søndag 25. oktober 2015

Destruktiv atferd

Innen permakultur er det et mål å tilrettelegge systemer slik at hver del av systemet har minst tre funksjoner, og blir selv tilgodesett av tre andre deler. Dette kan også overføres til arbeidsoppgaver; skal man gjøre en jobb, så er det et mål at arbeidet ikke bare har en enkelt hensikt, men helst har tre hensikter. Et eksempel:

Nå i høst har vi revet det gamle huset på eiendommen, som har fungert som en sjå de siste årene. Det var et stort hull i taket, og hele nordveggen var pill rotten. Men andre ord; huset var ikke mye å ta vare på og måtte vekk. Hensikt nr. 1 var altså å fjerne huset. Så har vi jo tenkt å lage en enkel stall for et par hester. I den sammenheng sto huset i veien. Så når Kim Voie kom for å rive huset, har vi samtidig bedt ham klargjøre grunnen for å sett opp stall - mer eller mindre i samme operasjon. Dette var altså hensikt nr. 2. Hensikt nr 3; veggene i huset besto av mer enn 60 mm tykke staver tett i tett - en tidlig form for hus i massivtre. Sammen med bjelkelag og lignende gir dette oss ganske store mengder ubehandlet treverk som blir fin ved. Ergo gjorde vi tre arbeidsoppgaver da vi rev huset; rivning, vedsjauing og klargjøring for stall. Svært effektiv destruktiv atferd, med andre ord.



Mye rivningsmateriale er lettest å sortere bort før huset rives ned.
Her er loftsetasjen strippet for innredning.

Førsteetasjen ble også fullstendig strippet.

Og kjelleren ble tømt og isolasjon i etasjeskilleren fjernet.

Diverse plastfolie sortert som eget avfall

Isolasjon er en egen sortering - såkalt inert avfall - når vi leverer til avfallselskapet.

Diverse andre sorteringer - også ting som kan være "kjekt å ha"....
Neida, vi lover; vi skal ikke bli skrotnisser!

Kim går i gang med å bryte ned huset.

Rivninga går raskt og greit og sorteringa er enkelt når så mye er fjernet fra før-

Til sist brytes grunnmuren ned. Den var uten armeringsjern, og kan dermed
brukes som del av fundamenteringa for stall. 

Her beredes grunne for stallbygning.

Sortert rivningsavfall; Ubehandlet tre, malt tre og metall.

Taktekkingsmateriale til venstre går som restavfall. I front ligger golvbord
som kan egne seg til bruk i en framtidig vedsjå.

Enkelt kuriositeter dukker også frem når man river gamle hus.

mandag 12. oktober 2015

Flere godbiter fra vinterhagen har vi fått den siste tiden. Artigst er det at disse godsakene er produsert på avløpsvannet vårt! :-)

Tomatene har trivdes godt, men modnet sent. Kanskje vi lot dem vokse for høye?

Agurk har vært særdeles voksevillig, og straks vi har høstet en, spretter nye ut.
Fremdeles kommer det nye agurker, men sesongen er absolutt på det siste.

Maiskolber fikk vi også frem. Til tross for at vi midt på sommeren klippet bort
alle hannblomstene i toppen; det ble så uhorvelig mye pollen i vinterhagen. Av
den grunn kommer vi nok ikke til å prøve mais på nytt.

torsdag 20. august 2015

Overflod i vinterhagen

Oj; når man ser på bilder fra i vår, har det blitt atskillig mer grønn masse i vinterhagen enn det var da. Årets produksjon er ikke særlig planlagt. Noe frø har vi kjøpt, noe småplanter har vi alet opp, noe har vi fått. Så har noe klart seg bra, andre ting mindre bra, og vi har flyttet om og omorganisert. La oss kalle det en prøvesesong. For ikke alt trives like bra i jord som daglig blir vannet. F.eks. prøvde vi vindruer, som straks viste tegn på mistrivsel. Denne ble derfor plassert i ei stor krukke i stedet.

God erfaring har vi med agurk og tomat, som begge begynner å strekke seg over to meters høyde, med friske og vitale planter. Riktignok har de havnet ved siden av hverandre i samme kar, som visstnok ikke er bra. Men enn så lenge trives de tross dette.

Maisen kom etter å ha sturet en stund, og har begynt å sette kolber. Men der har vi høstet en erfaring som gjør at vi nok dropper denne neste år; den setter også pollen. I store mengder! Ulevelig for allergikere og plagsomt for oss andre. Men etter at vi klippet av toppene med hannblomster ble det mye bedre. Så håper vi bare at noe maiskorn på kolbene likevel har rukket å bli pollinert....

Vi har også prøvd å plante to sveiper med frukttrær. Men disse har bare kommet med noen spinkle skudd på grunnstammen, og de podete fruktdelene var nok livløse da vi fikk dem. Det er likevel en målsetting å få på plass noen store, flerårige vekster. Gjennom sesongen vil slike ha størst kapasitet til å ta opp vann, og dermed bidra til å rense avløpet vårt. Vi må jobbe videre med dette. Og har i den sammenheng funnet ut en liten detalj: Ingen grønne planter trives der det er vått, varmt og mørkt - det er alger og sopp som liker slike forhold. Så om vi skal få flerårige vekster til å overvintre i våt jord med temperaturer over pluss, bør vi også ha et minimum av lys vinterstid. Og lys trenger strøm, som vi har minst av når det er som mørkest....

Noen stemningsbilder:


Agurk (til venstre) mot nye høyder.

Mais med avklippede topper (midt i bildet).
Platting med adkomst fra stua er på plass (øverst).
Første agurk fant vi da vi ryddet opp blant alt
det grønne.... 

Forfriskende smakfullt!

Smørdampet artisjokk har vi også fått prøve.

onsdag 19. august 2015

Grønn Livslyst

Grønn Livslyst-damene har vært besøk. De skal skrive bok, og ville høre hvorfor i all verden vi har bygd dette huset vårt, og valgt å leve slik vi nå gjør. Takk for inspirerende samtaler og lykke til med bokprosjektet!


Marte Henriksen og Melanie Merz i samtale med Tove.
 Nysgjerrig og vil vite mer om hva disse damene ønsker å få til: Sjekk her og her!

fredag 7. august 2015

Urinering

Ufin tittel på dette innlegget. Og det har vært tidligere blogginnlegg om toalett, avføring og avløp - usj! Men faktum er jo at disse temaene er helt sentral i et økologisk kretsløp. I moderne boende har vi imidlertid innrettet oss sånn at de fleste slipper å tenke på slikt. Ute av syne - ute av sinn.

Uforståelig for mange, har derimot vi innrettet oss slik at vi må ta hånd om avløpene våre selv. Kanskje ikke en gledelig aktivitet. Men det gir nærhet til kretsløpet. Og om vi ikke deltar aktivt så stopper kretsløpet opp. Dette er en av grunnene til at vi kaller huset vårt et kretsløpshus. Og en aktivitet vi da iblant må gjøre, kan gjerne beskrives som "urinering". Kunsten er å gjøre dette på en enkel og effektiv måte.

I rommet under vårt seperasjonstoalett har vi en tank på 1200 liter, som lagrer urin sammen med den lille mengden vann som brukes for å spyle urindelen i toalettet.

"Do-rommet" under toalettet, med dobøtter
og urintank
Det ser ut til at tanken må tømmes to ganger i året, slik vi bruker doen i dag. Vi har enkelt og greit lagt til rette for å gjøre det med hageslange og naturlig fall mot bringebærlandet.

Enkel tilkobling for hageslange i bunnen av tanken.
Hull i veggen for gjennomføring av hageslange.
Urinen i tanken blir grovt anslått blandet 50/50 med vann fra toalettspylinga når toalettet brukes. Fremdeles er dette en ganske sterk gjødsel, som bør blandes ytterligere med vann før spredning. Vi prøvde derfor å koble sammen slange fra vannkran og fra urintanken i et møtepunkt.

Vann fra utekrana kobles til.
Slangen fra utekrana og slangen fra urintanken
ble koblet sammen i et møtepunkt.
 
Noe av utfordringa med denne løsninga var å sørge for at alt vannet gikk nedover til spredeslangen, og at ikke vanntrykket fra krana presset vann opp igjen og inn i urintanken. Derfor ble møtepunktet mellom de to slangene montert 7-8 meter nedenfor veggen, og også et par høydemeter lavere i terrenget. Men vel så viktig var å justere rett trykk fra krana.

En målestav ble plassert i urintanken for å følge
med på nivået.

Ulike posisjoner på utekrana ble testet ut, og
måtte finjusteres for at vann ikke skulle presses
inn i urintanken. Posisjonen på bildet over var
ideell, og ble avfotografert for at vi skal huske
til neste gang.

Fordi vi har elektrisk vannpumpe, kunne vi
finjustere åpninga på vannkranen med å måle
intervallet mellom hver gang pumpa slå seg på.
Dess lengre intervall, dess lavere vanntrykk.
Ovenstående intervall viste seg å være ideelt,
og må huskes til neste gang.....

Selve spredeslangen ble enkelt og greit lagd av en gammel hageslange på rundt ti meter, som ble perforert med en syl for å lage spredehull. Og etter en del prøving og feiling med vanntrykket ble dette en fin løsning hvor vannblandet urin ble greit ble fordelt i bringebærlandet. Vi har gjødslet halve bringebærlandet, og latt den andre halvdelen være. Så gjenstår det bare å se om det har noe effekt på avling.

Små stråler med vann og urin pipler ut av slangen.
Nygjødslet bringebærland i fri utfoldelse!




onsdag 5. august 2015

Blomstring i hagen

Vi skal jo egentlig ikke anlegge så mye hage, i alle fall ikke i betydningen plen og blomster og ting som må stelles. Men noe måttevi ta med oss fra huset vi flyttet fra på Fygle. Og så har Tove en tendens til å få avleggere. Så dermed blir det blomstring i hagen:

Tass og Tove. Blomstene er i bakgrunnen.

onsdag 10. juni 2015

Vedhogst

Livet består av ved! I alle fall har vi vel blitt noe overveldet over hvor mye ved som går med - til matlaging, varmtvann og vannbåren varme. Eller for å si det på en annen måte; vi føler på kroppen hvor mye energi vår livsstil krever.

Men ikke verre enn at vi skal klare med det; erfaringene fra vintermåneden er ca to kubikkmeter hver måned. Og så ser vi nå, at vi bruker mindre om sommeren - selv om vi fremdeles har behov for varm mat, og varmtvann - og litt vannbåren varme. Ut fra dette har vi estimert et årsforbruk kanskje 20 kubikkmeter. Det er mye! Men ved er moro! Altså mye moro:


En god hoggestabbe og en god klyvningsøks - da har man alt man trenger!
 
Og så er det så deilig når vedkapitalen bygger seg opp
- bedre enn penger i banken!

Vedhogst gjør blid - kanskje fordi man får slått fra seg...
 
Vedhogst gjør sterk - fordi det er så forferdelig tungt arbeid...
 

Vedhogst gir tilstedeværelse - fordi presisjon krever konsentrasjon...

Espen sørger for at vedskier og frustrasjoner blåser hver til sitt...

søndag 7. juni 2015

Planter i vinterhagen

Hvilke planter vi skap bruke i karene i vinterhagen, som også skal rense gråvannet vårt, har vi ikke klart for oss. I år vil det være mest eksperimentering. Men vi ser for oss et par flerårige, eksotiske frukttrær og kanskje mais og druer.


Fiskekarene klare for beplantning. I bakgrunnen er vippekaret som
sørger for regelmessig og pulserende tilførsel av vann - gråvann.

De første salatspirene kom opp av jorda allerede i mars.
 
Tove står klar med et kombinert plomme- og aprikostre som skal plantes.

lørdag 23. mai 2015

Til jord skal du bli - med biodo!

Vårt toalettsystem er vi godt fornøyd med. Enkel teknologi som fungerer godt. Nå har også en kompostbinge for fast avføring kommet på plass. Sirkelen begynner dermed å ta form: mat fra jord og fjord inn - blir til gjødsel - som blir til jord. Siden skal vi nok også få i gang litt egenprodusert mat på eiendommen. :-)

Toalettskål i porselen (den til høyre).

Type: seperasjonstoalett. Merke: Wostman


Urindelen i front har vannspyling samt vannlås som også begrenser lukt..

Toalettet er plassert bak det diagonale vinduet. Urinkum og dobøtter i
rommet under. Merk det vinddrevne ventilavtrekket over taket; Det
sørger for undertrykk i rommet under toalettet, og dermed en luftstrøm
som går ned i doen til rommet nedenfor og tar med seg dårlig lukt høyt
opp over taket. På dette viset lukter det mindre på vårt toalett enn det
man vanligvis opplever ved bruk av vannklosett.
 
Urinkum av plast på 1200 liter nederst. Hylle med dobøtter over.
Det svarte røret fører fast avføring ned i bøtter på 75 liter. Det er plass
til 7-8 bøtter, som roterer etter hvert som de blir fulle. Doen brukes også
til matavfall, og hittil har vi måttet skifte bøtte rundt hver 14. dag. Det gjør
at avføringen får et opphold i dette rommet på ca 4 mnd. før den må ut
i komposten. Vi har hittill latt dette rommet være ganske kjølig - rundt 8
grader - men litt kompostering om omdanning har vi likevel fått. Bøttene
er også greie å håndtere og blir ikke så tunge.


Kompostbinge i gjenbruksmaterial med to kamre. Hvert kammer er på
ca en kubikkmeter, og er ment å rekke for et helt år. Praksis vil da bli at
vi fyller det første kammeret frem til neste vår. Da vil den komposten
bli liggende i ro og komposteres ett år mens vi fyller det andre kammeret.
Så om våren - to år fra nå - spres komposten fra det første kammeret på
åkeren, og kammeret er klart til bruk igjen. .

Første tømming av dobøtter er utført. Hunder og andre dyr kan bli
svært interessert.... 
 
Jorbærduken (mypex) som dekker kompostkamrene er til for å skjule
innholdet, og skjerme det mot dyr og fugler. Samtidig kan en kompost
få både for mye og for lite vann i forhold til optimal omdanning.
En vann-gjennomtrengelig duk kan regulere dette på en god måte.