Vi har kommet godt i gang med panel på hovedveggene i stua - altså de veggene som er av reisverk og ikke siporex. Panelet har familiens eminente interiøransvarlig valgt ut - uten å ha sett det på forhånd; det er 8" breie bord av furu, 22 mm tykke. Virkelig solide saker. Og blir veldig vakker vegg. Men panelet måtte spesialbestilles. Og litt dyrere enn de billigste må det vel sies at det er. Fargen er det også Tove som har kreert; vi ønsket en gråfarge type "værslitt". Fra Livos bestilte vi en lasur av fargen antrasitt. Denne tynnet Tove med litt vann. Kombinert med å tørke av overflødig maling rett etter påføring, fikk panelet en fantastisk farge. Denne malingen tørket i løpet av et kvarter, så det var veldig greit med logistikken; maling - kapping - snekring. Nedenfor kan dere se selv:
Panelet males før oppsetting. Praktisk når været er bra!
Rett etter påføring tørkes overflødig maling vekk.
Veggen innerst og øverst på kjøkkenet med nytt panel.
Så var tiden kommet for å prøve å pusse murveggene - en stor jobb med såpass mye y-som vi har brukt i vegger både inne og ute. Men når veggen er ferdig pussa, er den også ferdig. Ytong, eller siporex, har rykte på seg for å være vanskelig å pusse. Men med puss som var beregnet for ytong, syntes vi at vi etter hvert fikk det ganske så bra til.
Pussmørtel og vann blandes med til "krem" med en bormasking.
Gode håndverkere er ikke lett å få tak i, spesielt ikke innenfor murerbransjen i Lofoten. Å få noen til å ta pussjobben var derfor ikke enkelt, men vi fikk i stedet profesjonell hjelp til å lære oss opp; Peter fra Interiørsenteret på Leknes satte av to dager på å få oss i gang.
Peter i dyp konsentrasjon med innvendig puss.
Pussen legges på i store drag.
Når pussen har tørket litt, pusses den med pussebrett.
Og til slutt blir veggen slett og fin. :-)
Men kan vi klare dette på egen hånd?
Peter fra Østerrike undrer seg...
Best å følge nøye med på hva Peter murer gjør.
Så er det bare å sette i gang!
Det går så lett, så....
Til slutt står vi der med et flott grønnsakslager! :-)
Den utvendige pusse skulle armeres med blått plastnett.
Først et strøk med puss, så bake nettet inn i pussen.
Armeringa forebygger sprekker, og at pussen løsner.
Jevn tjukkelse er viktig for jevn tørking og god finish.
Tjukkelsen jevnes ut med en pusspade.
Viktig å være passe hard, og passe lett på hånda - alt ettersom....
Vi holder fast ved at husets kledning ikke skal males. Det skal få lov til å bli grått. Værbitt. Få sjel. Men vel så mye ut fra vår forestilling om at den potensielt forlengede levetiden som maling kan gi, ikke er verdt kostnadende - økonomisk, miljømessig eller arbeidsmessig. Å male er jo dessuten skikkelig pirkarbeid, om man skal gjøre det korrekt. Og i tilleg bruke de få fine sommerdagene til slikt? Ja til grått!!
Likevel skal enkelte detaljer få farge; vinduskarmer, dører, beslag og vindski. En fin nyanse av blågrå som kalles "blåtind". En nyanse himmelen og fjellene her gjerne kler seg i når være er litt overskyet. Og nå er de første vindskiene kommet på plass:
Nymalte vindski
Fargen "blåtind"
Vindski på plass i mønet
Vindskia er laget i 100% kjerneved av furu, og dermed naturlig fullimpregnert.
I løpet av sommeren vil også vinterhagen komme på plass i front.
Litt mer om utvendig kledning: Det er jo stående panel vi har, med bakhon brukt som på-bord (overbord). Da har man bare en mulighet når det gjelder hvlken vei årringene skal være bøyd; nemlig med margen inn mot veggen. Når treverk tørker vil årringer prøve å rette seg ut. Dermed vil disse på-bordene bøye seg med en konveks bue inn mot veggen. For at underbord og påbord skal få best mulig kontaktflate, og føye seg til hver andre, bør underbordene bøye seg med en konveks bue ut fra veggen. Derfor er disse plasser med årringene motsatt av påbordene, slik bildet viser:
Dette er en motsatt plassering av underbord og påbord i forhold til hva som har vært vanlig norm med bruk av vanlig plank, hvor det har vært hevdet at det beste er ut påbordene buler ut, og underbordene buler inn. Men nå er det noen som mener at det også her er best å gjøre motsatt.... Uansett; det viktigste er nok at årringene går motsatt vei på underbord og påbord.
Bordkledningen vår skrur vi fast: Underbord med en skrue i midte på hver tverrgående lekter, og påbord med to skruer på hver tverrgående lekter, noe skråstilt slik at de (optimalt sett) skal treffe mellomrommet mellom underbordene.
Ellers: Siste tida har arbeidet med bordkledning stadig blitt distrahert av besøkende, slik nedenstående bilder og filmsnutter gir et lite innblikk i....:
Vi har nå kommet i gang med å kle huset med utvendig bordkledning; og mer miljøvennlig kan det neppe bli; Materialet har vi selv hentet ved tynningshogst i et lite skogholt hos nærmeste nabo - 300 meter unna! Og saget opp til villmakrpanel med eget utstyr. Arbeidet ble påbegynt allerede for et par år siden. Og treslaget er den omdiskuterte sitkagrana. Forøvrig vil bildene tale for seg selv med tilhørende bildetekst:
Tynningshogst av sitkagran gir ikke de store dimensjonene.
Men man kan klare seg med enkelt utsyr.
Stokkene blir sagd opp til plank på stedet, med det enkleste utstyret fra Logosol.
For å si det enkelt; en linjal festes til stokken og fører motorsaga i et rett snitt.
Dette snittet er så utgangspunkt for at saga /ma adapter deler resten av stokken
i passende planker.
Silver og Tove skal bidra i frakt av stokkene.
For utrent hest i vanskelig, våt snø ble ikke lassene store.
Men frakteveien var heller ikke så lang.
Før bruk må barken av. Dette ble gjort etter at bordene var sagd og tørket,
noe som gjorde at barken satt ekstra godt. Brage i aksjon.
Barking er nok bedre å utføre når stammene er ferske.
Fordi sagustyret vårt ikke gir mulighet for lange lengder, blir kledninga
delt i to, med en "skjørtekant" midt på veggen.
Bakhon brukes som "påbord" - de ytterste bordene.
Bakhon har ubrutte trefibre, og trekker derfor ikke til seg så mye vann.
Planen er å la veggen stå ubehandlet. Den vil da etterhvert få en jevn, grå farge,
og ikke denne vekslingen av brune barkerester og lyst treverk.
Grunnen til at vi dropper maling er - foruten å være miljøvennlig -
en oppfatning om at forlenget levetid ikke veier opp for arbeid og kostnader
til maling. Vi legger istedet vekt på at kledninga skal være lett å skifte ut.
Og den dagen den skiftes, kan vi med god samvittighet bruke kledninga som
brensel...
Museband festes på spikerslagene før underbordene festes.
Musebanda fuller åpningene mellom underborda slik at mus ikke kan krype
opp bak kledninga. Samtidig beholdes mulighet for god lufting bak kledninga.
Avslutningsvis må vi bare få lov å formidle glede over de første strålene
fra sola, som nå har kommet tilbake til oss!
Brage er i sving med å barke bakhon av sitkagran som skal brukes som på-bord i kledning på huset:
Vi har tenkt å gjøre det eksperiment å bruke ubehandlet sitkagran som kledning på huset. Bakhon har den fordel at fibrene på yttersiden ikke er kuttet. Dermed trekker de ikke så mye vann, og egner seg derfor som påbord. Og stort mer lokalt enn egenhendig hentet i skogen hundre meter bortenfor kan det ikke bli.
Grunnen til at vi vil la de stå ubehandlet er rett og slett for å se om det er noe stor poeng å bandle dem. Malerarbeid koster både tid og penger, og gir ikke nødvedigvis like mye igjen for innsatsen. Vi regner jo med å måtte skifte bordkledning litt tidligere når de ikke er behandlet. Men alt i alt er det ikke sikkert vi kommer dårligere ut kostnadsmessig. Og dessuten kan bordkledningen uproblematisk brukes som ved den dagen de må plukkes ned.
