tirsdag 27. desember 2016

Lage vindu selv

Hest er av natur et fluktdyr, og trives med å kunne ha oversikt over potensielle farer. Vi ønsket derfor at stallen ikke skulle fremstå som en mørk hule, men har lagt vekt på å få på plass mange vinduer i synshøyde, i tillegg til at takplatene slipper gjennom lys. Vinduene måtte også utformes på en måte som ikke medfører risiko for skade på hesten dersom vinduene skulle bli knust. Ofte løses dette med gitter for vinduene. Vi endte opp med å lage vinduene selv - og brukte uknuselig polykarbonat (vi ville vel kalt det pleksiglass, mens korrekt merkenavn skal være lexan) slik at vi slapp gitter for vinduene.

Polykarbonat har også den fordel at det er lettere enn glass, og at man kan sage og bore i det ved behov. Det er også blant de mer "rene" plasttyper ut fra miljømessige vurderinger. Denne type plast brukes ofte i drivhusplater, og er samme materiale vi har i de lysgjennomskinnelige takplatene i stallen. Vi har konkludert med at de går som et akseptabelt miljøvalg.

Nedenfor følger en trinn for trinn oversikt over selve vinduskonstruksjonen, for dem som har lyst å gjøre noe tilsvarende:

Vegg ferdig kledd og lektret med asfaltplater.
Vinduene ble laget med å legge en 250cm polykarbonatglass utenpå både stav og asfaltplater
slik at en plate ble til fire kvadratiske vinduer.

Første trinn besto i å spikre fast beslag i nederkant av vinduene.

Vegg med vindusbeslag.

Beslaget skal lede vann som renner ned vinduet utenfor kledningen nedenfor.

Polykarbonatplatene er dekket av en beskyttende folie ved levering. Den fjernes før montering.


Tettende limfuge ble påført beslaget før montering av polykarbonatplaten.

Et hull ble boret i øverkant midt på polykarbonatplatene,
med hensikt å kunne feste dem midlertidig med en enkelt skrue.

En skrue gjennom glasset gjør at det henger midlertidig på rett plass.

Lekter til å klemme fast glasset mot staven i veggen er gjort klar. Lekter av malmfuru.


Skruene stikker så vidt gjennom lekteren, og det avsettes merker på riktig plass på glasset.

Der skruene hadde satt av merke i glasset, ble det boret hull med vanlig trebor.

Skruehullene var litt romsligere enn skruen. Dette for å gi rom for litt bevegelse i materialene.

Dernest ble det påført lim/fugemasse mellom glass (polykarbonat) og asfaltplate
for vind- og vannntetting.

Lekter ferdig påskrudd på vinduets sidekant - klemmer glasset (polykarbonat) fast
mot fugemasse, beslag og asfaltplate. Merk avstand mellom enden på lekter og beslaget
for at det ikke skal bli stående fukt.

Polykarbonatglass ferdig montert utenpå beslag og stendere.

Hver bilderute får en bredde på ca 55 cm.

Også i nederkant og overkant av vinduet monteres lektere som klemmer fast glasset.

Lekterne bores fast etter at det er forboret hull i glasset.

Vindu med ferdig beslag og lektere i sider, midt og nederkant.
Merk mellomrom mellom lekter i nederkant og sidelekte
- for å slippe vann ned, og lette opptørking etter regn.
 

I overkant av vinduet er det viktig å få en god tetting mot vann som kan trenge inn
og renne nedover asfaltplatene. tetting gjøres her med vindsperretape.

Tetting i overkant er også gjort med fugemasse.


Her tilpasses fugemassen slik at evt. vann som renner nedover asfaltplatene vil ledes utover
lekter i overkant av vinduet.

Vindu ferdig montert. Polykarbonatplatene skal være så sterke at om du kaster en stein
mot vinduet, så spretter den visstnok tilbake med dobbel hastighet. :-)

Ferdige vindusruter er på ca 55x55 cm.

søndag 25. desember 2016

Grønnsaker fra Kjøkkenhagen

Sammen med forberedelsene til stallanlegget fikk vi også anlagt en kjøkkenhage rett nedenfor huset. Den er sørvendt, med en liten bergvegg i bakkant, og en nederkant bygd opp av store steiner. Begge deler fanger og magasinerer solvarme. Lunt er det også, med trær som skjermer mot nordavindstrekk. Årets sommer var første gang vi fikk testet ut med grønnsakhage.

I alt har vi opparbeidet i overkant av 50 kvm, med mulighet for noe utvidelse. Foreløpig har vi delt opp arealet i fem deler på ca 10 kvm. På to av disse hadde vi grønngjødsling i år, ett felt med kålvekster, ett med andre rotvekster, og ett med diverse grønnsaker. Disse feltene vil vi bytte om på hvert år. I tillegg har vi et lite felt ytterst hvor jordskokken vil bli værende en del år. Her hadde vi også sukkererter.

Næringstilgang har bestått av nedbryting av organisk materiale etter at jorda har blitt snudd. Dette er supplert med urin, som vi enkelt tilfører med hageslange direkte fra kummen vi har rett ovenfor i huset. Så har vi også et overløpsrør fra vinterhagen som om sommeren leder det filtrerte gråvannet fra vinterhagen ned til kjøkkenhagen. Men med god vekst i vinterhagen, er inntrykket at mengden vann som går videre ut, er ganske begrenset.  Det kunne imidlertid vært interessant å sett nærmere på dette; hvor mye gråvann går ut i vinterhagen, hvor mye tas opp av plantene, og hvor mye næring er det eventuelt igjen i det vannet som går videre ut.

Merk det svarte røret rett i overkant: Her ledes overløpsvannet fra vinterhagen (gråvannet) ut i kjøkkenhagen.


Hvert dyrkingsfelt på 10 kvm er atskilt med faste gangveier lagd i grov plank fra gammelhuset.
Brokkoli

Knutekål


Frukt fra vinterhagen

Artig er det når avløpsvannet (gråvannet) blir til moden frukt. Som i fjor, hadde vi også i år agurk og tomat. Men tidlig i sesongen fikk vi også modent et par andre flerårige vekster. Og mer håper vi på til neste år:

Aromatiske vindruer

Deilige, søte nektariner

lørdag 24. desember 2016

Aktivstall

Et par glimt fra stallanlegget som kom opp i løpet av sommeren. Vi har nå to hester gående her, som stort sett får gå fritt ut og inn av stallen. Beitet er tilgjengelig i sesongen, og når det ikke er for bløtt. Ellers går de på ridebanen og området rundt de to stallbygningene. Det har vært et poeng å lage et uteområde som ikke bare er en åpen plass, men at det kan være et poeng å gå rundt bygningene for å sjekke ut hva som finnes på andre siden - en aktivstall. Foreløpig er erfaringene at hestene har latt seg stimulere av dette og bruker området aktivt.


Vi var også spente på om hestene skulle gå såpass godt overens at de ville være inne samtidig, uten at den ene jagde ut den andre. Det gjør de. Men vi har også mulighet til å sette opp skillevegg i stallen og skille dem i hver sin boks. Det har vist seg å være behov for dette ved ruskevær, fordi den ene av de to da blir såpass urolig at de ikke holder seg inne ved slike forhold. Det er heller ikke forsvarlig å lukke de to inne samtidig uten skillevegg, fordi lederhoppa forventer at den andre går unna når hun bestemmer det. Og om begge dørene ikke er åpne, er det vanskelig å komme tilstrekkelig raskt unna vei. Men stort sett får de gå fritt ut og inn.


fredag 4. november 2016

Sein høst

Da er siste del av avlinga fra grønnsakshagen kommet i hus. Vi har ventet i det lengste for at lageret i kjelleren skal bli tilstrekkelig kjølig. Men litt merkelig er det å høste så sent som 2. november...

Kålrot, gulrot, pastinakk, rødbet og litt løk. Agurken er fra vinterhagen.
 

lørdag 8. oktober 2016

Potetavling 2016

Oopp mot 300 kg på 100 kvadrameter potetåker er vi godt fornøyd med. Da har vi noe å dele med naboene også. :-)


Rød Gullauge, Mandel og Gul Gullauge høstet i dag.
Tidligpoteten Aksel har vi spist for lenge siden,
med unntak av noen settepooteter til neste år.

fredag 16. september 2016

Ladbar bil

Da har vi fått oss ny bil - mer i tråd med boligens ånd. Nei; det er ikke en elbil, men en ladbar hybrid. Kan kjør inntil 20 km på kun elektrisitet. Og bruker utenom dette under halvparten så mye drivstoff som vår gamle Corolla. Men prisen vi må betale er 4 ganger mer enn vi noen gang har brukt på bil....

Toyota Prius Plug.In, 2012-modell
Så hva er hensikten? Først og fremst fordi vår gamle Corolla er moden for skrap. Vi hadde håpet vi skulle holde henne gående et par år til, og at vi da kanskje kunne få oss en el-bil med god rekkevidde. For vi vil gjerne ha en 100% elbil. Og vi har vurdert det også nå. Men avstanden mellom ladestasjonene nordpå er fremdeles så stor at dagens utvalg av elbiler med normalt prisnivå (altså utenom Tesla) ikke vil fungere særlig godt på Espens arbeidsreiser. Derfor ble en hybrid vårt kompromiss. Og den måtte være ladbar. Å kunne  lade strøm på bilen gir oss større fleksibilitet til å utnytte egen strømproduksjon. For innimellom får vi mer strøm enn husholdet forbruker, og mer enn batteriet kan lagre. Da er det godt å kunne kjøre litt vind- eller solenergi inn i bilen, og kjøre en tur frem og tilbake til Leknes med god miljøsamvittighet - helt uten at det koster oss en krone. :-)

Så får vi se hvor erfaringene og fremtiden bringer oss. For at vi er på vei bort fra fossiltilstanden, er i alle fall sikkert.

søndag 10. april 2016

Lager stalltun

Da er arbeidet med å bygge et stalltun på eiendommen godt i gang. Materialer er hogd og saget opp i naboens lille plantefelt (altså; vi har spurt om lov...). Og første bygning - salrommet - er under oppføring. Det blir i alt tre bygninger i et lite tun, som hestene kan gå mellom: Et salrom og to stallrom med plass til to romslige bokser i hver. I første omgang vil vi kun ha to - tre hester, og det ene stallrommet skal fungere som lagerplass for halm og høy. Meningen er at hestene skal kunne gå fritt ut og inn, med ridebanen som utvidet luftegård utenom beitesesongen.

Det blir ikke heilt utedrift, men hestene skal få gå mye ute. Viktig at hestene får bo slik at de trives. Uteområdet er planlagt slik at vi tror det vil stimulere til bevegelse. Mulighet til å gå rundt bygningene og ut på den grusete ridebanen. Ca 1 mål gruset uteområde til den våte årstida, og ytterligere 12 mål til resten av året unntatt beitesesongen. Vi har også planlagt flere foringssteder ute - hvor vi vil fore med høy. Vi tror det vil stimulere den naturlige "gå og beite" adferden. Inne i stallene strør vi med halm - delvis fordi Tove er blitt allergisk mot kutterspon, og delvis fordi vi har erfart at halm er genialt til kompostering av møkka. (Har lest forskning om at hester ligger mer i halmbedd enn annet strø. jfr. www.slu.se) .Et tykt lag torv nederst i boksene, og et enda tykkere lag halm oppå. (Ca 40 cm) 
 
Det å skaffe seg hest er et stort ansvar. Det er mange meininger om hva som er rett og best, og det er sikkert flere kombinasjoner av løsninger som er riktig. Vi vil tilby hestene denne løsningen - og så får vi lytte til hva de sier om det når de flytter inn, og eventuelt gjøre endringer.



Stokk blir til plank. Foto; Ola Røe.

Villmarkspanel sages opp. Foto Ola Røe.

Første skår. Foto Ola Røe.

Stokken er snudd, første skår på andre siden. Foto Ola Røe.

Sagbruket - Logosol - oppmontert på hogstplassen.

2" bord sages opp til lektere.

Snekring er i gang.

Reist med egenprodusert virke. 

Ridebanen i bakgrunnen.

Salrom, med murvegg i bakkant med tanke på å montere vedovn.

Snekkern.

Vindtetting og lektring.

Blomstring i vinterhagen


En fordel med vinterhage er jo tidlig vår. Dermed kan frukttrær komme tidlig i gang. Men hva med insektene? De som er så viktige for pollinering, for at det skal bli frukt? I disse bie-død tider finnes det folk som har forsøkt å beregne verdien av det arbeidet biene gjør med pollinering over hele kloden. Her hos oss tester Tove dette ut i praksis: Med en liten vattpinne leker hun honningbie og besøker blomst etter blomst. Godt at vi bare har ett frukttre som blomster nå....


Nektarinblomster

De første kom allerede for 14 dager siden.

lørdag 13. februar 2016

Ett år med egen energi

Så har vi bodd her i et drøyt år, fyrt med sjølhogd ved og hentet strøm fra sol og vind. Hva har vi erfart?

MASSE VED
Vi ser at det går ca. 20 kubikkmeter ved per år. Forbruket er litt lavere på sommeren enn på vinteren, men overraskende jevnt likevel. Det er kanskje rimelig, fordi mengde varmtvann og matlaging er noenlunde likt gjennom året. Viktig er det likevel å ha vedkubber i ulik størrelse. Når man lager mat med ved, trenger man en del små kubber for rask endring av temperatur i ovnen. Og så gjerne legge i noen større kubber for oppvarming av vann.

På bildet her er en stabel på omtrent 2 kubikkmeter ved. Vårt årlige forbruk tilsvarer 10 slike.

MORGENRITUALE
Det første som skjer om morgenen er at Espen spretter opp og fyrer i ovnen. Kaffelaging kommer vanskelig under en halv time når man skal begynne med å fyre. Tungvint? Neida! Dette morgenritualet kan kombineres andre ting, mens man venter på at vannet koker opp. Ta en dusj, vaske opp eller koste snø av solcellene før en ny dag skinner. Svært effektiv anvendelse av tiden! Og innimellom kommer også så solfylte sommerdager at vi kan hoppe over hele ritualet, og bruke vannkokeren.

MTE STRØM OG LITE STRØM
I alle fall: Vi har ført journal over forbruket. Tall fra strømmåleren i sikringsboksen viser følgende:
  • Januar 47 kwh
  • Februar 118 kwh
  • Mars 164 kwh
  • April 106 kwh
  • Mai 225 kwh
  • Juni 242 kwh
  • Juli 193 kwh
  • August 261 kwh
  • September 135 kwh
  • Oktober 104 kwh
  • November 7 kwh
  • Desember 56 kwh
Vi har altså brukt under 1700 kwh i 2015. Det er svært lite. Og for lite for vår egen smak. Tallene viser en tydelig sesongvariasjon. Lyse sommermåneder med 200 kwh - da har vi flere dager mer enn nok strøm. det samme har vært situasjonen på enkelte svært vindfulle dager. For ikke bare å sløse bort strøm på slike dager fant vi på noe lurt: vi setter en elektrisk varmekolbe inn i vanntanken:

Varmekolbe montert rett i underkant av det øverste termometeret i tanken.
Eller rettere; vi fikk rørleggeren til å gjøre det. Kolben kan yte 2000 watt, å slås på manuelt med en bryter hvor vi kan velge mellom 500, 1000 og 2000 watt. i tillegg har vi fått en egen tidsbryter for strømtilførselen til denne, så vi kan styre svært nøyaktig når - og hvor mye - strøm vi vil skal lagres som varme. Løsningen kan absolutt anbefales!

Bryter for varmekolbe i akkumulatortank.
En tanke med vårt kretsløpshus har vært at vi må lære å føye oss etter naturens skiftninger. Så ja; vi har lært å spare på strømmen. Lamper skrus av, klesvask utsettes til dager med mer strøm, og vi har montert tidsbryter på ting som internettruteren. Og vi har kvittet oss med vår største strømsluker - vaskemaskinen! Ja, altså vi vasker ikke klær for hånd - i alle fall ikke i særlig utstrekning. Men vi har kvittet oss med den gamle, og anskaffet en ny vaskemaskin som ikke trenger å bruke strøm for å varme opp vannet.

Vår splitter nye, veldig dyre vaskemaskin - en toppmodell fra Miele.
Hvordan det går an at en vaskemaskin ikke varmer vann?; Den er koblet både til varmt og kaldtvannet på krana.

Tilkoblinger fra både varmt- og kaldtvann til vaskemaskinen.

På dette viset henter maskinen varmt og kaldt vann direkte fra kranene og blander til den temperaturen vaskeprogrammet tilsier. Og siden varmtvannet vårt er varmet opp med ved, trenger vi ikke lenger strøm til dette. En liten detalj; vi må bare huske å tappe nok vann ut av varmtvannskrana til at varmt vann står klart når vaskemaskina starter opp. Ellers vil det bare være temperert vann maskina henter fra varmtvannskrana.

VANNKRAFTVERK
Men selv med slike tiltak har mørketida vært ekstra mørk denne vinteren. Det er rett og slett for lite vind til at vindmølla leverer nok - for mange dager på rad med stille vær. Dessuten har vi slitt med at vindmølla utover høsten har fått redusert effekt. Men før vi kommer til det må vi vise frem vår neste ide:



Vi har målt vannføring i bekken/kanalen vi har over tomta vår. Og frem til nyttår, samt noen mildværsperioder seinere, har vi hatt tilstrekkelig vannføring til at et slikt vannkraftverk kan produsere. Vi har dessverre ikke mye fall. Men vi får til 3,5 meter høydeforskjell, og kan da hente ut opp mot 100 watt med denne. Det er ikke mye. Men i motsetning til vind og sol, er vannkraften mye mer stabil. 100 watt gir mer enn 2 kwh i døgnet. Og om vi hadde hatt supplering med 50 kwh per måned fra vannkraft denne høsten, ville vi begynt å bli fornøyd. Dette vannkraftverket kan fås gjennom norsk forhandler. Ellers er det mye info å hente her.

Å LÆRE AV VÅRE FEIL
Batteri. Et hellig begrep når man skal bo offgrid (som er det nyttnorske ordet for vår levemåte). Batteri. Det skal man ta på alvor. Batteri, Skal pleies som skjøre roser. Ok; helt grønne er vi ikke på dette området. Vi er gamle nok til å huske at bilbatteriene i sin tid måtte etterses, og kanskje etterfylles med vann. Vår batteripakke - som består av to digre truckbatterier på 600 Ah, har fått etterfylling av vann regelmessig. Vi har også passet på at de har fått stått tilnærmet forstfritt - i alle fall har de ikke frosset. Men vi har brukt strøm inntil inverteren selv stenger strømmen fordi batterispenningen har blitt for lav. Og straks ny elektrisitet har strømmet på, har vi brukt av denne uten tanke på at batteriet også har behov for å komme på topp innimellom. Dessuten har det vært lengre perioder med svært utladet batteri - som blir ennå mer utladet fordi inverteren trekker litt strøm selv om den stenger strømmen til huset. Summa summarum; batteriet har nok fått en knekk som det kanskje ikke kommer over. Vi fant ut at en av battericellene var helt død. Denne har vi derfor skiftet. Og så har vi prøvd å fullade batteriet flere ganger med aggregat. Men vi får ikke spenningen høyere enn 52 v likevel (vi burde fått opp mot 56-57 v i et batteri som skal kunne yte 48 v).  Batteriet har dermed mindre kapasitet for lagring enn det burde ha. Men vi har målt, og funnet at det klarer å lagre opp mot 11 kwh før det er tomt. Og siden det er dyrt å skifte, bruker vi det fremdeles.

Batteribanken (til venstre) har fått skikkelig tyn

Så viser det seg også at vindmølle ikke lenger leverer like mye strøm som vi har erfart tidligere. For vi har jo etter hvert utviklet et skjønn; sånn vind gir så mye strøm. Og kommer den fra den retningen, kan vi regne med at det gir en litt annen mengde. Men utover i oktober stemte ikke lenger vårt skjønn med tallene på kontrollapparatet. Vi fikk mindre strøm. Og propellen gikk ikke lenger like fort rundt. Eller lagde samme lyd som før, når det var såpass med vind at den burde lage lyd, slik den gjør her:



Dette har vi ennå ikke funnet svaret på. Men vi har forstått det slik at batterispenningen også er viktig for vindmøllas produksjon. Vindmølla er kalibrert for å yte med en  batterispenning i et intervall mellom 45-57 volt. Blir spenningene lavere kommer ikke vindmølla i gang. Jeg kan ikke forklare hvorfor. Men det tilsvarer å forsøke å starte en bil i høyt gir. I januar har vi derfor hatt fokus på å holde batterispenninga på minst 47 v, ved hjelp av aggregat. Og selv om januar har vært svært stille, har vi hatt dager hvor vi burde fått strøm. Og det ser ikke ut til å ha hjulpet. Men vi har en dialog med leverandør, og håper å finne utav det. Så vi lærer.