Aktivstall

Et par glimt fra stallanlegget som kom opp i løpet av sommeren. Vi har nå to hester gående her, som stort sett får gå fritt ut og inn av stallen. Beitet er tilgjengelig i sesongen, og når det ikke er for bløtt. Ellers går de på ridebanen og området rundt de to stallbygningene. Det har vært et poeng å lage et uteområde som ikke bare er en åpen plass, men at det kan være et poeng å gå rundt bygningene for å sjekke ut hva som finnes på andre siden - en aktivstall. Foreløpig er erfaringene at hestene har latt seg stimulere av dette og bruker området aktivt.

Vi var også spente på om hestene skulle gå såpass godt overens at de ville være inne samtidig, uten at den ene jagde ut den andre. Det gjør de. Men vi har også mulighet til å sette opp skillevegg i stallen og skille dem i hver sin boks. Det har vist seg å være behov for dette ved ruskevær, fordi den ene av de to da blir såpass urolig at de ikke holder seg inne ved slike forhold. Det er heller ikke forsvarlig å lukke de to inne samtidig uten skillevegg, fordi lederhoppa forventer at den andre går unna når hun bestemmer det. Og om begge dørene ikke er åpne, er det vanskelig å komme tilstrekkelig raskt unna vei. Men stort sett får de gå fritt ut og inn.

Lager stalltun

Da er arbeidet med å bygge et stalltun på eiendommen godt i gang. Materialer er hogd og saget opp i naboens lille plantefelt (altså; vi har spurt om lov...). Og første bygning - salrommet - er under oppføring. Det blir i alt tre bygninger i et lite tun, som hestene kan gå mellom: Et salrom og to stallrom med plass til to romslige bokser i hver. I første omgang vil vi kun ha to - tre hester, og det ene stallrommet skal fungere som lagerplass for halm og høy. Meningen er at hestene skal kunne gå fritt ut og inn, med ridebanen som utvidet luftegård utenom beitesesongen.

Det blir ikke heilt utedrift, men hestene skal få gå mye ute. Viktig at hestene får bo slik at de trives. Uteområdet er planlagt slik at vi tror det vil stimulere til bevegelse. Mulighet til å gå rundt bygningene og ut på den grusete ridebanen. Ca 1 mål gruset uteområde til den våte årstida, og ytterligere 12 mål til resten av året unntatt beitesesongen. Vi har også planlagt flere foringssteder ute - hvor vi vil fore med høy. Vi tror det vil stimulere den naturlige "gå og beite" adferden. Inne i stallene strør vi med halm - delvis fordi Tove er blitt allergisk mot kutterspon, og delvis fordi vi har erfart at halm er genialt til kompostering av møkka. (Har lest forskning om at hester ligger mer i halmbedd enn annet strø. jfr. www.slu.se) .Et tykt lag torv nederst i boksene, og et enda tykkere lag halm oppå. (Ca 40 cm) 

 

Det å skaffe seg hest er et stort ansvar. Det er mange meininger om hva som er rett og best, og det er sikkert flere kombinasjoner av løsninger som er riktig. Vi vil tilby hestene denne løsningen - og så får vi lytte til hva de sier om det når de flytter inn, og eventuelt gjøre endringer.

Stokk blir til plank. Foto; Ola Røe.

Villmarkspanel sages opp. Foto Ola Røe.

Første skår. Foto Ola Røe.

Stokken er snudd, første skår på andre siden. Foto Ola Røe.

Sagbruket - Logosol - oppmontert på hogstplassen.

2" bord sages opp til lektere.

Snekring er i gang.

Reist med egenprodusert virke. 

Ridebanen i bakgrunnen.

Salrom, med murvegg i bakkant med tanke på å montere vedovn.

Snekkern.

Vindtetting og lektring.

Huset kles med lokal skog

Vi har nå kommet i gang med å kle huset med utvendig bordkledning; og mer miljøvennlig kan det neppe bli; Materialet har vi selv hentet ved tynningshogst i et lite skogholt hos nærmeste nabo  - 300 meter unna! Og saget opp til villmakrpanel med eget utstyr. Arbeidet ble påbegynt allerede for et par år siden. Og treslaget er den omdiskuterte sitkagrana. Forøvrig vil bildene tale for seg selv med tilhørende bildetekst:



Tynningshogst av sitkagran gir ikke de store dimensjonene.
Men man kan klare seg med enkelt utsyr.

Stokkene blir sagd opp til plank på stedet, med det enkleste utstyret fra Logosol.
For å si det enkelt; en linjal festes til stokken og fører motorsaga i et rett snitt.
Dette snittet er så utgangspunkt for at saga /ma adapter deler resten av stokken
i passende planker.

Silver og Tove skal bidra i frakt av stokkene.

For utrent hest i vanskelig, våt snø ble ikke lassene store.
Men frakteveien var heller ikke så lang.



Før bruk må barken av. Dette ble gjort etter at bordene var sagd og tørket,
noe som gjorde at barken satt ekstra godt. Brage i aksjon.

 

Barking er nok bedre å utføre når stammene er ferske.

Fordi sagustyret vårt ikke gir mulighet for lange lengder, blir kledninga
delt i to, med en "skjørtekant" midt på veggen.

Bakhon brukes som "påbord" - de ytterste bordene.
Bakhon har ubrutte trefibre, og trekker derfor ikke til seg så mye vann.

 

Planen er å la veggen stå ubehandlet. Den vil da etterhvert få en jevn, grå farge,
og ikke denne vekslingen av brune barkerester og lyst treverk.
Grunnen til at vi dropper maling er - foruten å være miljøvennlig -
en oppfatning om at forlenget levetid ikke veier opp for arbeid og kostnader
til maling. Vi legger istedet vekt på at kledninga skal være lett å skifte ut.
Og den dagen den skiftes, kan vi med god samvittighet bruke kledninga som
brensel...

 

Museband festes på spikerslagene før underbordene festes.

 

Musebanda fuller åpningene mellom underborda slik at mus ikke kan krype
opp bak kledninga. Samtidig beholdes mulighet for god lufting bak kledninga.

 

Avslutningsvis må vi bare få lov å formidle glede over de første strålene
fra sola, som nå har kommet tilbake til oss!

Beitepleie

Den siste tiden har blitt prioritert til jordarbeiding. Da vi hadde gravemaskin på eiendommen, nyttet vi høvet til å få etablert flere grunne kanaler på beiteområdet for å ta unna vannsiget i jordmassene som kommer fra fjellsida ovenfor. Flere steder blir dette vannet presset opp i overflaten på beitet av tette jordlag, noe som gjør marka ganske blaut og sårbar for tråkkskader. Jordmassene som ble gravd opp er nyttet til å profilere overflaten med avrunnede profiler hvor vannet lett skal ledes vekk. Det var nødvendig å supplere grovarbeidet som gravemaskinen hadde gjort, med flere dagsverk "håndarbeid" med spade og krafse for å få et godt resultat. Herunder også fjerning av sølvbunke i form av igeltuer, på de nærligende arealene. Her er Brage i aksjon med krafsa. :

Innimellom med perfekt "golf"-teknikk:

"Håndarbeid" i form av etablering av ekstra kanaler og profilering:

Espen spar gjørme....

Tungt kroppsarbeid krever hvile. Og ikke minst er det deilig med lunsj i det fri når Tove tar ansvar for maten!: