Lage vindu selv

Hest er av natur et fluktdyr, og trives med å kunne ha oversikt over potensielle farer. Vi ønsket derfor at stallen ikke skulle fremstå som en mørk hule, men har lagt vekt på å få på plass mange vinduer i synshøyde, i tillegg til at takplatene slipper gjennom lys. Vinduene måtte også utformes på en måte som ikke medfører risiko for skade på hesten dersom vinduene skulle bli knust. Ofte løses dette med gitter for vinduene. Vi endte opp med å lage vinduene selv - og brukte uknuselig polykarbonat (vi ville vel kalt det pleksiglass, mens korrekt merkenavn skal være lexan) slik at vi slapp gitter for vinduene.

Polykarbonat har også den fordel at det er lettere enn glass, og at man kan sage og bore i det ved behov. Det er også blant de mer "rene" plasttyper ut fra miljømessige vurderinger. Denne type plast brukes ofte i drivhusplater, og er samme materiale vi har i de lysgjennomskinnelige takplatene i stallen. Vi har konkludert med at de går som et akseptabelt miljøvalg.

Nedenfor følger en trinn for trinn oversikt over selve vinduskonstruksjonen, for dem som har lyst å gjøre noe tilsvarende:

Vegg ferdig kledd og lektret med asfaltplater.
Vinduene ble laget med å legge en 250cm polykarbonatglass utenpå både stav og asfaltplater
slik at en plate ble til fire kvadratiske vinduer.

Første trinn besto i å spikre fast beslag i nederkant av vinduene.

Vegg med vindusbeslag.

Beslaget skal lede vann som renner ned vinduet utenfor kledningen nedenfor.

Polykarbonatplatene er dekket av en beskyttende folie ved levering. Den fjernes før montering.



Tettende limfuge ble påført beslaget før montering av polykarbonatplaten.

Et hull ble boret i øverkant midt på polykarbonatplatene,
med hensikt å kunne feste dem midlertidig med en enkelt skrue.

En skrue gjennom glasset gjør at det henger midlertidig på rett plass.

Lekter til å klemme fast glasset mot staven i veggen er gjort klar. Lekter av malmfuru.



Skruene stikker så vidt gjennom lekteren, og det avsettes merker på riktig plass på glasset.

Der skruene hadde satt av merke i glasset, ble det boret hull med vanlig trebor.

Skruehullene var litt romsligere enn skruen. Dette for å gi rom for litt bevegelse i materialene.

Dernest ble det påført lim/fugemasse mellom glass (polykarbonat) og asfaltplate
for vind- og vannntetting.

Lekter ferdig påskrudd på vinduets sidekant - klemmer glasset (polykarbonat) fast
mot fugemasse, beslag og asfaltplate. Merk avstand mellom enden på lekter og beslaget
for at det ikke skal bli stående fukt.

Polykarbonatglass ferdig montert utenpå beslag og stendere.

Hver bilderute får en bredde på ca 55 cm.

Også i nederkant og overkant av vinduet monteres lektere som klemmer fast glasset.

Lekterne bores fast etter at det er forboret hull i glasset.

Vindu med ferdig beslag og lektere i sider, midt og nederkant.
Merk mellomrom mellom lekter i nederkant og sidelekte
- for å slippe vann ned, og lette opptørking etter regn.
 

I overkant av vinduet er det viktig å få en god tetting mot vann som kan trenge inn
og renne nedover asfaltplatene. tetting gjøres her med vindsperretape.

Tetting i overkant er også gjort med fugemasse.



Her tilpasses fugemassen slik at evt. vann som renner nedover asfaltplatene vil ledes utover
lekter i overkant av vinduet.

Vindu ferdig montert. Polykarbonatplatene skal være så sterke at om du kaster en stein
mot vinduet, så spretter den visstnok tilbake med dobbel hastighet. :-)

Ferdige vindusruter er på ca 55x55 cm.

Aktivstall

Et par glimt fra stallanlegget som kom opp i løpet av sommeren. Vi har nå to hester gående her, som stort sett får gå fritt ut og inn av stallen. Beitet er tilgjengelig i sesongen, og når det ikke er for bløtt. Ellers går de på ridebanen og området rundt de to stallbygningene. Det har vært et poeng å lage et uteområde som ikke bare er en åpen plass, men at det kan være et poeng å gå rundt bygningene for å sjekke ut hva som finnes på andre siden - en aktivstall. Foreløpig er erfaringene at hestene har latt seg stimulere av dette og bruker området aktivt.

Vi var også spente på om hestene skulle gå såpass godt overens at de ville være inne samtidig, uten at den ene jagde ut den andre. Det gjør de. Men vi har også mulighet til å sette opp skillevegg i stallen og skille dem i hver sin boks. Det har vist seg å være behov for dette ved ruskevær, fordi den ene av de to da blir såpass urolig at de ikke holder seg inne ved slike forhold. Det er heller ikke forsvarlig å lukke de to inne samtidig uten skillevegg, fordi lederhoppa forventer at den andre går unna når hun bestemmer det. Og om begge dørene ikke er åpne, er det vanskelig å komme tilstrekkelig raskt unna vei. Men stort sett får de gå fritt ut og inn.

Lager stalltun

Da er arbeidet med å bygge et stalltun på eiendommen godt i gang. Materialer er hogd og saget opp i naboens lille plantefelt (altså; vi har spurt om lov...). Og første bygning - salrommet - er under oppføring. Det blir i alt tre bygninger i et lite tun, som hestene kan gå mellom: Et salrom og to stallrom med plass til to romslige bokser i hver. I første omgang vil vi kun ha to - tre hester, og det ene stallrommet skal fungere som lagerplass for halm og høy. Meningen er at hestene skal kunne gå fritt ut og inn, med ridebanen som utvidet luftegård utenom beitesesongen.

Det blir ikke heilt utedrift, men hestene skal få gå mye ute. Viktig at hestene får bo slik at de trives. Uteområdet er planlagt slik at vi tror det vil stimulere til bevegelse. Mulighet til å gå rundt bygningene og ut på den grusete ridebanen. Ca 1 mål gruset uteområde til den våte årstida, og ytterligere 12 mål til resten av året unntatt beitesesongen. Vi har også planlagt flere foringssteder ute - hvor vi vil fore med høy. Vi tror det vil stimulere den naturlige "gå og beite" adferden. Inne i stallene strør vi med halm - delvis fordi Tove er blitt allergisk mot kutterspon, og delvis fordi vi har erfart at halm er genialt til kompostering av møkka. (Har lest forskning om at hester ligger mer i halmbedd enn annet strø. jfr. www.slu.se) .Et tykt lag torv nederst i boksene, og et enda tykkere lag halm oppå. (Ca 40 cm) 

 

Det å skaffe seg hest er et stort ansvar. Det er mange meininger om hva som er rett og best, og det er sikkert flere kombinasjoner av løsninger som er riktig. Vi vil tilby hestene denne løsningen - og så får vi lytte til hva de sier om det når de flytter inn, og eventuelt gjøre endringer.

Stokk blir til plank. Foto; Ola Røe.

Villmarkspanel sages opp. Foto Ola Røe.

Første skår. Foto Ola Røe.

Stokken er snudd, første skår på andre siden. Foto Ola Røe.

Sagbruket - Logosol - oppmontert på hogstplassen.

2" bord sages opp til lektere.

Snekring er i gang.

Reist med egenprodusert virke. 

Ridebanen i bakgrunnen.

Salrom, med murvegg i bakkant med tanke på å montere vedovn.

Snekkern.

Vindtetting og lektring.

Destruktiv atferd

Innen permakultur er det et mål å tilrettelegge systemer slik at hver del av systemet har minst tre funksjoner, og blir selv tilgodesett av tre andre deler. Dette kan også overføres til arbeidsoppgaver; skal man gjøre en jobb, så er det et mål at arbeidet ikke bare har en enkelt hensikt, men helst har tre hensikter. Et eksempel:

Nå i høst har vi revet det gamle huset på eiendommen, som har fungert som en sjå de siste årene. Det var et stort hull i taket, og hele nordveggen var pill rotten. Men andre ord; huset var ikke mye å ta vare på og måtte vekk. Hensikt nr. 1 var altså å fjerne huset. Så har vi jo tenkt å lage en enkel stall for et par hester. I den sammenheng sto huset i veien. Så når Kim Voie kom for å rive huset, har vi samtidig bedt ham klargjøre grunnen for å sett opp stall - mer eller mindre i samme operasjon. Dette var altså hensikt nr. 2. Hensikt nr 3; veggene i huset besto av mer enn 60 mm tykke staver tett i tett - en tidlig form for hus i massivtre. Sammen med bjelkelag og lignende gir dette oss ganske store mengder ubehandlet treverk som blir fin ved. Ergo gjorde vi tre arbeidsoppgaver da vi rev huset; rivning, vedsjauing og klargjøring for stall. Svært effektiv destruktiv atferd, med andre ord.

Mye rivningsmateriale er lettest å sortere bort før huset rives ned.
Her er loftsetasjen strippet for innredning.

Førsteetasjen ble også fullstendig strippet.

Og kjelleren ble tømt og isolasjon i etasjeskilleren fjernet.

Diverse plastfolie sortert som eget avfall

Isolasjon er en egen sortering - såkalt inert avfall - når vi leverer til avfallselskapet.

Diverse andre sorteringer - også ting som kan være "kjekt å ha"....
Neida, vi lover; vi skal ikke bli skrotnisser!

Kim går i gang med å bryte ned huset.

Rivninga går raskt og greit og sorteringa er enkelt når så mye er fjernet fra før-

Til sist brytes grunnmuren ned. Den var uten armeringsjern, og kan dermed
brukes som del av fundamenteringa for stall. 

Her beredes grunne for stallbygning.

Sortert rivningsavfall; Ubehandlet tre, malt tre og metall.

Taktekkingsmateriale til venstre går som restavfall. I front ligger golvbord
som kan egne seg til bruk i en framtidig vedsjå.

Enkelt kuriositeter dukker også frem når man river gamle hus.