Huset kles med lokal skog

Vi har nå kommet i gang med å kle huset med utvendig bordkledning; og mer miljøvennlig kan det neppe bli; Materialet har vi selv hentet ved tynningshogst i et lite skogholt hos nærmeste nabo  - 300 meter unna! Og saget opp til villmakrpanel med eget utstyr. Arbeidet ble påbegynt allerede for et par år siden. Og treslaget er den omdiskuterte sitkagrana. Forøvrig vil bildene tale for seg selv med tilhørende bildetekst:



Tynningshogst av sitkagran gir ikke de store dimensjonene.
Men man kan klare seg med enkelt utsyr.

Stokkene blir sagd opp til plank på stedet, med det enkleste utstyret fra Logosol.
For å si det enkelt; en linjal festes til stokken og fører motorsaga i et rett snitt.
Dette snittet er så utgangspunkt for at saga /ma adapter deler resten av stokken
i passende planker.

Silver og Tove skal bidra i frakt av stokkene.

For utrent hest i vanskelig, våt snø ble ikke lassene store.
Men frakteveien var heller ikke så lang.



Før bruk må barken av. Dette ble gjort etter at bordene var sagd og tørket,
noe som gjorde at barken satt ekstra godt. Brage i aksjon.

 

Barking er nok bedre å utføre når stammene er ferske.

Fordi sagustyret vårt ikke gir mulighet for lange lengder, blir kledninga
delt i to, med en "skjørtekant" midt på veggen.

Bakhon brukes som "påbord" - de ytterste bordene.
Bakhon har ubrutte trefibre, og trekker derfor ikke til seg så mye vann.

 

Planen er å la veggen stå ubehandlet. Den vil da etterhvert få en jevn, grå farge,
og ikke denne vekslingen av brune barkerester og lyst treverk.
Grunnen til at vi dropper maling er - foruten å være miljøvennlig -
en oppfatning om at forlenget levetid ikke veier opp for arbeid og kostnader
til maling. Vi legger istedet vekt på at kledninga skal være lett å skifte ut.
Og den dagen den skiftes, kan vi med god samvittighet bruke kledninga som
brensel...

 

Museband festes på spikerslagene før underbordene festes.

 

Musebanda fuller åpningene mellom underborda slik at mus ikke kan krype
opp bak kledninga. Samtidig beholdes mulighet for god lufting bak kledninga.

 

Avslutningsvis må vi bare få lov å formidle glede over de første strålene
fra sola, som nå har kommet tilbake til oss!

Miljøvennlige dører fra Bovalls

Hva er en miljøvennlig dør? Kan en dør være ikke-miljøvennlig? Det er en kontinuerlig strøm av problemstillinger og ubesvarte spørsmål som dukker opp når man skal prøve å velge miljøvennlige byggevarer. Ytterdører lages ofte i HDF-plater - trefiber blandet med limstoffer av uoversiktlig karakter. De har et isolasjonsmateriale. Og de kan gjerne ha et aluminiumssjikt. Og noen lages til og med i PVC-plast. Kan man ikke bare lage en dør i massivt heltre, og ferdig med det?

Massive heltredører har vi ikke funnet fram til. Men etter å søkt etter miljøvennlige ytterdører på nett, kom vi etterhvert over Bovalls i Sverige. De legger stor vekt på å bruke miljøsertifisert trevirke i sine dører, og velge bort mindre miljøvennlige råvarer. Så der fant vi oss dører med ytterkledning laget av FSC-sertifisert heltre furu, furu kryssfiner på innsiden og FSC-sertifisert mahogny dørterskel. Isolasjon i Jackopor (ekspandert polystyren - tilsvarer Isopor).

Inngang teknisk rom

Har vi gjort et miljøvennlig valg? Furukledninga på dørene kommer fra Nord-Sverige, og kan nesten betraktes som lokalprodusert furu. Men så er det jo transportert til sødra Sverige før dørene på nytt er transportert nordover til Lofoten....

Mahogny er definitivt ikke lokalprodusert. Men bør ikke land sør for ekvator få utvikle en næringsproduksjon og eksportere produkter til oss? Produksjonen er jo miljøsertifisert; FSC-sertifisering er en internasjonal standard for sertifisering av bærekraftig skogbruk (mer om dette her). Dessverre har kontrollordninga blitt sterkt kritisert av miljøorganisasjoner som jobber med regnskogsproblematikk. Men det er den eneste internasjonale standarden og kontrollordninga for skogsdrift som er etablert. Er det ikke viktig å støtte et slikt initiativ?

Miljøsertifisert mahogny dørterskel

Og så var det dette med plast - er det ikke mulig å styre unna? Men dørene har jo en miljøvennlig plasttype som isolasjon. Og hva er egentlig miljøbelastningen i et langsiktig perspektiv når olje hentes opp dypt nede i grunnen, foredles til plast - som kan resirkuleres og brukes til nye plastmaterialer den dagen døra blir avfall?

Slik sett illustrerer dørene godt det komplekse i å gjøre gode miljøvalg; et etisk kompromiss, hvor det endelige valget forhåpentligvis bidrar til en litt mer miljøvennlig utvikling i verden. Og så er vi jo også godt fornøyd med kvaliteten, da!

Inngang hems på baksiden. Nedslipp for ved til høyre.

For mer info, kontakt:

Bovalls
Fabriksgatan 2
456 47 Bovallstrand
Sverige

E-post: info@bovalls.com
http://www.bovalls.com/