Bare rør



Så var det tid for å tenke på vann og avløp. Ikke sånn å forstå at vi ikke har tenkt på det før. Men alle detaljene; hvor skal sluket være, hvor skal vasken stå, skal vi ha tappekran ute?, og hva med vannbåren varme?, osv., osv. Planen er at vi bør prioritere støpearbeider der det skal være betonggulv, slik at dette får tørket godt før vi isolerer og lukker huset. Ergo må alle rørene som skal være nede i disse gulvene på plass først. Ergo; vi måtte få rørleggeren til å komme.

 

Rørlegger Asle, fra rørleggerfirmaet Kjell Horn.

Ansvarlig rørlegger må man jo ha på plass allerede når man søker byggetillatelse. Så den saken var i boks. Men det var alle disse avgjørelsene, Og all informasjonen om avløp, forgreininger, fall, vanntilførsel og rør i rør. Er f.eks. brønnen vår høyere opp enn huset, slik at vi har fall frem til huset? Og hvor skal vannskapet stå? Hæ; vannskap? Vannseng har vi hørt om; det var populært på åttitallet. Men vannskap? Og skal badekaret ha tappekraner på enden av karet, eller på den ene langsiden? Man tror liksom at badekar MÅ ha tappekraner på enden. Men neida; om man skal være to i karet samtidig, er det mye bedre å ha krana på siden, så ikke den ene personen får krana i hodet, kunne rørlegger Asle opplyse oss om. Etterhvert ble det så mye informasjon å ta stilling til at alt bare ble ei røre. Godt da å ha tilgjengelig en person med rør som fagfelt.

I aktivitet for å finne rett høyde på avløpet.

Miljøaspektet ved rør, var vi imidlertid litt forberedt på. At de er fremstilt med petrokjemisk industri er ikke til å unngå. Vi har allerede akseptert at noe plast må inngå i huset. Men plast er ikke bare plast. Plast kan være relativt harmløst på avfallssiden - med mulighet for resirkulering. Og plast kan være farlig miljøavfall - og frembringe noen av de giftigste toksiner verden kjenner, om de brennes. Noen plastrør er av denne typen - de brune; som gir et litt hardere gjenklang når man dunker på dem - er av denne typen. PVC - poly vinyl klorid - ville vi altså unngå. Rett nok har vi to Allykanoer med slik plast. Men likevel ingen grunn til å fylle opp huset med slikt stoff.

Finnes det så alternativer? Jada; PP-rør - poly propylene - er et plaststoff av den mer harmløse typen, som stort sett blir til vann og karbondioksyd når det forbrennes. Og den vil være mulig å resirkulere. Faktisk er det slike rør som brukes til avløp over grunnen i hus - fordi pvc-rørene avgir giftige gasser ved en eventuell brann. Dessuten er de litt mer lydløse, så man ikke like lett blir sjenert av lyder når noen skyller ned i doen i andre etasje. Nå skal ikke vi ha noen do i andre etasje. Vi skal overhodet ikke ha noen do å skylle ned i. Men hvorfor bruker man ikke PP-rør også under bakken? Fordi de er dyrere. Men vi velger likevel PP-rør overalt. Det er uansett ikke så altfor mange meter med rør vi har behov for.

Svarte, "miljøvennlige" PP-rør øverst. Miljøfarlige PVC-rør nederst.

Vanntilførselen besørges imidlertid av noen blå rør. Med rør inni. De skal overhodet ikke skjøtes, men gå ubrutt fra hvert tappepunkt og til det tidsriktige "vannskapet". Teorien er at dersom det blir brudd - f.eks. ved at mor spikrer et bilde opp på veggen, og spikeren går rett i vannrøret - skal vannet strømme ut av det innerste røret og følge det blå ytterrøret tilbake til vannskapet. Der vil man kunne se at det lekker, samt hvilket rør som lekker. Så kan dette skiftes ut ved å tre ut innerrøret og bytte med et nytt. Omtrent som et sikringsskap, altså. I teorien...



Til venstre; rør til varmtvannstank. Bakenfor er rør i baderommet.

Etter en del vurdering fram og tilbake ble det bestemt at vannskapet skulle plasseres i kjelleren, og alle vannrørene ble ledet dit: Plasseringen er sentral i huset, med kort avstand til varmtvannstank, og midtpunkt i forhold til ulike tappepunkt for vann.

Alle rørene ble ledet til planlagt plassering av vannskap i kjelleren.

Det gjelder at rørene kobles riktig, slik at man f.eks. ikke får to rør med kaldtvann til dusjen...

Så kom et annet moment inn; hvordan forebygge lang ventetid på at kaldtvannet i krana skal være kaldt, og varmtvannet skal bli varmt. Det siste punktet sikres ved å legge varmtvannsrørene korteste vei. Kaldtvannsrørene derimot, bør man unngå å legge der det er varmt, f.eks. der det er gulvvarme. For håndvasken på badet valgte vi derfor en løsning hvor varmtvannet ble lagt i badromsgulvet, mens kaldtvannet ble lagt i taket på grønnsakskjelleren, som jo skal være kjølig.

Til venstre; tappepunkt på langsiden av planlagt badekar. Til høyre; håndvask.

Vannrørene kunne vi legge ut selv, så Asle satte bare igjen en bunt. Men det viste seg å være litt lite, så helt ferdig ble vi ikke. Men rørbanene er klarert, så det skal gå raskt å legge de siste strekkene.

"Renate-vinduet"

- Hei; skal det ikke være vindu i midten der, mellom de to dragerne?
Renate og Øystein er på besøk på byggeplassen, og det er Renate som spør.

- Eh... vi tenkte det ble så smalt at det ikke var noen vits å legge inn et ekstra vindu der. Men når du nå først spør, er det jo åpenbart at et vindu i midten vil medføre betydelig bedre utsikt.

Sånn var det vi tenkte. Og når den tanken først var plantet, var det ingen vei tilbake. Renate hadde gjort en forskjell - et ekstra vindubare måtte bestilles. Nå er det kommet på plass, og knytter sammen de to øverste sidevinduene på en måte som gir bredde til den flotte utsikten vår. Og som ekstra bonus kommer mer lys og solvarme inn i stua.

Det midterste av de øverste vinduene er Renate sin skyld!

Sydveggen slik den nå fortoner seg med "Renate-vinduet" på plass.

"Renate-vinduet" er et godt eksempel på fordelen med at bygginga går over lang tid. Vi får mange gode innspill underveis, med mulighet til at ta dem til følge, fremfor å få de gode innspillene etter at huset er helt ferdig! Takk til Renate!