Fasadebilder

Nå har vinterhagen kommet opp, og da er i bunn og grunn fasaden ferdig. Detaljene som mangler er rekkverk på inngangspartiet, samt en platting i "solkroken", på motsatt side av inngangspartiet. Dette blir nok ikke prioritert å gjøre ferdig før innflytting.

Til å begynne med sa vi at vi dro "på tomta" når vi skulle holde på med bygging. Nå er det åpenbart at vi må dra til "nyhuset". Da passer det også å oppdatere navnet på bloggen fra "prosjekt Austlia" til "Liv Laga!" :-)

Og siden vi har fått noen spørsmål om oversiktsbilder av huset, passer det nå å presentere hvordan huset ble seende ut etter at det vokste frem fra berget :-):

Kjørevei over kanal = ny dam!

Innenfor permakultur er det et mål at ethvert element i systemet du etablerer skal bli tilgodesett av minst tre andre elementer/funksjoner, og selv tilgodese minst tre elementer eller funksjoner. Vi har i det siste hatt en gravemaskin - med Kim Voie - i arbeid på eiendommen, og testet prinsippet på følgende vis:

Hensikten med gravemaskinen var først og fremst å få rensket opp og lukket den gamle brønnen. For å komme til den, måtte det lages kjørevei over kanalen. En slik overgang hadde vi uansett bruk for. Denne kjøreveien ble plassert og utformet slik at den også fungerte som en demning, og vi fikk dermed vår planlagte dam. Ergo; det ene gravemaskinsoppdraget medførte etablering av tre nye elementer; brønn, dam og kjørevei.

Dammen i seg selv skal - foruten å være en estetisk opplevelse med blankt vannspeil og klukkende bekkelyd - være hjem for ørret, badedam for vannfugl og fungere som fangdam for vårt avløp av gråvann. Altså; tre funksjoner. Gråvannet vil riktignok være ferdig renset når det når dammen. Men likevel utgjør den en ekstra sikring.

Dammens eksistens vil opprettholdes av tilførsel av vann fra kanalen og vårt avløpsvann. Gjengroing skal besørges av andefugler og insektsmylder holdes i sjakk av ørreten. Og sånn kan man fortsette. Spennende!

Men nå; vekk fra tankespinn og over til det konkrete:

Iblant - det vil si om våren - er det mye vann i kanalen. Vi har derfor valgt et 40 cm rør for å ta unna også for vårflommen. Røret er plasser skrått i demninga, med laveste ende i dammen og øverste ende i utløpet. Det er et par grunner til dette; For det første vil ikke inntaket så lett bli tettet av is eller rusk og rask som kommer drivende på vannoverflaten. For det andre har vi en ide om at fisken ikke så lett stikker av i et rør hvor vannet strømmer oppover. Men litt usikker akkurat på dette siste, da....

Røret er plassert med utløpet høyere enn inntaket.

 Kjøreveien ble lagd med pukk for å gi tilstrekkelig bæring for en traktor. Men vann renner jo rett gjennom pukken. Det ble derfor brukt torv og lump som tetting på innsida av dammen.

 

Pukken kommer på plass

 

Torv og lump er lagt på innsiden for tetting.

Det ble lagt et 20 cm rør nederst i kanalen for lettvint å kunne tømme dammen. Planen var å tette denne med en blåse, holdt fast av et tau gjennom røret.

 

Nederste rør er nedtappingsrør, øverst er det ordinære avløpet.

Kjøreveien er klar for å testes!

Dugelig også for en stor traktor! (PS: det er altså ikke vår egen traktor)

 

Blåsa er plassert for å tette nedtappingsrøret.

 

Vannet stiger

Prinsippet med blåse for å tette nedtappingsrøret fungerte fint. Derimot strevde vi med å få demningen tett. Men etter tre runder med mere lump, ser det nå ut til å fungere, og vi har fått en flott dam, som denne filmsnutten illustrerer:

De to steinene i utløpet gir et fint, lite vannfall, men har også som funksjon å hindre utgraving. Så får vi håpe at ørreten kan trives her, og ikke "fosser" av gårde denne veien...

Vi kunne selvfølgelig videreført permakultur-prinsippet med å ha en liten generator i den lille fossen. Og så kunne vi plassert dammen slik at den reflekterte sollyset inn i vinterhagen på huset, og gitt oss mer lys og varme. Da ville dammen gitt ytterligere to funksjoner. Men det får da være måte på...!

En hjelpende hånd

Peter har kommet helt fra Østerrike for å hjelpe oss! Er det ikke fantastisk? Han har valgt å bruke et par måneder på frivillig arbeid på økologiske gårder i Norge, gjennom Woof - world wide opportunities on organic farms. Via, via fikk han også kjennskap til vårt økologiske byggeprosjekt, og lurte på om vi ville ha en hjelpende hånd noen uker. Og så klart ville vi det! Så nå gar arbeidet unna! 

 

Peter bære byggematerialer ut av bilen.

Espen foran relativt nybygd inngangsparti.

Etter hvert skulle det bæres grus.



Mange, mange kilo grus.

Skulle bæres i bøtter, opp, rundt og bak huset.

Og med grus ble fine gangveier til!

Kraftverk

Forferdelig mye skal planlegges og prosjekteres når man forsøker å skape et sjølforsynt og miljøvennlig kretsløpshus. Og mye kompetanse må innhentes - kompetanse som i tillegg er vanskelig å finne.

Nå har vi endelig funnet fram til en løsning vi mener er fornuftig for vår produksjon av elektrisk kraft. Vi har takket ja til et pakketilbud fra et svensk firma som heter Windforce. Pakken består av en vindmølle som gir 3000 watt ved en vindstyrke på 9 m/s, samt en solcellepakke som gir omtrent samme strømmengde ved klar, solfylt himmel. Et lite inntrykk av hvordan denne vindmølla vil fremstå kan man se på følgende filmsnutt:



Vindmølla er tenkt plassert på en 12 m mast, på liten knaus, slik pila på bildene nedenfor viser.


Tass beskuer huset fra det punkt vindmølla er tenkt plassert.

Knausen ligger omtrent 25 m fra huset - trygg avstand i fall vindmølla skulle finne på  å havarere eller blåse over enden. Knausen er ikke høyeste punkt ved huset. Det høyeste punktet er imidlertid uaktuelt for plassering av vindmølle, både fordi punktet markerer grenseskillet mot naboen, men også fordi vindmølle da ville bli mye mer dominerende i landskapsbildet. En 12 meter mast vil imidlertid medføre at generatoren likevel kommer ca 7 meter over toppen på knausen som huset bygges opp mot, noe som bør være tilstrekkelig i forhold til turbulens.

 

 

 

 Under lyng og torv er det fast berg, som vil gi god forankring og fundamentering for vindmølla.

 



Mellom vindmølla og bolighuset er det bygd en liten sjå hvor batterier og nødvendig teknisk installasjon er tenkt plassert. Denne er halvveis nedgravd i bakken og dekket med torv (til høyre i bildet nedenfor).

Sjåen er ikke stor, men forhåpentlig får vi plass til batterier og elektrisk installasjon. Men batteriene er store, visstnok 2 stk a 450 kg.....

Lading av batterier medfører en teoretisk risiko for produksjon av eksplosiv knallgass. Risikoen er ikke stor med moderne batterier. Men når batteriene er plassert i en luftig sjå - 8-10 meter unna bolighuset - føler vi oss i alle fall helt trygge.


 


Den blå streken på bildene nedenfor viser tenkt plassering av solceller. Vi velger å plassere dem ved siden av huset fordi vi da lettere får en optimal helling i forhold til sola (45-48 grader). Å plassere dem på taket kunne også vært aktuelt, med det heller ikke mer enn 30 grader. Det vil være 12 solceller som hver kan yte 230 watt. Disse er tenkt montert i en flate på ca 3x6,5 meter. Med 45 grader helling vil også snøen lett skli av.

Pris på anlegget - inklusive frakt og montering - kommer på ca. 200 000 kroner, og skal gi oss gratis strøm i tiår fremover. Så får vi håpe at vi dimensjonerer anlegget passende i forhold til vårt framtidige strømforbruk......

Endelig i gang!

Kim Voie (Voie grunnarbeid as) har vært og gravd på tomta i går og i dag. Endelig er vi i gang! Løsmasser er skrapt vegg, og vi ser tydeligere hvor berget står igjen. Det viser seg - heldigvis - at tomta fremstår omtrent som vi har sett for oss i planlegging av huset. Huset er jo svært tilpasset formasjoner på tomta, så vi har vært spente på dette. Noen justeringer av huset, må vi nok likevel regne med. Men det er vi forberedt på.

Stein og pukk er begynt å komme på plass som fundament, og vi regner med at i løpet av uka er tomta klar til å begynne å bygge. Vi endte også opp med å anlegge en liten veistump opp mot huset for å kunne frakte masser - og senere materialer. Denne er tenkt fjernet når huset står ferdig.

Vi har ellers også supplert med noen flere opplysninger under knappen "materialbruk".

Planleggingsprosessen

Å planlegge hus som skal tilpasses terrenget i en naturtomt er ikke bare bare. Ideen vår var at huset skulle legges helt inntil knausen, slik at terrenget utgjorde bakveggen. Slik var utgangspunktet på eiendommen:

Det første vi så måtte gjøre var å fjerne vegetasjon, for å se hvordan terrenget og grunnen under faktisk var:

Så begynte vi å fabulere og tegne. Våre skisser tok vi med til Håkon Bø i arkitektfirmaet Helt Grønn A/S, i Bodø. Og etter noen runder fram og tilbake endte vi opp med et spennende hus. Tegningene av dette finnes under egen knapp øverst på bloggen.

Disse tegningene ble sendt inn med søknad om byggetillatelse i januar 2011. Men etter kort stund begynte vi å tenke; trenger vi virkelig så mange rom? Ikke at det var så stort hus. Men ungene hadde begynt å flytte ut. Og i tråd med vår økologiske grunntanke - og økonomi - hadde vi ikke lyst å bygge større enn nødvendig. Jo mer vi tenkte over dette, dess større ble tvilen. Vi endte dermed opp med å stoppe søknadsprossen. Nytt hus måtte tegnes fra grunnen av. Denne gang med det perspektivet at vi ikke skulle lage huset større enn absolutt nødvendig, og med en enklere konstruksjon. Også disse tegningene finnes under knappen "tegninger". Og dette er nå utgangspunktet for huset vi bygger. Så får vi sette opp et enkelt anneks i tillegg for å kunne ta i mot ungene og andre besøkende.