Nå elsker vi også regnvær!

I begynnelsen av oktober fikk vi endelig vår lille mikro-vannkraftverk i gang! Det er en Pelton-turbin fra PowerSpout - et foretak på New Zealand som lager sympatiske små, hendige og stødige mikrokraftverk. De som vil sette seg inn i tekniske finesser kan gå på leverandørens hjemmeside her.

Her vil vi bare kort oppsummere; med vårt bittelille vassdrag får vi bittelitt ekstra strøm (opp mot 100 watt) - og vi er veldig fornøyd etter en måned i drift! Hvordan kan en produksjon på under 100 watt gjøre oss fornøyd? Jo, fordi vi nå er på vei inn i den mørkeste tida. Sola gir snart ikke noe strøm i det hele tatt lenger. Da har vi til nå kun hatt vindmølla som har gitt litt. Men det finnes faktisk dager uten vind - ja, faktisk flere av dem, etter hverandre. Og da har dette bitte lille vannkraftverket gitt oss akkurat nok til å kunne ha på lys, wifi og noen småting likevel. 

Vann har også noen ganske andre kvaliteter enn sol og vind, som vi nå lærer å kjenne. Vind skifter hele tiden. Sola kommer og går - jevnlig gjennom døgnet, men også med skiftende skydekke. Men vannet renner relativt konstant. Når vi får 100 watt fra vanngeneratoren, så kan vi være ganske sikre på at vi vil få over 2kwh det kommende døgnet. Når vi får 2000 watt fra solcellene eller vindgeneratoren, så trenger vi riktignok bare en times produksjon for å oppnå det samme. Men vi kan ikke være sikre på at det blir slik likevel.

Og det beste av alt; Nå fryder vi oss uansett vær! Både knallsol, hustrig vind og våte regnskyll gir oss påfyll av energi. Det gledes!

Jippi! Det kommer nok vann til at generatoren går rundt!

Generatorene fra PowerSpout tilpasses den lokalitet hvor de skal brukes. Vår er tilpasset en vannmengde på 7 l/sek, en fallhøyde på 3,5 m, og en lengde på 60 meter med 120mm rør. Da vil generatoren kunne gi opp mot 100 watt. Hadde vi f.eks. hatt 30 meter fallhøyde i stedet for 3,5 ville vi fått en utgave som kunne levert 1000 watt.

Ei rørgate graves ned i bakken ved siden av vassdraget.

Plattform for plassering av generatoren gjøres klar nede i grøfta, ca 60 meter unna, og 3,5 meter lavere enn planlagt inntak

Oppsamlingsdam for på fylling til rørgata gjøres klar.

Rørgata kommer gradvis på plass.

Fra generatoren går en 30 meter kabel til kontrollenheten som er plassert i samme rom som batteriene. Kablene leder likestrøm på ca 80 v, og må derfor være ganske kraftig for at ikke for mye spennings skal tapes på veien. Kontrollenheten gjør dette om til 48v før strømmen går på batteri eller inverter inn til huset.

Midt på sommeren kommer det så lite vann at man skulle tro dette var bortkastet.... Her et lite minne fra juli, før anlegget var ferdig tilkoblet. Men på den tiden er det likevel så lyst at solcellene gjør vannkraft overflødig. Det er i mørketida vi skal glede oss over regnet.

Når høstregnet kommer blir det straks mer vann. Og når det renner vann ut av overløpsrøret i oppsamlingsdammen er det mer vann enn generatoren tar unna. Inntaket starter med et rørbend som peker nedover. Dermed gjøres vanninntaket under vann, for å forebygge å suge med seg rusk og rask som flyter i overflaten. 

Generatoren får inn vann fra to sider. Når det er nok vann, og begge kranene kan åpnes, får vi ca 100 w.

Lohberger gjør ved til varme

Ved vil bli vår viktigste energikilde. Matlaging vil bli gjort i en moderne vedkomfyr, som også varmer opp vann. Vannet blir så lagret i en akkumulatortank som totalt rommer 750 liter. Ca 200 liter av dette vannet er atskilt i en egen tank - eller rettere et spiralrør, øverst i denne tanken. Her henter vi varmt forbruksvann. Resten av det varme vannet vil sirkulere rundt i rør i gulvene og fordele varmen jevnt omkring i huset.

Nå har det meste av elementene i dette systemet kommet på plass. Det som mangler er å fullføre stålpipa, samt få på armatur alle steder vi skal ha vannuttak. Når det er på plass, kan vi begynne å varme opp huset.

Rørlegger Asle har hånd om tilkoblingene.

Rør for tur. og returvann kobles til vedkomfyren.

Til slutt kan den 400 kg tunge Lohberger-ovnen lirkes på plass.

Keramisk topp for matlaging med rikelig plass. Røykgassene kan ledes ulike
retninger for å lede varmen dit man har behov. Om ønskelig kan hele 80% av
energien gå til å varme opp vann som lagres i akkumulatortanken.



Vår Lohberger er en topp moderne vedkomfyr, og koster vel omtrent ti ganger så mye
som en elektrisk komfyr.... Brennkammeret til venstre tar vedkubber opp mot 40 cm.
Stekeovn til høyre.

Akkumulatortanken er plassert i et eget skap midt i huset. Herfra distribueres
varmt vann for oppvarming av rom i hele huset, samt varmt forbruksvann.
Tanken er på totalt 750 liter og skal fungere som lager av varmeenergi mellom hver
gang vi fyrer i ovnen.



Et fordelingsskap er plassert på badet, med kurser og rør som fordeler
vannbåren varme til de enkelte rom.

Detaljer

Arbeidet innendørs går videre på mange fronter. Vi har blant annet hatt rørlegger og elektriker på besøk siste uka. Nedenfor følger noen glimt:

Denne fikk vi av Hol menighet etter besøket på Skaperverkets Dag.
Og ja; en ting har vi lær i prosessen med å lage annerledeshus:
Det er viktig å beholde trua.....

Dobbeltbryter på murvegg; til lys i spisskammers og over ovn.

Stikkontakt i overkant av kjøkkenbenk.

Lysbryter til utelys og over kjøkken.

Stikkontakt på trevegg i stua.
Vi må tilfredsstille standard krav til antall stikkontakter,
selv om vi har svært begrenset strømmengde.

Stikkontakt på utkikksplassen.

Deilig og fredelig plass for litt avslapning.

Også vann skal via et "sikringsskap" i moderne hus.
Her er kurser for varmt og kaldt til alle kraner i huset.

Og så har vi fått oss bokhylle over verandautgangen.
Må bare lage bokstige, for å nå opp...

 

Kjørevei over kanal = ny dam!

Innenfor permakultur er det et mål at ethvert element i systemet du etablerer skal bli tilgodesett av minst tre andre elementer/funksjoner, og selv tilgodese minst tre elementer eller funksjoner. Vi har i det siste hatt en gravemaskin - med Kim Voie - i arbeid på eiendommen, og testet prinsippet på følgende vis:

Hensikten med gravemaskinen var først og fremst å få rensket opp og lukket den gamle brønnen. For å komme til den, måtte det lages kjørevei over kanalen. En slik overgang hadde vi uansett bruk for. Denne kjøreveien ble plassert og utformet slik at den også fungerte som en demning, og vi fikk dermed vår planlagte dam. Ergo; det ene gravemaskinsoppdraget medførte etablering av tre nye elementer; brønn, dam og kjørevei.

Dammen i seg selv skal - foruten å være en estetisk opplevelse med blankt vannspeil og klukkende bekkelyd - være hjem for ørret, badedam for vannfugl og fungere som fangdam for vårt avløp av gråvann. Altså; tre funksjoner. Gråvannet vil riktignok være ferdig renset når det når dammen. Men likevel utgjør den en ekstra sikring.

Dammens eksistens vil opprettholdes av tilførsel av vann fra kanalen og vårt avløpsvann. Gjengroing skal besørges av andefugler og insektsmylder holdes i sjakk av ørreten. Og sånn kan man fortsette. Spennende!

Men nå; vekk fra tankespinn og over til det konkrete:

Iblant - det vil si om våren - er det mye vann i kanalen. Vi har derfor valgt et 40 cm rør for å ta unna også for vårflommen. Røret er plasser skrått i demninga, med laveste ende i dammen og øverste ende i utløpet. Det er et par grunner til dette; For det første vil ikke inntaket så lett bli tettet av is eller rusk og rask som kommer drivende på vannoverflaten. For det andre har vi en ide om at fisken ikke så lett stikker av i et rør hvor vannet strømmer oppover. Men litt usikker akkurat på dette siste, da....

Røret er plassert med utløpet høyere enn inntaket.

 Kjøreveien ble lagd med pukk for å gi tilstrekkelig bæring for en traktor. Men vann renner jo rett gjennom pukken. Det ble derfor brukt torv og lump som tetting på innsida av dammen.

 

Pukken kommer på plass

 

Torv og lump er lagt på innsiden for tetting.

Det ble lagt et 20 cm rør nederst i kanalen for lettvint å kunne tømme dammen. Planen var å tette denne med en blåse, holdt fast av et tau gjennom røret.

 

Nederste rør er nedtappingsrør, øverst er det ordinære avløpet.

Kjøreveien er klar for å testes!

Dugelig også for en stor traktor! (PS: det er altså ikke vår egen traktor)

 

Blåsa er plassert for å tette nedtappingsrøret.

 

Vannet stiger

Prinsippet med blåse for å tette nedtappingsrøret fungerte fint. Derimot strevde vi med å få demningen tett. Men etter tre runder med mere lump, ser det nå ut til å fungere, og vi har fått en flott dam, som denne filmsnutten illustrerer:

De to steinene i utløpet gir et fint, lite vannfall, men har også som funksjon å hindre utgraving. Så får vi håpe at ørreten kan trives her, og ikke "fosser" av gårde denne veien...

Vi kunne selvfølgelig videreført permakultur-prinsippet med å ha en liten generator i den lille fossen. Og så kunne vi plassert dammen slik at den reflekterte sollyset inn i vinterhagen på huset, og gitt oss mer lys og varme. Da ville dammen gitt ytterligere to funksjoner. Men det får da være måte på...!

Bare rør



Så var det tid for å tenke på vann og avløp. Ikke sånn å forstå at vi ikke har tenkt på det før. Men alle detaljene; hvor skal sluket være, hvor skal vasken stå, skal vi ha tappekran ute?, og hva med vannbåren varme?, osv., osv. Planen er at vi bør prioritere støpearbeider der det skal være betonggulv, slik at dette får tørket godt før vi isolerer og lukker huset. Ergo må alle rørene som skal være nede i disse gulvene på plass først. Ergo; vi måtte få rørleggeren til å komme.

 

Rørlegger Asle, fra rørleggerfirmaet Kjell Horn.

Ansvarlig rørlegger må man jo ha på plass allerede når man søker byggetillatelse. Så den saken var i boks. Men det var alle disse avgjørelsene, Og all informasjonen om avløp, forgreininger, fall, vanntilførsel og rør i rør. Er f.eks. brønnen vår høyere opp enn huset, slik at vi har fall frem til huset? Og hvor skal vannskapet stå? Hæ; vannskap? Vannseng har vi hørt om; det var populært på åttitallet. Men vannskap? Og skal badekaret ha tappekraner på enden av karet, eller på den ene langsiden? Man tror liksom at badekar MÅ ha tappekraner på enden. Men neida; om man skal være to i karet samtidig, er det mye bedre å ha krana på siden, så ikke den ene personen får krana i hodet, kunne rørlegger Asle opplyse oss om. Etterhvert ble det så mye informasjon å ta stilling til at alt bare ble ei røre. Godt da å ha tilgjengelig en person med rør som fagfelt.

I aktivitet for å finne rett høyde på avløpet.

Miljøaspektet ved rør, var vi imidlertid litt forberedt på. At de er fremstilt med petrokjemisk industri er ikke til å unngå. Vi har allerede akseptert at noe plast må inngå i huset. Men plast er ikke bare plast. Plast kan være relativt harmløst på avfallssiden - med mulighet for resirkulering. Og plast kan være farlig miljøavfall - og frembringe noen av de giftigste toksiner verden kjenner, om de brennes. Noen plastrør er av denne typen - de brune; som gir et litt hardere gjenklang når man dunker på dem - er av denne typen. PVC - poly vinyl klorid - ville vi altså unngå. Rett nok har vi to Allykanoer med slik plast. Men likevel ingen grunn til å fylle opp huset med slikt stoff.

Finnes det så alternativer? Jada; PP-rør - poly propylene - er et plaststoff av den mer harmløse typen, som stort sett blir til vann og karbondioksyd når det forbrennes. Og den vil være mulig å resirkulere. Faktisk er det slike rør som brukes til avløp over grunnen i hus - fordi pvc-rørene avgir giftige gasser ved en eventuell brann. Dessuten er de litt mer lydløse, så man ikke like lett blir sjenert av lyder når noen skyller ned i doen i andre etasje. Nå skal ikke vi ha noen do i andre etasje. Vi skal overhodet ikke ha noen do å skylle ned i. Men hvorfor bruker man ikke PP-rør også under bakken? Fordi de er dyrere. Men vi velger likevel PP-rør overalt. Det er uansett ikke så altfor mange meter med rør vi har behov for.

Svarte, "miljøvennlige" PP-rør øverst. Miljøfarlige PVC-rør nederst.

Vanntilførselen besørges imidlertid av noen blå rør. Med rør inni. De skal overhodet ikke skjøtes, men gå ubrutt fra hvert tappepunkt og til det tidsriktige "vannskapet". Teorien er at dersom det blir brudd - f.eks. ved at mor spikrer et bilde opp på veggen, og spikeren går rett i vannrøret - skal vannet strømme ut av det innerste røret og følge det blå ytterrøret tilbake til vannskapet. Der vil man kunne se at det lekker, samt hvilket rør som lekker. Så kan dette skiftes ut ved å tre ut innerrøret og bytte med et nytt. Omtrent som et sikringsskap, altså. I teorien...



Til venstre; rør til varmtvannstank. Bakenfor er rør i baderommet.

Etter en del vurdering fram og tilbake ble det bestemt at vannskapet skulle plasseres i kjelleren, og alle vannrørene ble ledet dit: Plasseringen er sentral i huset, med kort avstand til varmtvannstank, og midtpunkt i forhold til ulike tappepunkt for vann.

Alle rørene ble ledet til planlagt plassering av vannskap i kjelleren.

Det gjelder at rørene kobles riktig, slik at man f.eks. ikke får to rør med kaldtvann til dusjen...

Så kom et annet moment inn; hvordan forebygge lang ventetid på at kaldtvannet i krana skal være kaldt, og varmtvannet skal bli varmt. Det siste punktet sikres ved å legge varmtvannsrørene korteste vei. Kaldtvannsrørene derimot, bør man unngå å legge der det er varmt, f.eks. der det er gulvvarme. For håndvasken på badet valgte vi derfor en løsning hvor varmtvannet ble lagt i badromsgulvet, mens kaldtvannet ble lagt i taket på grønnsakskjelleren, som jo skal være kjølig.

Til venstre; tappepunkt på langsiden av planlagt badekar. Til høyre; håndvask.

Vannrørene kunne vi legge ut selv, så Asle satte bare igjen en bunt. Men det viste seg å være litt lite, så helt ferdig ble vi ikke. Men rørbanene er klarert, så det skal gå raskt å legge de siste strekkene.