Vår i vinterhagen

Et årshjul med faste rutiner begynner å etablere seg. Og en fast oppgave har blitt å vaske ned vinterhagen. Dette gjøres helst i februar eller mars en gang. I løpet av sommeren . og særlig høsten - bygger det seg opp mugg og annen smuss på treverk og glassflater inne i vinterhagen. Tilveksten stopper midtvinters. Så ved å ta vårvasken i februar/mars, holder det seg rent lenge. For perioden april til juni er relativt tørr, hvor det ikke kommer ny mugg.

 

 

En blanding av vann og eddik sprayes på vindusglass og rammeverk.

 

Deretter tørkes flatene rene.

Skyllevannet blir fort skittent - noe som føles svært godt;
for da vet man at arbeidet nytter.

Fra begynnelse av april kan vi vente fruktblomstring:

Nektarinblomst er den første som viser seg frem.

Deretter kommer morellene i blomst, kort tid etter.

Som nr 3 - litt etter de to første - setter plommetreet blomst.

Intelligent teknologi

Da er kretsløpet i vinterhagen komplettert med verandakasser som er koblet til et helautomatisk, intelligent vanningssystem - drevet av kun naturens egen teknologi og naturkrefter. Bare se!:




Verandakassene på plattingen i 2. etasje i vinterhagen

får tilført vann fra en vannsisterne på 200 liter, oppe til

venstre i bildet.

For å få nok trykk er det viktig at sisterna plasseres minst

en halvmeter høyere en vanningspunktene.

Sisterna tilføres vann helautomatisk via rør fra takrenner på to sider av huset.

I vårt klima regner vi med at dette vil sikre tilstrekkelig vann til en hver tid....

Videre er det viktig at sisterna er lystett, for å motvirke algegroing.

En hovedkran er koblet til vannuttaket fra tanken. Denne

er kjekk å ha når man skal gjøre endringer på anlegget.

Videre er det også et overløpsrør fra tanken (ikke avbildet)

som sikrer avløp fra tanken når den er full.

Fra den 8 mm hovedtilførselsledninga er det via T-koblinger og 3 mm gummi-

slanger koblet vanningsnipler med ca 20 cm mellomrom.

Dette er intelligent teknologi; tilførselen av vann via hver

nippel styres av en ventil som påvirkes av fuktigheten

i jorda. Den keramiske pluggen tiltrekker seg fukt fra jorda.

Når jorda tørkes ut trekker ventilen seg sammen, og skaper

mindre press på gummislangen. Fuktig jord gjør at ventilen

utvider seg, og gummislangen klemmes sammen. Drevet

av en av naturens finurlige krefter; kapillærkraft.

 

Det er viktig at utslippspunktet er plassert 7-8 cm fra

regulatoren, for at ikke regulatorene skul bli raskere våt

en jorda rundt.

Regulatoren kan enkelt justeres til et passende nivå med

en hendig skrue på toppen. Planter som trenger svært

fuktig jord kan dermed tilpasses dette, mens planter som

trenger tørr jord kan få akkurat den lille vannmengden de

trenger - alt på samme anlegg! Anlegget gir dermed mulighet

til å detaljregulere vannmengden til hver enkelt plante,

om man vil. Og helt uten bruk av datateknologi!

 

Og som tidligere; karene i første etasje tilføres både

vann og næring med gråvannet, som først filtreres

gjennom denne slamavskilleren.

I gråvannskarene dyrkes et variert utvalg av frukttrær

og ettårige planter - for tiden; nektarin, moreller, druer,

fiken, plommer, artisjokk, tranebær, tomat, agurk og chilli.

Høydeforskjellen gjør at det godt kan være høye planter

nede, uten at disse skygger for verandakassene på

plattingen oppe.

Plantesex





Nektarintreet i vinterhagen har vist seg å bli vårt årvisse første tegn på at våren er i anmarsj. Den er den første til å sette blomster - før både morelltreet, plommetreet og fikentreet som nå står samme sted. Og flott er det med blomster i mars i en vinterhage som ikke har kunstig oppvarming! Men ute ligger snøen dyp, og insektene er fremdeles i dvale. Vi blir derfor nødt til å blande oss inn i plantenes forplantningsliv - og forsøker å gjøre med nennsom hånd det som spinkle insekter er så dyktige til med sin varlige søken etter nektar. Og selv om nektar ikke er premie for oss, så håper vi på saftige frukter en varm sommerdag!

 



Årets første vårtegn - nektarinblomst i vinterhagen.

 

Vattpinne gjør nytt som stedfortreder for insektene.

Så er det bare å håpe bestøvinga gir frukter.

Frukt fra vinterhagen

Artig er det når avløpsvannet (gråvannet) blir til moden frukt. Som i fjor, hadde vi også i år agurk og tomat. Men tidlig i sesongen fikk vi også modent et par andre flerårige vekster. Og mer håper vi på til neste år:

Aromatiske vindruer

Deilige, søte nektariner

Blomstring i vinterhagen



En fordel med vinterhage er jo tidlig vår. Dermed kan frukttrær komme tidlig i gang. Men hva med insektene? De som er så viktige for pollinering, for at det skal bli frukt? I disse bie-død tider finnes det folk som har forsøkt å beregne verdien av det arbeidet biene gjør med pollinering over hele kloden. Her hos oss tester Tove dette ut i praksis: Med en liten vattpinne leker hun honningbie og besøker blomst etter blomst. Godt at vi bare har ett frukttre som blomster nå....

Nektarinblomster

De første kom allerede for 14 dager siden.

Flere godbiter fra vinterhagen har vi fått den siste tiden. Artigst er det at disse godsakene er produsert på avløpsvannet vårt! :-)

Tomatene har trivdes godt, men modnet sent. Kanskje vi lot dem vokse for høye?

Agurk har vært særdeles voksevillig, og straks vi har høstet en, spretter nye ut.
Fremdeles kommer det nye agurker, men sesongen er absolutt på det siste.

Maiskolber fikk vi også frem. Til tross for at vi midt på sommeren klippet bort
alle hannblomstene i toppen; det ble så uhorvelig mye pollen i vinterhagen. Av
den grunn kommer vi nok ikke til å prøve mais på nytt.

Overflod i vinterhagen

Oj; når man ser på bilder fra i vår, har det blitt atskillig mer grønn masse i vinterhagen enn det var da. Årets produksjon er ikke særlig planlagt. Noe frø har vi kjøpt, noe småplanter har vi alet opp, noe har vi fått. Så har noe klart seg bra, andre ting mindre bra, og vi har flyttet om og omorganisert. La oss kalle det en prøvesesong. For ikke alt trives like bra i jord som daglig blir vannet. F.eks. prøvde vi vindruer, som straks viste tegn på mistrivsel. Denne ble derfor plassert i ei stor krukke i stedet.

God erfaring har vi med agurk og tomat, som begge begynner å strekke seg over to meters høyde, med friske og vitale planter. Riktignok har de havnet ved siden av hverandre i samme kar, som visstnok ikke er bra. Men enn så lenge trives de tross dette.

Maisen kom etter å ha sturet en stund, og har begynt å sette kolber. Men der har vi høstet en erfaring som gjør at vi nok dropper denne neste år; den setter også pollen. I store mengder! Ulevelig for allergikere og plagsomt for oss andre. Men etter at vi klippet av toppene med hannblomster ble det mye bedre. Så håper vi bare at noe maiskorn på kolbene likevel har rukket å bli pollinert....

Vi har også prøvd å plante to sveiper med frukttrær. Men disse har bare kommet med noen spinkle skudd på grunnstammen, og de podete fruktdelene var nok livløse da vi fikk dem. Det er likevel en målsetting å få på plass noen store, flerårige vekster. Gjennom sesongen vil slike ha størst kapasitet til å ta opp vann, og dermed bidra til å rense avløpet vårt. Vi må jobbe videre med dette. Og har i den sammenheng funnet ut en liten detalj: Ingen grønne planter trives der det er vått, varmt og mørkt - det er alger og sopp som liker slike forhold. Så om vi skal få flerårige vekster til å overvintre i våt jord med temperaturer over pluss, bør vi også ha et minimum av lys vinterstid. Og lys trenger strøm, som vi har minst av når det er som mørkest....

Noen stemningsbilder:

Agurk (til venstre) mot nye høyder.

Mais med avklippede topper (midt i bildet).

Platting med adkomst fra stua er på plass (øverst).

Første agurk fant vi da vi ryddet opp blant alt
det grønne.... 

Forfriskende smakfullt!

Smørdampet artisjokk har vi også fått prøve.

Planter i vinterhagen

Hvilke planter vi skap bruke i karene i vinterhagen, som også skal rense gråvannet vårt, har vi ikke klart for oss. I år vil det være mest eksperimentering. Men vi ser for oss et par flerårige, eksotiske frukttrær og kanskje mais og druer.

Fiskekarene klare for beplantning. I bakgrunnen er vippekaret som
sørger for regelmessig og pulserende tilførsel av vann - gråvann.

De første salatspirene kom opp av jorda allerede i mars.

 

Tove står klar med et kombinert plomme- og aprikostre som skal plantes.

Av jord er du kommet

Jord kan være så mangt. Vårt gråvann (avløp fra dusj/vask) skal altså renses i et jordfilter. Men hva slags jord bør være her? Vi har hatt flere dialoger med Trond Mæhlum i Bioforsk, som vel er en av de i Norge med best kompetanse på dette. Og vi har fått gode innspill. Samtidig er vår løsning et nybrottsarbeid, hvor vi må regne med litt prøving og feiling.

Vårt mål er å etterligne den naturlige rensing av vann som foregår ute. Vann kommer på overflaten av jorda, og synker nedover mot grunnvannsnivået. På sin vei benytter både planterøtter og mikrober vannet og tar opp ulike næringsstoff underveis. Vi ønsker derfor å legge til rette for god utvikling av rotsystem og et rikt mikroliv. Derfor er lufttilgang i jorda også viktig. Samtidig må vannet oppholde seg en viss tid i jorda og ikke renne for raskt gjennom. Og jorda må absolutt ikke bli for tett, for da vil vannet stige opp på overflaten, og evt. finne andre veier.

Vi har tidligere i høst lagd et sjikt med skjellsand nederst i fiskekarene. Skjellsand er gunstig for rensing av fosfor. Vi kommer også til å lage et kunstig grunnvannsnivå litt opp i karene, for å forlenge oppholdstida for vannet, samt hindre at røtter trenger ned i avløpsrørene.  Nå har vi benyttet noen av mildværsdagene til å hente jord. Utfordringa var å finne rette typen...:


Tove fyller vann i et metallrør stukket ned i en haug med jord
 

Når røret er fylt opp, får man et inntrykk av hvor raskt vannet infiltreres i jorda.

Etter 20 min hadde vannet sunket kun 1 cm. Denne jorda var for tett.

Tove blander skjellsand i jorda, for å bedre både drenering og pH.

Vi landet til slutt på en løsning med blande en moldholdig jord med en skarpere sandjord. Forhåpentlig blir dette bra.

Vinterhagen vokser

Arbeidet med vinterhagen fortsetter, i et forsøk på å bli ferdig før vinter og høstens ruskevær setter inn.... Vinterhagen er bestilt som ferdig byggesett fra uteplassen.no.

Espen og Anders rigger opp stilasjen.

Rammeverket for glassrutene begynner å ta form.

Espen justerer taksperrene noe for å få dem på plass. Tass i forgrunn.

Stolper og aluminiumsrammer har kommet opp, samt noen taksperrer.

Byggansvarlig - snekker Anders Lie - med godt humør.

Kan dette bli rett, da?

Anders på stilasjen.

De siste taksperrene løftes opp.

Espen i god driv.

Anders sett gjennom stuevinduet.

Klatring i høyden. Anders og Espen.