

Vi tok utfordringen og bygget videre på ideer som var bragt frem under gudstjenesten; som å leve i pakt med skaperverket, at vi har et valg om å leve med eller mot naturen, og at en naturnær livsstil har egenverdi. Vi viste hvordan vi har tilpasset huset til terrenget og ikke omvendt, og fortalte om at egenprodusert strøm - i tillegg til å være miljøvennlig - har den verdien at vi vil glede oss over både sol og vind og får et særlig nært forhold til egen energibruk. Også regnvær vil være gledelig, da det sikrer vanntilførsel til brønnen vår. Langvarig overskyet vær, vindstille, uten regn er dermed lite gledelig. Men vi bor tross alt i Lofoten.....!

I alle fall: Bollen med økologisk vaffelrøre forsvant etter hvert, via en tur i vaffeljernet som var oppvarmet med solstrøm. Og både vafler og strøm så ut til å være tilstrekkelig til de rundt 20 fremmøtte. Ros og engasjerte spørsmål gjorde at vi opplevde arrangementet som vellykket. Men om kirkelydens besøk på skaperverkets dag gjør at vi nå kan betrakte huset som velsignet, er vi dog ikke like sikre på. Kunne jo tatt seg bra ut når huset skal få en verditakst.....



Espen holder en liten orientering for de fremmøtte.
Huset i bakgrunnen skal etter hvert rives - for dem som måtte lure på det....

Brage og Øystein administrerte vaffelrøra og vaffeljernet.

Omvisning i kjøkkenkroken

Betraktninger fra det som skal bli sofakroken.

Breie panelbord av furu

Vi har kommet godt i gang med panel på hovedveggene i stua - altså de veggene som er av reisverk og ikke siporex. Panelet har familiens eminente interiøransvarlig valgt ut - uten å ha sett det på forhånd; det er 8" breie bord av furu, 22 mm tykke. Virkelig solide saker. Og blir veldig vakker vegg. Men  panelet måtte spesialbestilles. Og litt dyrere enn de billigste må det vel sies at det er. Fargen er det også Tove som har kreert; vi ønsket en gråfarge type "værslitt". Fra Livos bestilte vi en lasur av fargen antrasitt. Denne tynnet Tove med litt vann. Kombinert med å tørke av overflødig maling rett etter påføring, fikk panelet en fantastisk farge. Denne malingen tørket i løpet av et kvarter, så det var veldig greit med logistikken; maling - kapping - snekring. Nedenfor kan dere se selv:

 

Panelet males før oppsetting. Praktisk når været er bra!

Rett etter påføring tørkes overflødig maling vekk.

Veggen innerst og øverst på kjøkkenet med nytt panel.

Resultat; farge "værslitt".

Endelig; hovedetasjen!

Da har vi endelig begynt å innrede hovedetasjen. Hemsen er mer eller mindre ferdig. Det samme gjelder kjelleren. Og nå begynner gulvet i hovedetasjen å ta form. Det bygges opp slik:

Isolasjon legges i etasjeskiller mot kjelleren.

 

20 cm hamp skal isolere mot de litt kjøligere kjellerrommene.

Oppå isolasjon legges 22x148 mm bord som skal bære aluminiumsplater med spor for vannrør.

Aluminiumsplatene skal reflektere vannbåren varme opp mot gulvbordene.

Espen legger rør for vannbåren varme i gangen.

De 20 mm tykke må legges sammenhengende uten skjøt.

Rørene passer akkurat nedi sporet i aluminiumsprofilene, og klemmes fast på enkelt vis.

Klargjort for vannbåren varme i gangen.

Et par sløyfer med vannbåren varme på do blir det også.

Dette er altså forarbeid som gjøres før gulvborda kan legges på plass. Vi har vannbåren varme i alle rom, med unntak av soverom og på hemsen. Aluminium er jo ikke et godt miljøvalg. Hvor stor betydning de egentlig har for å reflektere varmen oppover, vet vi ikke så mye om. Og vi vet ikke hvordan det å leve oppå et aluminiumsflak har for innvirkning på elektromagnetiske strømninger. Men aluminiumsplatene har vist seg svært praktiske som feste for røropplegget. Og nå skal vi tross alt ikke sove oppå dem.

Vi har vurdert vannbåren gulvvarme opp mot radiatorer og lignende opplegg. Fordi vi har så høyt under taket, kom vi til at det vil være en fordel å spre varmen jevnt utover gulvet. Da vil gulv og de lavere delene av rommet føles varme med mindre energibruk enn om vi skulle varmet opp hovedetasjen med punktvarme. Derfor skal 26 graders vann etter hvert få lov til å sirkulere under føttene våre. Dette blir bra!

Himling i kjeller

Når det er lenge siden forrige blogginnlegg er det mer et tegn på at det har skjedd mye, enn at det har skjedd lite. For når det skjer mye, blir det ikke tid til nye blogginnlegg...

Vi har begynt på hovedetasjen i juli. Først med å legge panel i himlingen i første etasje. Vetle og Øystein var gode hjelpere som ga effektiv fremdrift i arbeidet.

Først festes en dampbrems i taket. Denne er laget av armert papir med et tynt plastbelegg. Fukt kan vandre sakte gjennom. Men det avgrenser likevel rommet i forhold til trekk o.l. Og det forebygger at støv fra isolasjonen skal vandre ut i rommet over tid. Øystein forsegler overgangen mellom dampsperra i taket og veggen med tape.

Espen spikrer fast panel i taket. Klossen forhindrer nota i å bli ødelagt når bordet må bankes på plass. Kjekt å være to når panel skal festes i taket.

 

Vetle fikk etter hvert fin flyt i arbeidet med å male og organisere panelet. Det er mye enklere å male enkeltbord liggende ute på en benk, enn et panel som er ferdig spikret inne i et tak. Vi har brukt en lasur fra Livos som lukter sterkt sitronolje, men er fri for farlige kjemikalier.

Øystein fikk ansvar for å gå over spikrene med dor før neste planke skulle på plass. Å banke med hammer oppover er faktisk tungt i lengden.

Gulv av gran

Da er gulvet på hemsen ferdig - med trappetrinn mellom de ulike nivåene, og andre detaljer. Og vi har isolert mellom 1. etg. og hemsen. Mest for å dempe lyd, men også for at soverommet under kan holde seg litt kjølig, og baderommet litt varmt.

Vi har brukt gran; 28 mm x 70 mm på hovedflata og 21 mm x 90 mm i TV-kroken og den ene sovekroken. 21 mm tykt hadde vært tilstrekkelig overalt, men vi fikk ikke tak i den tykkelsen av de smaleste bordene. Så da har vi i alle fall lagd det solid nok - også for dem som vil danse!

Espen skrur fast gulvbord. Hamp som isolasjon under.

Ferdig gulvflate - behandlet med grønnsåpe.

To trappetrinn inn til den innerste sovekroken.

Og to trappetrinn ut fra hemsen.



Foran trappa er det luke til et rom for lagring av hva-det-måtte-være.

Tre trappetrinn opp til gangbrua mot utkikksplassen. Mellom trinnene skal det her komme tre skuffer for tørking av urter eller småklær med spillvarme fra akkumulatortanken som blir stående rett under trappa.

Om naturlige former, kvist og kvast, bruk og kast.

Man tenker ikke over det til hverdags; men vi omgir oss med påfallende rette former og harde uttrykk i vårt daglige interiørlandskap. I et naturlig landskap finnes omtrent ingen rette linjer. Det eneste unntaket er horisonten, samt stammen til enkelte trær av det slaget som vokser rett opp der vinden ikke herjer for sterkt. Overalt i naturen ellers er formene runde, myke og frydefulle for øyet. Kontrasten til interiørlandskapet blir tydelig når man tar organiske former med seg innendørs. Det har vi forsøkt å gjøre, når vi nå har lagd rekkverk til utsiktplattformen. Resultatet ble slik:

Som handtre - eller gelender, om du vil - har vi brukt rogn. Rogn er jo et artig treslag; det hardeste treslaget som vokser her nord, men samtidig spretter det i været som ugras når det får sjansen. Rogna er et primærtreslag, og er dermed blant de første trærne til å etablere seg på nye arealer. Der kan den i blant etablere seg i tette bestander med unge trær som strekker seg rett opp. I konkurranse om sollyset bruker de lite energi på sidegreiner, og får tilsynelatende en ganske rett stamme. Mange ville sett på slikt som buskas som de bare ønsker å få ryddet vekk. Men her kan man finne emner som er utmerket til handtre, eller andre formål hvor man trenger armtjukke, rette emner. Saken er bare at når man tar dem innomhus, og sammenholder med saget virke, er ikke stammene like snorrette lenger.... og det er jo flott!

Nå har vi jo vi laget en atkomst til utkikksplassen som heller ikke er snorrett. Den går både litt opp og litt ned, og utvider seg fremme ved utkikksplassen. Da er det bare en fordel at handtreet også buer seg. Kunsten er å finne dem som buer riktig vei....

Når man nå har funnet passende emner, og saget dem ned, må man passe på at de ikke sprekker. Man kan saktens forsøke å tørke dem sakte og kontrollert over lang tid. Enklere er det imidlertid å sage en langsgående sprekk der man helst vil ha den - og dermed få en kontrollert oppsprekking, som vist på bildet nedenfor. Det har også en annen fordel, som vi skal komme tilbake til.

Raie av rogn med langsgåene splitt, saget omtrent inn til margen.

Vi har valgt å hogge rogneraiene nå på våren når sevja går i trærne. Da er det enkelt å få av barken. Det er bare å bruke en kniv, eller fingrene, og lirke barken av. Det er greit da å ta utgangspunkt i splitten man allerede har saget, og så fjerne barken uten å snitte i selve veden. Da får man fram noen fine teksturer i veden rett under barken. Sevja gir også en ekstra gul farge til treverket.

Barken lirkes lett av når sevja går om våren.

Ferdig barket handtre, med langsgående splitt for kontrollert oppsprekking.

Raiene bør så få tørke noen uker før bruk, sånn at treverket får sjansen til å gå av seg det meste av sine bevegelser. Splitten vil da vide seg ut - fra å være noen millimeter (som sagkjedet), til opp mot halvannen centimeter. Trær krymper nemlig på den måten at årringene trekker seg sammen sirkulært - altså at omkretsen forsøker å bli mindre. Når stammen da er massiv, vil treverket lett måtte sprekke opp for at årringene skal klare å trekke seg sammen. Men har man laget en splitt - og altså kuttet sirkelen som årringene utgjør - vil treverket kunne trekke seg sammen ved at splitten blir større.

Rekkeverket vi lager skal ha stående spiler under handtreet. Til dette formål ville vi bruke kvister av gran - også et emne som fra naturens side er ganske rette, men ikke helt.... Grankvist er også et finurlig materiale å jobbe med; knallhardt og full av harpiksstoffer er det godt motstandsdyktig mot råte. De vi har brukt, har nå ligget ute i mer enn tre år. Er man litt nøye på å velge ut kvalitet, er grankvisten både seig og bruddsterk også.

Haug med grankvist som ble tatt vare på da vi hogde tømmer til kledning.

 

Da Espen hogde tømmer i naboen skog vinteren 2011 (altså; vi hadde spurt naboen om lov! Takk nabo!), var vi forutseende nok til også å ta vare på ende kvist. Det blir utrolige mengder med kvist når man hogger i et plantefelt med sitkagran. Og vi forsøkte å rydde opp i noe av dette, i stedet for bare å la det ligge. 

 

Espen i tømerhoggermundur i naboens skog.

 Kvisten har holdt seg helt fint, selv om den har ligget lenge ute. Men ikke lite enkelt å fjerne barken på denne. Og man må spikke bort sidekvist. Her var vi heldige og fikk Ståle til å gjøre en betydelig innsats:

Stor takk til Ståle for barking og klargjøring av kvist til spiler i rekkverket!

Tørr bark på grankvist sitter gjerne godt fast....

Til slutt gjenstår montering av rekkverket. Handtreet har vi festet i endene, samt skrudd fast i stolpene som holder gangbrua fast i dragerne i taket. Så boret vi hull i til spilene i kantene på gangbrua, og kilte fast øverste enden i splitten på undersiden av handtreet, som nå har fått en velegnet bredde.

Hull til spiler bores i kanten av gangbrua.

Spilene er fra 20 til 25 millimeter tykke i den nederste enden

Den øverste enden bør være over 15 millimeter tykk, og spikkes ned til en kile som passer i splitten av handtreet.

 

Så altså; i stedet for kast, har vi nå klart å bruke både kvist og kvast, og bragt inn noen naturlige former i vårt framtidige interiørlandskap. Deilig å ta på er det også.