Intelligent teknologi

Da er kretsløpet i vinterhagen komplettert med verandakasser som er koblet til et helautomatisk, intelligent vanningssystem - drevet av kun naturens egen teknologi og naturkrefter. Bare se!:




Verandakassene på plattingen i 2. etasje i vinterhagen

får tilført vann fra en vannsisterne på 200 liter, oppe til

venstre i bildet.

For å få nok trykk er det viktig at sisterna plasseres minst

en halvmeter høyere en vanningspunktene.

Sisterna tilføres vann helautomatisk via rør fra takrenner på to sider av huset.

I vårt klima regner vi med at dette vil sikre tilstrekkelig vann til en hver tid....

Videre er det viktig at sisterna er lystett, for å motvirke algegroing.

En hovedkran er koblet til vannuttaket fra tanken. Denne

er kjekk å ha når man skal gjøre endringer på anlegget.

Videre er det også et overløpsrør fra tanken (ikke avbildet)

som sikrer avløp fra tanken når den er full.

Fra den 8 mm hovedtilførselsledninga er det via T-koblinger og 3 mm gummi-

slanger koblet vanningsnipler med ca 20 cm mellomrom.

Dette er intelligent teknologi; tilførselen av vann via hver

nippel styres av en ventil som påvirkes av fuktigheten

i jorda. Den keramiske pluggen tiltrekker seg fukt fra jorda.

Når jorda tørkes ut trekker ventilen seg sammen, og skaper

mindre press på gummislangen. Fuktig jord gjør at ventilen

utvider seg, og gummislangen klemmes sammen. Drevet

av en av naturens finurlige krefter; kapillærkraft.

 

Det er viktig at utslippspunktet er plassert 7-8 cm fra

regulatoren, for at ikke regulatorene skul bli raskere våt

en jorda rundt.

Regulatoren kan enkelt justeres til et passende nivå med

en hendig skrue på toppen. Planter som trenger svært

fuktig jord kan dermed tilpasses dette, mens planter som

trenger tørr jord kan få akkurat den lille vannmengden de

trenger - alt på samme anlegg! Anlegget gir dermed mulighet

til å detaljregulere vannmengden til hver enkelt plante,

om man vil. Og helt uten bruk av datateknologi!

 

Og som tidligere; karene i første etasje tilføres både

vann og næring med gråvannet, som først filtreres

gjennom denne slamavskilleren.

I gråvannskarene dyrkes et variert utvalg av frukttrær

og ettårige planter - for tiden; nektarin, moreller, druer,

fiken, plommer, artisjokk, tranebær, tomat, agurk og chilli.

Høydeforskjellen gjør at det godt kan være høye planter

nede, uten at disse skygger for verandakassene på

plattingen oppe.

Grønnsaker fra Kjøkkenhagen

Sammen med forberedelsene til stallanlegget fikk vi også anlagt en kjøkkenhage rett nedenfor huset. Den er sørvendt, med en liten bergvegg i bakkant, og en nederkant bygd opp av store steiner. Begge deler fanger og magasinerer solvarme. Lunt er det også, med trær som skjermer mot nordavindstrekk. Årets sommer var første gang vi fikk testet ut med grønnsakhage.

I alt har vi opparbeidet i overkant av 50 kvm, med mulighet for noe utvidelse. Foreløpig har vi delt opp arealet i fem deler på ca 10 kvm. På to av disse hadde vi grønngjødsling i år, ett felt med kålvekster, ett med andre rotvekster, og ett med diverse grønnsaker. Disse feltene vil vi bytte om på hvert år. I tillegg har vi et lite felt ytterst hvor jordskokken vil bli værende en del år. Her hadde vi også sukkererter.

Næringstilgang har bestått av nedbryting av organisk materiale etter at jorda har blitt snudd. Dette er supplert med urin, som vi enkelt tilfører med hageslange direkte fra kummen vi har rett ovenfor i huset. Så har vi også et overløpsrør fra vinterhagen som om sommeren leder det filtrerte gråvannet fra vinterhagen ned til kjøkkenhagen. Men med god vekst i vinterhagen, er inntrykket at mengden vann som går videre ut, er ganske begrenset.  Det kunne imidlertid vært interessant å sett nærmere på dette; hvor mye gråvann går ut i vinterhagen, hvor mye tas opp av plantene, og hvor mye næring er det eventuelt igjen i det vannet som går videre ut.

Merk det svarte røret rett i overkant: Her ledes overløpsvannet fra vinterhagen (gråvannet) ut i kjøkkenhagen.

Hvert dyrkingsfelt på 10 kvm er atskilt med faste gangveier lagd i grov plank fra gammelhuset.

Brokkoli

Knutekål

Flere godbiter fra vinterhagen har vi fått den siste tiden. Artigst er det at disse godsakene er produsert på avløpsvannet vårt! :-)

Tomatene har trivdes godt, men modnet sent. Kanskje vi lot dem vokse for høye?

Agurk har vært særdeles voksevillig, og straks vi har høstet en, spretter nye ut.
Fremdeles kommer det nye agurker, men sesongen er absolutt på det siste.

Maiskolber fikk vi også frem. Til tross for at vi midt på sommeren klippet bort
alle hannblomstene i toppen; det ble så uhorvelig mye pollen i vinterhagen. Av
den grunn kommer vi nok ikke til å prøve mais på nytt.

Overflod i vinterhagen

Oj; når man ser på bilder fra i vår, har det blitt atskillig mer grønn masse i vinterhagen enn det var da. Årets produksjon er ikke særlig planlagt. Noe frø har vi kjøpt, noe småplanter har vi alet opp, noe har vi fått. Så har noe klart seg bra, andre ting mindre bra, og vi har flyttet om og omorganisert. La oss kalle det en prøvesesong. For ikke alt trives like bra i jord som daglig blir vannet. F.eks. prøvde vi vindruer, som straks viste tegn på mistrivsel. Denne ble derfor plassert i ei stor krukke i stedet.

God erfaring har vi med agurk og tomat, som begge begynner å strekke seg over to meters høyde, med friske og vitale planter. Riktignok har de havnet ved siden av hverandre i samme kar, som visstnok ikke er bra. Men enn så lenge trives de tross dette.

Maisen kom etter å ha sturet en stund, og har begynt å sette kolber. Men der har vi høstet en erfaring som gjør at vi nok dropper denne neste år; den setter også pollen. I store mengder! Ulevelig for allergikere og plagsomt for oss andre. Men etter at vi klippet av toppene med hannblomster ble det mye bedre. Så håper vi bare at noe maiskorn på kolbene likevel har rukket å bli pollinert....

Vi har også prøvd å plante to sveiper med frukttrær. Men disse har bare kommet med noen spinkle skudd på grunnstammen, og de podete fruktdelene var nok livløse da vi fikk dem. Det er likevel en målsetting å få på plass noen store, flerårige vekster. Gjennom sesongen vil slike ha størst kapasitet til å ta opp vann, og dermed bidra til å rense avløpet vårt. Vi må jobbe videre med dette. Og har i den sammenheng funnet ut en liten detalj: Ingen grønne planter trives der det er vått, varmt og mørkt - det er alger og sopp som liker slike forhold. Så om vi skal få flerårige vekster til å overvintre i våt jord med temperaturer over pluss, bør vi også ha et minimum av lys vinterstid. Og lys trenger strøm, som vi har minst av når det er som mørkest....

Noen stemningsbilder:

Agurk (til venstre) mot nye høyder.

Mais med avklippede topper (midt i bildet).

Platting med adkomst fra stua er på plass (øverst).

Første agurk fant vi da vi ryddet opp blant alt
det grønne.... 

Forfriskende smakfullt!

Smørdampet artisjokk har vi også fått prøve.

Rensing i jord - men hvordan få gråvannet jevnt fordelt?

Som tidligere forklart skal avløp fra vask, dusj, vaskemaskin etc. renses i beplantet jordbed i vinterhagen - et såkalt rotsoneanlegg. Kassene med jord er på plass. Avløpet er på plass. Men så var det utfordringen med å få dette spredd jevnt utover jorda. Samt å få etablert el slamavskiller i forkant som fjerner grove partikler og en del fett før gråvannet filtreres i jordmassen. Dette har medført en del tenking og noe utprøving. Men nå begynner vi å få på plass noe som ser ut til å fungere:

Espen monterer rør i sene kveldstimer som skal fordele gråvannet i de fire

fiskekarene.

Fra de hvite fordelngsrørene (40 mm diameter) monteres det to tappepunkter

med hjelp av T-rør hvert kar. T-rørene festes til en lekter i bakkant med hjelp

av slangeklemmer. På den måten går det relativt greit å justere vinkelen på

T-rørene. De nærmest avløpet vinkles noe oppover, mens de lengre bort vinkles

tilsvarende lavere slik at omtrent like mye vann renner ut av hvert rør når det

kommer en "skylling".

Fra hvert T-rør ledes vannet ned i drensrør på tvers av fiskekarene.

Drenshullene vender nedover, og rørene har svak helling fra avløpet

(fra venstre kant i bildet). Begge ender av drensrørene er tettet.

Oppe til høyre er laget et "vippekar" av et 110 mm rør. Etter hvert som

dette røret fylles med vann, flyttes tyngdepunktet fremover slik at det til

slutt vipper ned mot røret som tar i mot, og det kommer da 5-6 liter vann

rennende på en gang. Dette er viktig for å få jevnt fordeling av vannet.

Om vanne bare skulle komme sildrende, ville lett mesteparten havnet i

det første karet. 



I forkant av jordbedene er montert en slamavskiller. Hensikten med

denne er å fjerne grove partikler og en del fett som ellers raskt kunne

tettet igjen jorda.

Vi har valgt en løsning som i prinsippet fungerer som et stort kaffefilter.

Filterposen er beregnet til slikt bruk - tilhørende en modell som har rensing

i en stor beholder med lecakuler under filteret. Vi hadde imidlertid ikke 

bruk for denne da vi har våre jordbed. Derfor er filterposen plassert i en

stor murerbøtte. Filterposen må jevnlig rengjøres. Vi eksperimenterer nå

med også å ha noe filtermateriale oppi posen, for å forlenge rengjørings-

intervallene. Høy og miljøstrø er utprøvd. Men det ligger an til at ukentlig

ettersyn er nødvendig. 

Hele reneanlegget sett ovenfra. Fra høyre: avløp - slamavskiller -

vippekar - mottaksrør (grå) - fordelingsrør (hvite) - drensrør (svarte).

De svarte drensrørene vil bli tildekt og skjult med ca 20 cm plantejord.

Også slamavskilleren vil bli innbygd, med avtrekk direkte ut for å lede

ut fuktig luft og forebygge evt. lukt. Med foreløpig later det til at lukt

ikke vil bli noe stort problem. Hele anlegget er konstruert med tanke på

å skape aerobe forhold (altså at luft er tilgjengelig). Det er særlig med om-

danning under anaerobe forhold at vond lukt oppstår.

Av jord er du kommet

Jord kan være så mangt. Vårt gråvann (avløp fra dusj/vask) skal altså renses i et jordfilter. Men hva slags jord bør være her? Vi har hatt flere dialoger med Trond Mæhlum i Bioforsk, som vel er en av de i Norge med best kompetanse på dette. Og vi har fått gode innspill. Samtidig er vår løsning et nybrottsarbeid, hvor vi må regne med litt prøving og feiling.

Vårt mål er å etterligne den naturlige rensing av vann som foregår ute. Vann kommer på overflaten av jorda, og synker nedover mot grunnvannsnivået. På sin vei benytter både planterøtter og mikrober vannet og tar opp ulike næringsstoff underveis. Vi ønsker derfor å legge til rette for god utvikling av rotsystem og et rikt mikroliv. Derfor er lufttilgang i jorda også viktig. Samtidig må vannet oppholde seg en viss tid i jorda og ikke renne for raskt gjennom. Og jorda må absolutt ikke bli for tett, for da vil vannet stige opp på overflaten, og evt. finne andre veier.

Vi har tidligere i høst lagd et sjikt med skjellsand nederst i fiskekarene. Skjellsand er gunstig for rensing av fosfor. Vi kommer også til å lage et kunstig grunnvannsnivå litt opp i karene, for å forlenge oppholdstida for vannet, samt hindre at røtter trenger ned i avløpsrørene.  Nå har vi benyttet noen av mildværsdagene til å hente jord. Utfordringa var å finne rette typen...:


Tove fyller vann i et metallrør stukket ned i en haug med jord
 

Når røret er fylt opp, får man et inntrykk av hvor raskt vannet infiltreres i jorda.

Etter 20 min hadde vannet sunket kun 1 cm. Denne jorda var for tett.

Tove blander skjellsand i jorda, for å bedre både drenering og pH.

Vi landet til slutt på en løsning med blande en moldholdig jord med en skarpere sandjord. Forhåpentlig blir dette bra.

Rotsoneanlegg

Karene i vinterhagen - de som skal rense gråvannet (avløp fra kjøkken/bad utenom toalett) - må fylles opp med filtermasse. Og det er greit å få en del slike ting gjort før vinteren kommer for fullt.

Enkelt forklart skal vårt renseanlegg bestå av fire store plastkar med sand og grus hvor planter skal gro. Avløpsvannet skal slippes ut på overflaten i karene og sige ned gjennom massene. Fordi karene står innendørs - i vinterhagen - er vi anbefalt en slik aerob løsning, med vertikal vandring av vannet, i stedet for et våtmarksfilter hvor vannet går horisontalt, og massene er fullstendig mettet med vann. Planterøtter og mikroliv skal bidra til å rense avløpsvannet. Tilgang på luft vil da gi både bedre og raskere omdanning, samt forbygge ufin lukt.

Vi er anbefalt å ha skjellsand nederst i karene for å binde fosfor. Og vi vil lage en løsning på avløpet som gjør at vann blir stående på et gitt nivå nederst i karet, og dermed skape et kunstig grunnvannsnivå for å gi vannet lengre oppholdstid i karet. Hvor høyt dette "grunnvannsnivået" bør være, må vi teste ut. Heller ikke har vi et klart svar på hvor høyt opp vi bør ha skjellsand, og hva slags jordtype vi bør fylle i resten av karet, eller hva slags planter vi kan ha her. Men det kommer, det kommer... - antagelig etter noen års erfaring.... Et slikt innendørs rotsoneanlegg er nærmest uprøvd i Norge. Så har du mening om dette, tar vi gjerne i mot innspill!

Vi var så heldig å få skjellsand hos Reidun og Johan på Sandberg. Espen og Johan i arbeid.

Førsteklasses skjellsand spas opp i hengeren.

Flott fjære med god skjellsand på Sandberg.

Grus og sand bæres opp til vinterhagen.

Totalt rommer karene 4 kubikkmeter, som må fylles for hånd...

 

Drensrør i bunn, dekkes med singel for god drenering, og deretter et lag skjellsand.



 

Bare rør



Så var det tid for å tenke på vann og avløp. Ikke sånn å forstå at vi ikke har tenkt på det før. Men alle detaljene; hvor skal sluket være, hvor skal vasken stå, skal vi ha tappekran ute?, og hva med vannbåren varme?, osv., osv. Planen er at vi bør prioritere støpearbeider der det skal være betonggulv, slik at dette får tørket godt før vi isolerer og lukker huset. Ergo må alle rørene som skal være nede i disse gulvene på plass først. Ergo; vi måtte få rørleggeren til å komme.

 

Rørlegger Asle, fra rørleggerfirmaet Kjell Horn.

Ansvarlig rørlegger må man jo ha på plass allerede når man søker byggetillatelse. Så den saken var i boks. Men det var alle disse avgjørelsene, Og all informasjonen om avløp, forgreininger, fall, vanntilførsel og rør i rør. Er f.eks. brønnen vår høyere opp enn huset, slik at vi har fall frem til huset? Og hvor skal vannskapet stå? Hæ; vannskap? Vannseng har vi hørt om; det var populært på åttitallet. Men vannskap? Og skal badekaret ha tappekraner på enden av karet, eller på den ene langsiden? Man tror liksom at badekar MÅ ha tappekraner på enden. Men neida; om man skal være to i karet samtidig, er det mye bedre å ha krana på siden, så ikke den ene personen får krana i hodet, kunne rørlegger Asle opplyse oss om. Etterhvert ble det så mye informasjon å ta stilling til at alt bare ble ei røre. Godt da å ha tilgjengelig en person med rør som fagfelt.

I aktivitet for å finne rett høyde på avløpet.

Miljøaspektet ved rør, var vi imidlertid litt forberedt på. At de er fremstilt med petrokjemisk industri er ikke til å unngå. Vi har allerede akseptert at noe plast må inngå i huset. Men plast er ikke bare plast. Plast kan være relativt harmløst på avfallssiden - med mulighet for resirkulering. Og plast kan være farlig miljøavfall - og frembringe noen av de giftigste toksiner verden kjenner, om de brennes. Noen plastrør er av denne typen - de brune; som gir et litt hardere gjenklang når man dunker på dem - er av denne typen. PVC - poly vinyl klorid - ville vi altså unngå. Rett nok har vi to Allykanoer med slik plast. Men likevel ingen grunn til å fylle opp huset med slikt stoff.

Finnes det så alternativer? Jada; PP-rør - poly propylene - er et plaststoff av den mer harmløse typen, som stort sett blir til vann og karbondioksyd når det forbrennes. Og den vil være mulig å resirkulere. Faktisk er det slike rør som brukes til avløp over grunnen i hus - fordi pvc-rørene avgir giftige gasser ved en eventuell brann. Dessuten er de litt mer lydløse, så man ikke like lett blir sjenert av lyder når noen skyller ned i doen i andre etasje. Nå skal ikke vi ha noen do i andre etasje. Vi skal overhodet ikke ha noen do å skylle ned i. Men hvorfor bruker man ikke PP-rør også under bakken? Fordi de er dyrere. Men vi velger likevel PP-rør overalt. Det er uansett ikke så altfor mange meter med rør vi har behov for.

Svarte, "miljøvennlige" PP-rør øverst. Miljøfarlige PVC-rør nederst.

Vanntilførselen besørges imidlertid av noen blå rør. Med rør inni. De skal overhodet ikke skjøtes, men gå ubrutt fra hvert tappepunkt og til det tidsriktige "vannskapet". Teorien er at dersom det blir brudd - f.eks. ved at mor spikrer et bilde opp på veggen, og spikeren går rett i vannrøret - skal vannet strømme ut av det innerste røret og følge det blå ytterrøret tilbake til vannskapet. Der vil man kunne se at det lekker, samt hvilket rør som lekker. Så kan dette skiftes ut ved å tre ut innerrøret og bytte med et nytt. Omtrent som et sikringsskap, altså. I teorien...



Til venstre; rør til varmtvannstank. Bakenfor er rør i baderommet.

Etter en del vurdering fram og tilbake ble det bestemt at vannskapet skulle plasseres i kjelleren, og alle vannrørene ble ledet dit: Plasseringen er sentral i huset, med kort avstand til varmtvannstank, og midtpunkt i forhold til ulike tappepunkt for vann.

Alle rørene ble ledet til planlagt plassering av vannskap i kjelleren.

Det gjelder at rørene kobles riktig, slik at man f.eks. ikke får to rør med kaldtvann til dusjen...

Så kom et annet moment inn; hvordan forebygge lang ventetid på at kaldtvannet i krana skal være kaldt, og varmtvannet skal bli varmt. Det siste punktet sikres ved å legge varmtvannsrørene korteste vei. Kaldtvannsrørene derimot, bør man unngå å legge der det er varmt, f.eks. der det er gulvvarme. For håndvasken på badet valgte vi derfor en løsning hvor varmtvannet ble lagt i badromsgulvet, mens kaldtvannet ble lagt i taket på grønnsakskjelleren, som jo skal være kjølig.

Til venstre; tappepunkt på langsiden av planlagt badekar. Til høyre; håndvask.

Vannrørene kunne vi legge ut selv, så Asle satte bare igjen en bunt. Men det viste seg å være litt lite, så helt ferdig ble vi ikke. Men rørbanene er klarert, så det skal gå raskt å legge de siste strekkene.

Rensing av gråvann

Mørketid har vært en tid for vurdering av detaljer i byggeprosjektet. Vårt renseanlegg for gråvann er en slik detalj.

Gråvann er alt avløp utenom toalett, altså fra kjøkken, dusj/bad, vaskemaskin o.l. Vår plan er å rense dette gjennom et rotsoneanlegg inne i vinterhagen. Et rotosoneanelgg er - kort fortalt - en beplantet filtermasse hvor både filteret i seg selv, men også planterøttene og røttenes næringsopptak skal rense avløpsvannet. Det finnes en norsk standard for slike anlegg. Men det er en standard beregnet på utendørs anlegg. Vår plan har likevel tatt utgangspunkt i denne standarden, med et "basseng" i bunnen av vinterhagen som skal fylles med minst 15 kubikkmeter skjellsand, mettet med avløpsvann, og beplantet med (i stor grad) våtmarksplanter. Utover dette har vi også lagt inn en standard slamavskiller for å skille store partikler ut fra gråvannet før vannet ledes inn i rotsoneanlegget.

Et utendørs rotsoneanlegg utformes som et våtmarksfilter - eller kunsig våtmark om man vil - blant annet fordi det skal kunne ta i mot vann også vinterstid. Vannet ledes inn i filteret nede i jorda og strømmer horisontalt gjennom filtermassene før det ender ut i andre enden, som i en naturlig våtmark. Vannet strømmer da i hovedsak gjennom anaerobe forhold. Det finnes veldig lite erfaring med å plassere et slikt anlegg innendørs. En utfordring man i så fall vil møte på, er at anaerob omdanning kan medføre noe sjenerende lukt - myrlukt, sumplukt eller noe som ligner, er kanskje ikke det man ønsker inne....

Når innlegget skal være innendørs gir det imidlertid litt andre rammebetingelser enn et utendørs anlegg, blant annet ved at overflaten ikke fryser vinterstid. Vi har derfor hatt en dialog med forskningssjef Trond Mæhlum ved Bioforsk for å få testet noen alternative ideer:

I stedet for å lage våtmark kan vi kanskje etterligne den vannrensinga som skjer på all annen jord; vannet kommer ovenfra med regnet, og renner vertikalt ned gjennom jordmassene før det når grunnvannet eller et annet avløp. Om vinteren er det vanskelig å benytte et slkt system til rensing av vann utendørs, fordi overflaten fryser. Men inne i vinterhagen kan vi få det til. Et slikt system gir større valgmuligheter når det gjelder beplantning, fordi det da ikke er begrenset til planter som er tilpasset våtmark. Rensing av vannet vil foregå under aerobe forhold i filtermassene, noe som i følge Mæhlum reduserer faren for sjenerende lukt.

Vi ser for oss et system bygd opp av flere kar på rundt en kubikkmeter hver i bunnen av vinterhagen, fylt med et aktuelt filtermateriale, og beplantet på toppen. Vannet ledes utover overflaten og tappes ut av karene i bunnen. Det kan være aktuelt å lage et kunstig "grunnvannsnivå" i karene ved å lede vannet i rør/slange litt opp igjen etter utløp fra karene. Dette for å gi vannet lengre oppholdstid i filteret. En fordel med kar, fremfor å fylle hele bunnen med samme filtermasse, er at vi lettere kan eksperimentere med ulike filtermasser og beplantning i ulike kar. Videre er det noe enklere å få til, rent byggteknisk, da bunnen i vinterhagen ikke trengs å utformes som et stort vanntett "basseng".

En annen ide vi har er å erstatte den tradisjonelle slamavskilleren - hvor vannet bare står stille slik at slam kan syke til bunns - med en slamavskiller hvor vannet renner vertikalt gjennom torv. Slike slamavskllere finnes i handelen i Sverige, og er ifølge Mæhlum, et prinsipp som er vanligere sørover i Europa. Fordelen med et slikt filter er at luft er tilgjengelig under filtreringa, som også her forebygger lukt forårsaket av anaerobe forhold.

Utfordrende og engasjerende er det uansett å finne fram til en god løsning på å integrere rensing av gråvann i huset. Tiden får vite om vi lykkes. Gode innspill tas imot med takk!

Enn så lenge har vi ikke bilder, eller tegninger som kan illustrere vår vannrensing. I stedet kan vi denne gang presentere bilder av noen skapninger vi før ikke har sett på eiendommen vår:

 

For dem som ikke er lokalkjent; Elg på Vestvågøy er ganske nytt: Det er bare noen få år siden den første kom, og nå er det etablert en hel liten bestand her. Også vår svenske hvite elghund fikk i dag sitt første møte med elgen, selv om han ikke kom med på bildene.