torsdag 20. august 2015

Overflod i vinterhagen

Oj; når man ser på bilder fra i vår, har det blitt atskillig mer grønn masse i vinterhagen enn det var da. Årets produksjon er ikke særlig planlagt. Noe frø har vi kjøpt, noe småplanter har vi alet opp, noe har vi fått. Så har noe klart seg bra, andre ting mindre bra, og vi har flyttet om og omorganisert. La oss kalle det en prøvesesong. For ikke alt trives like bra i jord som daglig blir vannet. F.eks. prøvde vi vindruer, som straks viste tegn på mistrivsel. Denne ble derfor plassert i ei stor krukke i stedet.

God erfaring har vi med agurk og tomat, som begge begynner å strekke seg over to meters høyde, med friske og vitale planter. Riktignok har de havnet ved siden av hverandre i samme kar, som visstnok ikke er bra. Men enn så lenge trives de tross dette.

Maisen kom etter å ha sturet en stund, og har begynt å sette kolber. Men der har vi høstet en erfaring som gjør at vi nok dropper denne neste år; den setter også pollen. I store mengder! Ulevelig for allergikere og plagsomt for oss andre. Men etter at vi klippet av toppene med hannblomster ble det mye bedre. Så håper vi bare at noe maiskorn på kolbene likevel har rukket å bli pollinert....

Vi har også prøvd å plante to sveiper med frukttrær. Men disse har bare kommet med noen spinkle skudd på grunnstammen, og de podete fruktdelene var nok livløse da vi fikk dem. Det er likevel en målsetting å få på plass noen store, flerårige vekster. Gjennom sesongen vil slike ha størst kapasitet til å ta opp vann, og dermed bidra til å rense avløpet vårt. Vi må jobbe videre med dette. Og har i den sammenheng funnet ut en liten detalj: Ingen grønne planter trives der det er vått, varmt og mørkt - det er alger og sopp som liker slike forhold. Så om vi skal få flerårige vekster til å overvintre i våt jord med temperaturer over pluss, bør vi også ha et minimum av lys vinterstid. Og lys trenger strøm, som vi har minst av når det er som mørkest....

Noen stemningsbilder:


Agurk (til venstre) mot nye høyder.

Mais med avklippede topper (midt i bildet).
Platting med adkomst fra stua er på plass (øverst).
Første agurk fant vi da vi ryddet opp blant alt
det grønne.... 

Forfriskende smakfullt!

Smørdampet artisjokk har vi også fått prøve.

onsdag 19. august 2015

Grønn Livslyst

Grønn Livslyst-damene har vært besøk. De skal skrive bok, og ville høre hvorfor i all verden vi har bygd dette huset vårt, og valgt å leve slik vi nå gjør. Takk for inspirerende samtaler og lykke til med bokprosjektet!


Marte Henriksen og Melanie Merz i samtale med Tove.
 Nysgjerrig og vil vite mer om hva disse damene ønsker å få til: Sjekk her og her!

fredag 7. august 2015

Urinering

Ufin tittel på dette innlegget. Og det har vært tidligere blogginnlegg om toalett, avføring og avløp - usj! Men faktum er jo at disse temaene er helt sentral i et økologisk kretsløp. I moderne boende har vi imidlertid innrettet oss sånn at de fleste slipper å tenke på slikt. Ute av syne - ute av sinn.

Uforståelig for mange, har derimot vi innrettet oss slik at vi må ta hånd om avløpene våre selv. Kanskje ikke en gledelig aktivitet. Men det gir nærhet til kretsløpet. Og om vi ikke deltar aktivt så stopper kretsløpet opp. Dette er en av grunnene til at vi kaller huset vårt et kretsløpshus. Og en aktivitet vi da iblant må gjøre, kan gjerne beskrives som "urinering". Kunsten er å gjøre dette på en enkel og effektiv måte.

I rommet under vårt seperasjonstoalett har vi en tank på 1200 liter, som lagrer urin sammen med den lille mengden vann som brukes for å spyle urindelen i toalettet.

"Do-rommet" under toalettet, med dobøtter
og urintank
Det ser ut til at tanken må tømmes to ganger i året, slik vi bruker doen i dag. Vi har enkelt og greit lagt til rette for å gjøre det med hageslange og naturlig fall mot bringebærlandet.

Enkel tilkobling for hageslange i bunnen av tanken.
Hull i veggen for gjennomføring av hageslange.
Urinen i tanken blir grovt anslått blandet 50/50 med vann fra toalettspylinga når toalettet brukes. Fremdeles er dette en ganske sterk gjødsel, som bør blandes ytterligere med vann før spredning. Vi prøvde derfor å koble sammen slange fra vannkran og fra urintanken i et møtepunkt.

Vann fra utekrana kobles til.
Slangen fra utekrana og slangen fra urintanken
ble koblet sammen i et møtepunkt.
 
Noe av utfordringa med denne løsninga var å sørge for at alt vannet gikk nedover til spredeslangen, og at ikke vanntrykket fra krana presset vann opp igjen og inn i urintanken. Derfor ble møtepunktet mellom de to slangene montert 7-8 meter nedenfor veggen, og også et par høydemeter lavere i terrenget. Men vel så viktig var å justere rett trykk fra krana.

En målestav ble plassert i urintanken for å følge
med på nivået.

Ulike posisjoner på utekrana ble testet ut, og
måtte finjusteres for at vann ikke skulle presses
inn i urintanken. Posisjonen på bildet over var
ideell, og ble avfotografert for at vi skal huske
til neste gang.

Fordi vi har elektrisk vannpumpe, kunne vi
finjustere åpninga på vannkranen med å måle
intervallet mellom hver gang pumpa slå seg på.
Dess lengre intervall, dess lavere vanntrykk.
Ovenstående intervall viste seg å være ideelt,
og må huskes til neste gang.....

Selve spredeslangen ble enkelt og greit lagd av en gammel hageslange på rundt ti meter, som ble perforert med en syl for å lage spredehull. Og etter en del prøving og feiling med vanntrykket ble dette en fin løsning hvor vannblandet urin ble greit ble fordelt i bringebærlandet. Vi har gjødslet halve bringebærlandet, og latt den andre halvdelen være. Så gjenstår det bare å se om det har noe effekt på avling.

Små stråler med vann og urin pipler ut av slangen.
Nygjødslet bringebærland i fri utfoldelse!




onsdag 5. august 2015

Blomstring i hagen

Vi skal jo egentlig ikke anlegge så mye hage, i alle fall ikke i betydningen plen og blomster og ting som må stelles. Men noe måttevi ta med oss fra huset vi flyttet fra på Fygle. Og så har Tove en tendens til å få avleggere. Så dermed blir det blomstring i hagen:

Tass og Tove. Blomstene er i bakgrunnen.