Ved-skjul-er-ved

Å satse på ved som energikilde handler om logistikk. Om å hogge trær, frakte trær, kappe og klyve trær, tørke ved, lagre ved, og til sist; hente inn og brenne ved, Noe av denne logistikk har vi hatt relativt gode løsninger på. Men den delen som har handlet om tørking og lagring har vært en provisorisk, og lite tilfredsstillende løsning med stabling på paller med takplater til dekke. Det har vært arbeidskrevende å stable veden, og den har ikke holdt seg tørr.

Men nå har vi fått oss vedskjul - et skjul som primært skulle ha følgende egenskaper:
> kunne kaste veden rett inn, uten presis stabling
> kunne tørke veden og lagre den på samme sted
> sentral plassering for å bære ved inn i huset, og for arbeid med kapping og klyving
> være tilstrekkelig stor til minst ett års forbruk av ved (noe som vil si ca. 20 kubikkmeter)

Så har vi ønsket oss noen tilleggsegenskaper, og lagt til noe flere funksjoner som dette byggverket også skulle oppfylle :
> miljøvennlige byggematerialer
> enkel konstruksjon og billige byggematerialer
> integrert rom og uteområde for hold av høns
> skape ekstra le for kjøkkenhagen

Dermed har vi endt opp med følgende byggverk:

Hønserommet er første byggetrinn. På sidene vil det komme rom for skjul av ved..

Bortsett fra asfaltplater og festemidler brukes ikke innkjøpte byggevarer.

Hønserommet fungerer også som avstiver for resten av bygget.

Sidevangene har kommet på plass. Og til sammen danner bygget en fin leskjerm

for kjøkkenhagen som allerede ligge bra i le nedenfor berget.

Sydveggen består av spiler av gran-greiner. Et stort takutstikk skak gi ekstra skjerming

mot regn som kommer drivende inn. I tillegg er veggen skråstilt, slik at vann som

likevel kan komme drivende inn, skal renne ut av veggen, i stedet for på veden under.

Nordsiden har rette vegger. Ikke like mye regn kommer drivende fra denne retningen.

Her er det til sammen 8 rom som er lukket med skråstilte, løse plank som lett kan plukkes 

ned og settes opp. Dette skaper enkle "kasser" som det er lett å hive veden oppi. 

Og det bør gi tilstrekkelig skjerming mot regn som ikke blåser helt vannrett

Ved begynner å komme på plass. Små klosse holder plankene i front på plass.

Dybden i hvert rom er ca. 1,2 meter og gir god luftgjennomgang i veden.

I hvert rom er det plass til ca 2,5 - 3 kubikkmeter ved når det er helt fullt.

Det er meningen at hønene skal kunne gå under skjulet - i tillegg til en inngjerdet

hønsegård. Derfor er det langs hele nordsiden brukt rester av armeringsmatter

som gitter fra gulvnivå og ned i bakken. Hønene vil her lett kunne søke tilflukt,

og samtidig holde vegetasjon nede så det blir luftig under vedskjulet.

Gulvet i vedskjulet er laget av laget av gulvbord vi har tatt vare på fra rivning av

gammelhuset som sto på eiendommen. Det er glipper for lufting også i gulvet. 

Takplatene har vi fått fra en nabo som skulle skifte tak. At de er svarte, bidrar 

til ekstra varme for tørk av veden. Ytterkledning på sidevegger og hønsehus er

sitkagran, hentet fra nærmeste skog. Eller fremtidig ved som henger til tørk...

Hønerommet er ennå ikke ferdig innredet. Men veden begynner å komme på plass. Mest spennende blir det å se i hvilken grad snø kommer til å fyke inn. Uansett er vi sikre på at vi vil klare å holde veden tørrere enn før. Og vi gleder oss til å høste erfaring med byggets alle fire funksjoner:
1: Tørke ved
2: Lagre ved
3: Huse høner
4: Skjerme kjøkkenhage

Farge "blåtind"

Vi holder fast ved at husets kledning ikke skal males. Det skal få lov til å bli grått. Værbitt. Få sjel. Men vel så mye ut fra vår forestilling om at den potensielt forlengede levetiden som maling kan gi, ikke er verdt kostnadende - økonomisk, miljømessig eller arbeidsmessig. Å male er jo dessuten skikkelig pirkarbeid, om man skal gjøre det korrekt. Og i tilleg bruke de få fine sommerdagene til slikt? Ja til grått!!

Likevel skal enkelte detaljer få farge; vinduskarmer, dører, beslag og vindski. En fin nyanse av blågrå som kalles "blåtind". En nyanse himmelen og fjellene her gjerne kler seg i når være er litt overskyet. Og nå er de første vindskiene kommet på plass:



Nymalte vindski

Fargen "blåtind"

Vindski på plass i mønet

Vindskia er laget i 100% kjerneved av furu, og dermed naturlig fullimpregnert.

I løpet av sommeren vil også vinterhagen komme på plass i front.

På-bord og underbord

Litt mer om utvendig kledning: Det er jo stående panel vi har, med bakhon brukt som på-bord (overbord). Da har man bare en mulighet når det gjelder hvlken vei årringene skal være bøyd; nemlig med margen inn mot veggen. Når treverk tørker vil årringer prøve å rette seg ut. Dermed vil disse på-bordene bøye seg med en konveks bue inn mot veggen. For at underbord og påbord skal få best mulig kontaktflate, og føye seg til hver andre, bør underbordene bøye seg med en konveks bue ut fra veggen. Derfor er disse plasser med årringene motsatt av påbordene, slik bildet viser:

Dette er en motsatt plassering av underbord og påbord i forhold til hva som har vært vanlig norm med bruk av vanlig plank, hvor det har vært hevdet at det beste er ut påbordene buler ut, og underbordene buler inn. Men nå er det noen som mener at det også her er best å gjøre motsatt.... Uansett; det viktigste er nok at årringene går motsatt vei på underbord og påbord.

Bordkledningen vår skrur vi fast: Underbord med en skrue i midte på hver tverrgående lekter, og påbord med to skruer på hver tverrgående lekter, noe skråstilt slik at de (optimalt sett) skal treffe mellomrommet mellom underbordene.

Ellers: Siste tida har arbeidet med bordkledning stadig blitt distrahert av besøkende, slik nedenstående bilder og filmsnutter gir et lite innblikk i....:

 

 

Huset kles med lokal skog

Vi har nå kommet i gang med å kle huset med utvendig bordkledning; og mer miljøvennlig kan det neppe bli; Materialet har vi selv hentet ved tynningshogst i et lite skogholt hos nærmeste nabo  - 300 meter unna! Og saget opp til villmakrpanel med eget utstyr. Arbeidet ble påbegynt allerede for et par år siden. Og treslaget er den omdiskuterte sitkagrana. Forøvrig vil bildene tale for seg selv med tilhørende bildetekst:



Tynningshogst av sitkagran gir ikke de store dimensjonene.
Men man kan klare seg med enkelt utsyr.

Stokkene blir sagd opp til plank på stedet, med det enkleste utstyret fra Logosol.
For å si det enkelt; en linjal festes til stokken og fører motorsaga i et rett snitt.
Dette snittet er så utgangspunkt for at saga /ma adapter deler resten av stokken
i passende planker.

Silver og Tove skal bidra i frakt av stokkene.

For utrent hest i vanskelig, våt snø ble ikke lassene store.
Men frakteveien var heller ikke så lang.



Før bruk må barken av. Dette ble gjort etter at bordene var sagd og tørket,
noe som gjorde at barken satt ekstra godt. Brage i aksjon.

 

Barking er nok bedre å utføre når stammene er ferske.

Fordi sagustyret vårt ikke gir mulighet for lange lengder, blir kledninga
delt i to, med en "skjørtekant" midt på veggen.

Bakhon brukes som "påbord" - de ytterste bordene.
Bakhon har ubrutte trefibre, og trekker derfor ikke til seg så mye vann.

 

Planen er å la veggen stå ubehandlet. Den vil da etterhvert få en jevn, grå farge,
og ikke denne vekslingen av brune barkerester og lyst treverk.
Grunnen til at vi dropper maling er - foruten å være miljøvennlig -
en oppfatning om at forlenget levetid ikke veier opp for arbeid og kostnader
til maling. Vi legger istedet vekt på at kledninga skal være lett å skifte ut.
Og den dagen den skiftes, kan vi med god samvittighet bruke kledninga som
brensel...

 

Museband festes på spikerslagene før underbordene festes.

 

Musebanda fuller åpningene mellom underborda slik at mus ikke kan krype
opp bak kledninga. Samtidig beholdes mulighet for god lufting bak kledninga.

 

Avslutningsvis må vi bare få lov å formidle glede over de første strålene
fra sola, som nå har kommet tilbake til oss!

Barking av bakhon

Brage er i sving med å barke bakhon av sitkagran som skal brukes som på-bord i kledning på huset:

Vi har tenkt å gjøre det eksperiment å bruke ubehandlet sitkagran som kledning på huset. Bakhon har den fordel at fibrene på yttersiden ikke er kuttet. Dermed trekker de ikke så mye vann, og egner seg derfor som påbord. Og stort mer lokalt enn egenhendig hentet i skogen hundre meter bortenfor kan det ikke bli.

Grunnen til at vi vil la de stå ubehandlet er rett og slett for å se om det er noe stor poeng å bandle dem. Malerarbeid koster både tid og penger, og gir ikke nødvedigvis like mye igjen for innsatsen. Vi regner jo med å måtte skifte bordkledning litt tidligere når de ikke er behandlet. Men alt i alt er det ikke sikkert vi kommer dårligere ut kostnadsmessig. Og dessuten kan bordkledningen uproblematisk brukes som ved den dagen de må plukkes ned.