Urinering

Ufin tittel på dette innlegget. Og det har vært tidligere blogginnlegg om toalett, avføring og avløp - usj! Men faktum er jo at disse temaene er helt sentral i et økologisk kretsløp. I moderne boende har vi imidlertid innrettet oss sånn at de fleste slipper å tenke på slikt. Ute av syne - ute av sinn.

Uforståelig for mange, har derimot vi innrettet oss slik at vi må ta hånd om avløpene våre selv. Kanskje ikke en gledelig aktivitet. Men det gir nærhet til kretsløpet. Og om vi ikke deltar aktivt så stopper kretsløpet opp. Dette er en av grunnene til at vi kaller huset vårt et kretsløpshus. Og en aktivitet vi da iblant må gjøre, kan gjerne beskrives som "urinering". Kunsten er å gjøre dette på en enkel og effektiv måte.

I rommet under vårt seperasjonstoalett har vi en tank på 1200 liter, som lagrer urin sammen med den lille mengden vann som brukes for å spyle urindelen i toalettet.

"Do-rommet" under toalettet, med dobøtter
og urintank

Det ser ut til at tanken må tømmes to ganger i året, slik vi bruker doen i dag. Vi har enkelt og greit lagt til rette for å gjøre det med hageslange og naturlig fall mot bringebærlandet.

Enkel tilkobling for hageslange i bunnen av tanken.

Hull i veggen for gjennomføring av hageslange.

Urinen i tanken blir grovt anslått blandet 50/50 med vann fra toalettspylinga når toalettet brukes. Fremdeles er dette en ganske sterk gjødsel, som bør blandes ytterligere med vann før spredning. Vi prøvde derfor å koble sammen slange fra vannkran og fra urintanken i et møtepunkt.

Vann fra utekrana kobles til.

Slangen fra utekrana og slangen fra urintanken
ble koblet sammen i et møtepunkt.
 

Noe av utfordringa med denne løsninga var å sørge for at alt vannet gikk nedover til spredeslangen, og at ikke vanntrykket fra krana presset vann opp igjen og inn i urintanken. Derfor ble møtepunktet mellom de to slangene montert 7-8 meter nedenfor veggen, og også et par høydemeter lavere i terrenget. Men vel så viktig var å justere rett trykk fra krana.

En målestav ble plassert i urintanken for å følge
med på nivået.

Ulike posisjoner på utekrana ble testet ut, og
måtte finjusteres for at vann ikke skulle presses
inn i urintanken. Posisjonen på bildet over var
ideell, og ble avfotografert for at vi skal huske
til neste gang.

Fordi vi har elektrisk vannpumpe, kunne vi
finjustere åpninga på vannkranen med å måle
intervallet mellom hver gang pumpa slå seg på.
Dess lengre intervall, dess lavere vanntrykk.
Ovenstående intervall viste seg å være ideelt,
og må huskes til neste gang.....

Selve spredeslangen ble enkelt og greit lagd av en gammel hageslange på rundt ti meter, som ble perforert med en syl for å lage spredehull. Og etter en del prøving og feiling med vanntrykket ble dette en fin løsning hvor vannblandet urin ble greit ble fordelt i bringebærlandet. Vi har gjødslet halve bringebærlandet, og latt den andre halvdelen være. Så gjenstår det bare å se om det har noe effekt på avling.

Små stråler med vann og urin pipler ut av slangen.

Nygjødslet bringebærland i fri utfoldelse!

Til jord skal du bli - med biodo!

Vårt toalettsystem er vi godt fornøyd med. Enkel teknologi som fungerer godt. Nå har også en kompostbinge for fast avføring kommet på plass. Sirkelen begynner dermed å ta form: mat fra jord og fjord inn - blir til gjødsel - som blir til jord. Siden skal vi nok også få i gang litt egenprodusert mat på eiendommen. :-)

Toalettskål i porselen (den til høyre).

Type: seperasjonstoalett. Merke: Wostman



Urindelen i front har vannspyling samt vannlås som også begrenser lukt..

Toalettet er plassert bak det diagonale vinduet. Urinkum og dobøtter i
rommet under. Merk det vinddrevne ventilavtrekket over taket; Det
sørger for undertrykk i rommet under toalettet, og dermed en luftstrøm
som går ned i doen til rommet nedenfor og tar med seg dårlig lukt høyt
opp over taket. På dette viset lukter det mindre på vårt toalett enn det
man vanligvis opplever ved bruk av vannklosett.

 

Urinkum av plast på 1200 liter nederst. Hylle med dobøtter over.
Det svarte røret fører fast avføring ned i bøtter på 75 liter. Det er plass
til 7-8 bøtter, som roterer etter hvert som de blir fulle. Doen brukes også
til matavfall, og hittil har vi måttet skifte bøtte rundt hver 14. dag. Det gjør
at avføringen får et opphold i dette rommet på ca 4 mnd. før den må ut
i komposten. Vi har hittill latt dette rommet være ganske kjølig - rundt 8
grader - men litt kompostering om omdanning har vi likevel fått. Bøttene
er også greie å håndtere og blir ikke så tunge.

Kompostbinge i gjenbruksmaterial med to kamre. Hvert kammer er på
ca en kubikkmeter, og er ment å rekke for et helt år. Praksis vil da bli at
vi fyller det første kammeret frem til neste vår. Da vil den komposten
bli liggende i ro og komposteres ett år mens vi fyller det andre kammeret.
Så om våren - to år fra nå - spres komposten fra det første kammeret på
åkeren, og kammeret er klart til bruk igjen. .

Første tømming av dobøtter er utført. Hunder og andre dyr kan bli
svært interessert.... 

 

Jorbærduken (mypex) som dekker kompostkamrene er til for å skjule
innholdet, og skjerme det mot dyr og fugler. Samtidig kan en kompost
få både for mye og for lite vann i forhold til optimal omdanning.
En vann-gjennomtrengelig duk kan regulere dette på en god måte.

 

Tette gulvet

Vi skal ha biodo, med skilt lagring av urin og fekalier i et rom under toalettet. Vi kom til å tenke på at det nok vil være lite gunstig om en eventuell lekkasje av urin skulle komme til å trekke inn i gulvet og veggene i det rommet. Det er allerede sluk i gulvet. Og rommet har egen ventilasjon til over tak. Så det skal nok en del til for at lukt skal trenge gjennom veggene. Likevel bestemte vi oss for å smøre vanntett puss på gulv og nederst på veggene.

Espen - igjen i rollen som murer.

Ingenting er som en god lunsj etter kroppsarbeid!