mandag 29. april 2019

Vinterens herjinger

Rett nok må man være optimist som fruktdyrker på friland i Lofoten. For bortsett fra havet har vi lite til felles med for eksempel Karibia når det gjelder klima. Men derfor har vi heller ikke prøvd oss på bananer, men derimot noen sorter av eple, plomme og surkirsebær med god herdighet. Vi har etter hvert fått oss 5-10 trær, og alle disse har vi plassert sørvendt med en bergvegg i bakgrunnen. For vi har tenkt at sommeren er minimumsfaktor når det gjelder å få frukt.

Men hvor feil kan man ikke ta! Sommeren er kanskje kort, men ikke så verst lell. Men vinteren - den kan jo virkelig ta knekken på trærne - bokstavelig talt. Det fikk vi til fulle erfare med den ekstreme snøhelga vi hadde her midtvinters. Snøen føyka seg opp, la seg tett omkring trærne, og seg sammen samtidig med at den tok med seg greiner og toppbrekk mens den pakke seg hard og tett. Etter hvert som snøen tinte fikk vi se resultatet. Og som om ikke det var nok: Den tette snøen ble jo en fantastisk beskyttelse for små firbente skapninger. Mildt - beskyttet for vær, vind og skumle skapninger - hadde smågnagerne fri tilgang på deilig fruktbark og kunne kose seg med dette en hyggelig lørdagskveld. For jeg er sikker på at slikt gjør smågnagere på lørdagskvelder. Og det der med "hyggelig" - det var altså sett fra smågnagernes ståsted, og ikke landeieren. I alle fall; resultatet har åpenbart seg:

Lofottreet - alt opp fra frø av epler modnet i Lofoten...

Et som bare er knekt og ikke spist - vi får se om noe overlever.

Surkirsebær - bare en pinne igjen.

Lørdagssnacks!

Falt ikke helt i smak?




Vårt eldste og største epletre er plassert et godt stykke unna
de andre, inntil sydsiden av en kampestein. Det eneste som er urørt.

mandag 22. april 2019

Ved-skjul-er-ved

Å satse på ved som energikilde handler om logistikk. Om å hogge trær, frakte trær, kappe og klyve trær, tørke ved, lagre ved, og til sist; hente inn og brenne ved, Noe av denne logistikk har vi hatt relativt gode løsninger på. Men den delen som har handlet om tørking og lagring har vært en provisorisk, og lite tilfredsstillende løsning med stabling på paller med takplater til dekke. Det har vært arbeidskrevende å stable veden, og den har ikke holdt seg tørr.

Men nå har vi fått oss vedskjul - et skjul som primært skulle ha følgende egenskaper:
> kunne kaste veden rett inn, uten presis stabling
> kunne tørke veden og lagre den på samme sted
> sentral plassering for å bære ved inn i huset, og for arbeid med kapping og klyving
> være tilstrekkelig stor til minst ett års forbruk av ved (noe som vil si ca. 20 kubikkmeter)

Så har vi ønsket oss noen tilleggsegenskaper, og lagt til noe flere funksjoner som dette byggverket også skulle oppfylle :
> miljøvennlige byggematerialer
> enkel konstruksjon og billige byggematerialer
> integrert rom og uteområde for hold av høns
> skape ekstra le for kjøkkenhagen

Dermed har vi endt opp med følgende byggverk:



Hønserommet er første byggetrinn. På sidene vil det komme rom for skjul av ved..


Bortsett fra asfaltplater og festemidler brukes ikke innkjøpte byggevarer.
Hønserommet fungerer også som avstiver for resten av bygget.

Sidevangene har kommet på plass. Og til sammen danner bygget en fin leskjerm
for kjøkkenhagen som allerede ligge bra i le nedenfor berget.

Sydveggen består av spiler av gran-greiner. Et stort takutstikk skak gi ekstra skjerming
mot regn som kommer drivende inn. I tillegg er veggen skråstilt, slik at vann som
likevel kan komme drivende inn, skal renne ut av veggen, i stedet for på veden under.

Nordsiden har rette vegger. Ikke like mye regn kommer drivende fra denne retningen.
Her er det til sammen 8 rom som er lukket med skråstilte, løse plank som lett kan plukkes 
ned og settes opp. Dette skaper enkle "kasser" som det er lett å hive veden oppi. 
Og det bør gi tilstrekkelig skjerming mot regn som ikke blåser helt vannrett

Ved begynner å komme på plass. Små klosse holder plankene i front på plass.
Dybden i hvert rom er ca. 1,2 meter og gir god luftgjennomgang i veden.
I hvert rom er det plass til ca 2,5 - 3 kubikkmeter ved når det er helt fullt.

Det er meningen at hønene skal kunne gå under skjulet - i tillegg til en inngjerdet
hønsegård. Derfor er det langs hele nordsiden brukt rester av armeringsmatter
som gitter fra gulvnivå og ned i bakken. Hønene vil her lett kunne søke tilflukt,
og samtidig holde vegetasjon nede så det blir luftig under vedskjulet.

Gulvet i vedskjulet er laget av laget av gulvbord vi har tatt vare på fra rivning av
gammelhuset som sto på eiendommen. Det er glipper for lufting også i gulvet. 

Takplatene har vi fått fra en nabo som skulle skifte tak. At de er svarte, bidrar 
til ekstra varme for tørk av veden. Ytterkledning på sidevegger og hønsehus er
sitkagran, hentet fra nærmeste skog. Eller fremtidig ved som henger til tørk...

Hønerommet er ennå ikke ferdig innredet. Men veden begynner å komme på plass. Mest spennende blir det å se i hvilken grad snø kommer til å fyke inn. Uansett er vi sikre på at vi vil klare å holde veden tørrere enn før. Og vi gleder oss til å høste erfaring med byggets alle fire funksjoner:
1: Tørke ved
2: Lagre ved
3: Huse høner
4: Skjerme kjøkkenhage

tirsdag 16. april 2019

Vår i vinterhagen

Et årshjul med faste rutiner begynner å etablere seg. Og en fast oppgave har blitt å vaske ned vinterhagen. Dette gjøres helst i februar eller mars en gang. I løpet av sommeren . og særlig høsten - bygger det seg opp mugg og annen smuss på treverk og glassflater inne i vinterhagen. Tilveksten stopper midtvinters. Så ved å ta vårvasken i februar/mars, holder det seg rent lenge. For perioden april til juni er relativt tørr, hvor det ikke kommer ny mugg.
 
 
En blanding av vann og eddik sprayes på vindusglass og rammeverk.
 
Deretter tørkes flatene rene.

Skyllevannet blir fort skittent - noe som føles svært godt;
for da vet man at arbeidet nytter.

Fra begynnelse av april kan vi vente fruktblomstring:

Nektarinblomst er den første som viser seg frem.

Deretter kommer morellene i blomst, kort tid etter.

Som nr 3 - litt etter de to første - setter plommetreet blomst.