tirsdag 27. desember 2016

Lage vindu selv

Hest er av natur et fluktdyr, og trives med å kunne ha oversikt over potensielle farer. Vi ønsket derfor at stallen ikke skulle fremstå som en mørk hule, men har lagt vekt på å få på plass mange vinduer i synshøyde, i tillegg til at takplatene slipper gjennom lys. Vinduene måtte også utformes på en måte som ikke medfører risiko for skade på hesten dersom vinduene skulle bli knust. Ofte løses dette med gitter for vinduene. Vi endte opp med å lage vinduene selv - og brukte uknuselig polykarbonat (vi ville vel kalt det pleksiglass, mens korrekt merkenavn skal være lexan) slik at vi slapp gitter for vinduene.

Polykarbonat har også den fordel at det er lettere enn glass, og at man kan sage og bore i det ved behov. Det er også blant de mer "rene" plasttyper ut fra miljømessige vurderinger. Denne type plast brukes ofte i drivhusplater, og er samme materiale vi har i de lysgjennomskinnelige takplatene i stallen. Vi har konkludert med at de går som et akseptabelt miljøvalg.

Nedenfor følger en trinn for trinn oversikt over selve vinduskonstruksjonen, for dem som har lyst å gjøre noe tilsvarende:

Vegg ferdig kledd og lektret med asfaltplater.
Vinduene ble laget med å legge en 250cm polykarbonatglass utenpå både stav og asfaltplater
slik at en plate ble til fire kvadratiske vinduer.

Første trinn besto i å spikre fast beslag i nederkant av vinduene.

Vegg med vindusbeslag.

Beslaget skal lede vann som renner ned vinduet utenfor kledningen nedenfor.

Polykarbonatplatene er dekket av en beskyttende folie ved levering. Den fjernes før montering.


Tettende limfuge ble påført beslaget før montering av polykarbonatplaten.

Et hull ble boret i øverkant midt på polykarbonatplatene,
med hensikt å kunne feste dem midlertidig med en enkelt skrue.

En skrue gjennom glasset gjør at det henger midlertidig på rett plass.

Lekter til å klemme fast glasset mot staven i veggen er gjort klar. Lekter av malmfuru.


Skruene stikker så vidt gjennom lekteren, og det avsettes merker på riktig plass på glasset.

Der skruene hadde satt av merke i glasset, ble det boret hull med vanlig trebor.

Skruehullene var litt romsligere enn skruen. Dette for å gi rom for litt bevegelse i materialene.

Dernest ble det påført lim/fugemasse mellom glass (polykarbonat) og asfaltplate
for vind- og vannntetting.

Lekter ferdig påskrudd på vinduets sidekant - klemmer glasset (polykarbonat) fast
mot fugemasse, beslag og asfaltplate. Merk avstand mellom enden på lekter og beslaget
for at det ikke skal bli stående fukt.

Polykarbonatglass ferdig montert utenpå beslag og stendere.

Hver bilderute får en bredde på ca 55 cm.

Også i nederkant og overkant av vinduet monteres lektere som klemmer fast glasset.

Lekterne bores fast etter at det er forboret hull i glasset.

Vindu med ferdig beslag og lektere i sider, midt og nederkant.
Merk mellomrom mellom lekter i nederkant og sidelekte
- for å slippe vann ned, og lette opptørking etter regn.
 

I overkant av vinduet er det viktig å få en god tetting mot vann som kan trenge inn
og renne nedover asfaltplatene. tetting gjøres her med vindsperretape.

Tetting i overkant er også gjort med fugemasse.


Her tilpasses fugemassen slik at evt. vann som renner nedover asfaltplatene vil ledes utover
lekter i overkant av vinduet.

Vindu ferdig montert. Polykarbonatplatene skal være så sterke at om du kaster en stein
mot vinduet, så spretter den visstnok tilbake med dobbel hastighet. :-)

Ferdige vindusruter er på ca 55x55 cm.

søndag 25. desember 2016

Grønnsaker fra Kjøkkenhagen

Sammen med forberedelsene til stallanlegget fikk vi også anlagt en kjøkkenhage rett nedenfor huset. Den er sørvendt, med en liten bergvegg i bakkant, og en nederkant bygd opp av store steiner. Begge deler fanger og magasinerer solvarme. Lunt er det også, med trær som skjermer mot nordavindstrekk. Årets sommer var første gang vi fikk testet ut med grønnsakhage.

I alt har vi opparbeidet i overkant av 50 kvm, med mulighet for noe utvidelse. Foreløpig har vi delt opp arealet i fem deler på ca 10 kvm. På to av disse hadde vi grønngjødsling i år, ett felt med kålvekster, ett med andre rotvekster, og ett med diverse grønnsaker. Disse feltene vil vi bytte om på hvert år. I tillegg har vi et lite felt ytterst hvor jordskokken vil bli værende en del år. Her hadde vi også sukkererter.

Næringstilgang har bestått av nedbryting av organisk materiale etter at jorda har blitt snudd. Dette er supplert med urin, som vi enkelt tilfører med hageslange direkte fra kummen vi har rett ovenfor i huset. Så har vi også et overløpsrør fra vinterhagen som om sommeren leder det filtrerte gråvannet fra vinterhagen ned til kjøkkenhagen. Men med god vekst i vinterhagen, er inntrykket at mengden vann som går videre ut, er ganske begrenset.  Det kunne imidlertid vært interessant å sett nærmere på dette; hvor mye gråvann går ut i vinterhagen, hvor mye tas opp av plantene, og hvor mye næring er det eventuelt igjen i det vannet som går videre ut.

Merk det svarte røret rett i overkant: Her ledes overløpsvannet fra vinterhagen (gråvannet) ut i kjøkkenhagen.


Hvert dyrkingsfelt på 10 kvm er atskilt med faste gangveier lagd i grov plank fra gammelhuset.
Brokkoli

Knutekål


Frukt fra vinterhagen

Artig er det når avløpsvannet (gråvannet) blir til moden frukt. Som i fjor, hadde vi også i år agurk og tomat. Men tidlig i sesongen fikk vi også modent et par andre flerårige vekster. Og mer håper vi på til neste år:

Aromatiske vindruer

Deilige, søte nektariner

lørdag 24. desember 2016

Aktivstall

Et par glimt fra stallanlegget som kom opp i løpet av sommeren. Vi har nå to hester gående her, som stort sett får gå fritt ut og inn av stallen. Beitet er tilgjengelig i sesongen, og når det ikke er for bløtt. Ellers går de på ridebanen og området rundt de to stallbygningene. Det har vært et poeng å lage et uteområde som ikke bare er en åpen plass, men at det kan være et poeng å gå rundt bygningene for å sjekke ut hva som finnes på andre siden - en aktivstall. Foreløpig er erfaringene at hestene har latt seg stimulere av dette og bruker området aktivt.


Vi var også spente på om hestene skulle gå såpass godt overens at de ville være inne samtidig, uten at den ene jagde ut den andre. Det gjør de. Men vi har også mulighet til å sette opp skillevegg i stallen og skille dem i hver sin boks. Det har vist seg å være behov for dette ved ruskevær, fordi den ene av de to da blir såpass urolig at de ikke holder seg inne ved slike forhold. Det er heller ikke forsvarlig å lukke de to inne samtidig uten skillevegg, fordi lederhoppa forventer at den andre går unna når hun bestemmer det. Og om begge dørene ikke er åpne, er det vanskelig å komme tilstrekkelig raskt unna vei. Men stort sett får de gå fritt ut og inn.