mandag 17. juni 2013

Stålpussa gulv

 
 
25 varme grader i skyggen. Ute er det sol. Vetle og Tord bærer to tonn jordfuktig betong sju høydemeter fra parkeringsplassen. Gulvene i kjøkkenet og badet skal støpes. Badet skal få stålpussa gulv. Torbjørn og Peter fra Interiørsenteret på Leknes har påtatt seg jobben.
 
 







                                                       Redskap.
Jeg liker å bruke god redskap,
velprøvd, villig arbeidsredskap
som lette seg fram til sin form gjennom århundrer
og stanset
på menneskehenders lykkelige JA.

Liker å bruke kroppen min også,
kjenne motstanden, noe virkelig.

(Men kom endelig ikke med denne raslende papirdraken Virkeligheten. Den er bare Ordet blitt til ord, Logos med nylonvinger.)

Det duver en takt gjennom alle ting,
en rytme du lytter deg inn i
med hjertet og fingertuppene.

Og har du først funnet denne solrytmen,
da er det ikke lenger mulig å bli helt ensom.

Hans Børli








Stålpussa betong er tungt håndverk som gir gulvet en helt tett overflate. Rått uttrykk. Som etter hvert skal bo sammen med myk tadelakt. Det blir bra.

onsdag 12. juni 2013

Kraftverk

Forferdelig mye skal planlegges og prosjekteres når man forsøker å skape et sjølforsynt og miljøvennlig kretsløpshus. Og mye kompetanse må innhentes - kompetanse som i tillegg er vanskelig å finne.

Nå har vi endelig funnet fram til en løsning vi mener er fornuftig for vår produksjon av elektrisk kraft. Vi har takket ja til et pakketilbud fra et svensk firma som heter Windforce. Pakken består av en vindmølle som gir 3000 watt ved en vindstyrke på 9 m/s, samt en solcellepakke som gir omtrent samme strømmengde ved klar, solfylt himmel. Et lite inntrykk av hvordan denne vindmølla vil fremstå kan man se på følgende filmsnutt:



Vindmølla er tenkt plassert på en 12 m mast, på liten knaus, slik pila på bildene nedenfor viser.

Tass beskuer huset fra det punkt vindmølla er tenkt plassert.
Knausen ligger omtrent 25 m fra huset - trygg avstand i fall vindmølla skulle finne på  å havarere eller blåse over enden. Knausen er ikke høyeste punkt ved huset. Det høyeste punktet er imidlertid uaktuelt for plassering av vindmølle, både fordi punktet markerer grenseskillet mot naboen, men også fordi vindmølle da ville bli mye mer dominerende i landskapsbildet. En 12 meter mast vil imidlertid medføre at generatoren likevel kommer ca 7 meter over toppen på knausen som huset bygges opp mot, noe som bør være tilstrekkelig i forhold til turbulens.
 
 
 
 Under lyng og torv er det fast berg, som vil gi god forankring og fundamentering for vindmølla.
 


Mellom vindmølla og bolighuset er det bygd en liten sjå hvor batterier og nødvendig teknisk installasjon er tenkt plassert. Denne er halvveis nedgravd i bakken og dekket med torv (til høyre i bildet nedenfor).


Sjåen er ikke stor, men forhåpentlig får vi plass til batterier og elektrisk installasjon. Men batteriene er store, visstnok 2 stk a 450 kg.....

Lading av batterier medfører en teoretisk risiko for produksjon av eksplosiv knallgass. Risikoen er ikke stor med moderne batterier. Men når batteriene er plassert i en luftig sjå - 8-10 meter unna bolighuset - føler vi oss i alle fall helt trygge.

 


Den blå streken på bildene nedenfor viser tenkt plassering av solceller. Vi velger å plassere dem ved siden av huset fordi vi da lettere får en optimal helling i forhold til sola (45-48 grader). Å plassere dem på taket kunne også vært aktuelt, med det heller ikke mer enn 30 grader. Det vil være 12 solceller som hver kan yte 230 watt. Disse er tenkt montert i en flate på ca 3x6,5 meter. Med 45 grader helling vil også snøen lett skli av.




Pris på anlegget - inklusive frakt og montering - kommer på ca. 200 000 kroner, og skal gi oss gratis strøm i tiår fremover. Så får vi håpe at vi dimensjonerer anlegget passende i forhold til vårt framtidige strømforbruk......

onsdag 5. juni 2013

Armering av gulv

Vi har brukt noe tid for å gjøre klart for støping av gulv i de rommene som har gulv på grunn. Dette inkluderer kjøkkenkroken, baderommet, teknisk rom og hele kjelleren. Plast (polyetylen - den "harmløse" typen plast er lagt utover det isolerende laget med glasopor for å hindre fukt å trenge opp fra grunnen. Deretter må armeringsmatter på plass, samt alle rørene for vannbåren varme, der det er aktuelt.

Espen legger ut plast på teknisk rom.
 
Teknisk rom, ferdig med armering og rør for vannbåren varme.

Tove foran kjøkkenkroken.

Kjølerommet sett ovenfra.


Espen legger armering på badet.

Rør for vannbåren varme festes i armeringen.
Detalj fra armering på badet.

Husets midtpunkt

Tove trår forsiktig inn i potetlageret.

Rom for dobøtte og urinkum. Også her med vannvarme.

Stor døråpning for å sikre at vi får inn store tanker....

Kjellerrommet med husets største betonggulv.

Så nå, Torbjørn og Peter, venter vi bare på at dere skal komme og lage flotte gulv til oss! :-)