søndag 1. september 2013

På trammen


Espen har snekret trammen ferdig, og et nytt steg i husbygginga er nådd. Trammen gjør det lettere og tryggere å gå inn og ut av huset. Og den gir oss et godt sted å sitte med utsikt til tinderekka som strekker seg mektig og høyt over oss. Vi gir ordet til Hans Børli. Han setter bokstavene sammen mye, mye bedre enn det vi kan. Men opplevelsen av stunden er vår.
 

 
 

Junikveld

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster...

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen.

Hans Børli

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar