søndag 7. oktober 2018

Åpen dag - oktober 2018

 
Som del av Matfestivalen i Lofoten ble det arrangert åpen dag hos oss i dag. Mange har etterspurt et slikt arrangement hos oss, og nå ble det altså realisert. To temaer var i fokus: "Kretsløpsenergi" - med vår erfaring innenfor bruk av vind, ved og sol. Og "Fra avløp til kretsløp" - med våre erfaringer med rensing av gråvann og nyttiggjøring av dette i vår innendørs vinterhage og utendørs kjøkkenhage, samt hvordan vi gjør matavfall, bæsj og urin om til grønnsaker, potet og beiteland til hestene.
 
 
Totalt 15-20 besøkende var innom for å bli bedre kjent med kretsløpstankegangen.

mandag 18. juni 2018

Vente på sommeren!

Har vi husket alt?:
> Bestille frø
> Bestille setteløk
> Kjøpe jord
> Så oppalsplanter
> Vanne oppalsplanter
> Prikle oppalsplanter
> Vanne oppalsplanter
> Vende jorda
> Blande i hestegjødsel
> Lage render
> Så rotvekster på friland
> Så grønngjødsling
> Så andre grønnsaker på friland
> Legge på duk
> Ta av duk
> Luke og tynne
> Sette løk
> Legge på duk
> Gjødsle med aske
> Gjødsle med urin
> Luke og tynne
> Sette opp gjerde til sukkerertene
> Plante ut småplanter av kål, purre og div. grønnsaker
> Vanne
> Luke og tynne
> Aske rundt kålplantene
> Jorddekke i alle radkulturene
Ja; jammen er våronna herved erklært fullført!


Da er det bare å se hva sommeren bringer:
(> Vanning)
(> Luking)
(> Gjødsle med urin)
(> Mer vanning)
(> Mer jorddekke)
(> Og sist, men ikke minst; forhindre at nabobikkja stjeler gulrot...)

lørdag 16. juni 2018

Intelligent teknologi

Da er kretsløpet i vinterhagen komplettert med verandakasser som er koblet til et helautomatisk, intelligent vanningssystem - drevet av kun naturens egen teknologi og naturkrefter. Bare se!:



Verandakassene på plattingen i 2. etasje i vinterhagen
får tilført vann fra en vannsisterne på 200 liter, oppe til
venstre i bildet.
For å få nok trykk er det viktig at sisterna plasseres minst
en halvmeter høyere en vanningspunktene.

Sisterna tilføres vann helautomatisk via rør fra takrenner på to sider av huset.
I vårt klima regner vi med at dette vil sikre tilstrekkelig vann til en hver tid....
Videre er det viktig at sisterna er lystett, for å motvirke algegroing.

En hovedkran er koblet til vannuttaket fra tanken. Denne
er kjekk å ha når man skal gjøre endringer på anlegget.
Videre er det også et overløpsrør fra tanken (ikke avbildet)
som sikrer avløp fra tanken når den er full.
Fra den 8 mm hovedtilførselsledninga er det via T-koblinger og 3 mm gummi-
slanger koblet vanningsnipler med ca 20 cm mellomrom.
Dette er intelligent teknologi; tilførselen av vann via hver
nippel styres av en ventil som påvirkes av fuktigheten
i jorda. Den keramiske pluggen tiltrekker seg fukt fra jorda.
Når jorda tørkes ut trekker ventilen seg sammen, og skaper
mindre press på gummislangen. Fuktig jord gjør at ventilen
utvider seg, og gummislangen klemmes sammen. Drevet
av en av naturens finurlige krefter; kapillærkraft.
 
Det er viktig at utslippspunktet er plassert 7-8 cm fra
regulatoren, for at ikke regulatorene skul bli raskere våt
en jorda rundt.
Regulatoren kan enkelt justeres til et passende nivå med
en hendig skrue på toppen. Planter som trenger svært
fuktig jord kan dermed tilpasses dette, mens planter som
trenger tørr jord kan få akkurat den lille vannmengden de
trenger - alt på samme anlegg! Anlegget gir dermed mulighet
til å detaljregulere vannmengden til hver enkelt plante,
om man vil. Og helt uten bruk av datateknologi!

 
Og som tidligere; karene i første etasje tilføres både
vann og næring med gråvannet, som først filtreres
gjennom denne slamavskilleren.
I gråvannskarene dyrkes et variert utvalg av frukttrær
og ettårige planter - for tiden; nektarin, moreller, druer,
fiken, plommer, artisjokk, tranebær, tomat, agurk og chilli.

Høydeforskjellen gjør at det godt kan være høye planter
nede, uten at disse skygger for verandakassene på
plattingen oppe.

onsdag 2. mai 2018

Første avling 2018

Så ble det 1.mai middagen som ble beæret med jordskokken i år. Og kan egentlig en produksjon bli enklere enn dette:

1. Vent på at tela har gått ut av jorda
2. Rot rundt i jorda og plukk opp de største røttene
3. Jevn jorda og pass på at de små jordskokkrøttene som ligger igjen er dekket av jord
4. La sommeren komme
5. La vinteren komme
6. Gå til punkt 1.

Årets vinter har vært hard - med en god del barfrost. Noen røtter hadde nok tatt skade av dette. Men fremdeles var det røtter å høste. Og nn liten avling luksusråvarer ble forvandlet til deilig jordskokkpuré.

Årets avling med jordskokk


En soldag gjør at skrellet jordskokk kokes møre med el 

Blandet med smør og nykvernet pepper blir det deilig puré

torsdag 29. mars 2018

Plantesex



Nektarintreet i vinterhagen har vist seg å bli vårt årvisse første tegn på at våren er i anmarsj. Den er den første til å sette blomster - før både morelltreet, plommetreet og fikentreet som nå står samme sted. Og flott er det med blomster i mars i en vinterhage som ikke har kunstig oppvarming! Men ute ligger snøen dyp, og insektene er fremdeles i dvale. Vi blir derfor nødt til å blande oss inn i plantenes forplantningsliv - og forsøker å gjøre med nennsom hånd det som spinkle insekter er så dyktige til med sin varlige søken etter nektar. Og selv om nektar ikke er premie for oss, så håper vi på saftige frukter en varm sommerdag!
 

Årets første vårtegn - nektarinblomst i vinterhagen.
 
Vattpinne gjør nytt som stedfortreder for insektene.

Så er det bare å håpe bestøvinga gir frukter.


mandag 5. februar 2018

lørdag 3. februar 2018

3 år med egen el!

Da har vi vært gjennom vår tredje mørketid hvor vi kun har klart oss med egen ved og egenprodusert strøm. Og konklusjonen fremstår etter hvert ganske klar; varmt vann, matlaging og oppvarming går helt supert med vedkomfyren vår. Men vi har for lite vind. Fra midten av november til midten av januar får vi ingen energi fra sola. Da er vi helt avhengig av passelig med vind for å få strøm til lys og diverse elektriske artikler. Og vi får for lite. Nedenfor er vær- og vindstatistikk for Leknes i 2017, hentet fra Yr.no:

Vår vindgenerator starter å produser på ca 3,5 m/s. Generell anbefaling er at man nok ør ha et snitt på 4 - helst 5 m/s for å satse på vindkraft. Og som det fremgår ovenfor er det få måneder med et slikt snitt. Desember 2016 og januar 2017 er hederlige unntak - som dessverre ikke repeterte seg den siste mørketida, hvor både november, desember og januar har ligget under 5 m/s i snitt. Når det er sagt har Januar i år likevel gitt mer enn dobbelt så mye strøm som det vi fikk i november og desember, grunnet overraskende stabil produksjonsvind over mange dager. Utrolig hvordan vi da kan glede oss over litt vind! :-)

Vi har sett på statistikk for strømproduksjonen disse årene vi har bodd her. Eller rettere; statistikk for el-forbruket. For vi har kun en måler i sikringsskapet som viser hva vi faktisk har brukt. Dette vil være lavere enn hva som faktisk er produsert, fordi noe forsvinner under mellomlagring på batteri, og noe forsvinner i inverteren  før strømmen kommer inn i huset. Ved særlig høy produksjon og lite forbruk, vil vi også miste noe i dumplasteren.

I alle fall; vi har disse tre årene brukt drøyt 1600 kwh per år, fordelt slik på de ulike måneder:


Når vi da vet at desember ikke gir oss solstrøm, og svært lite i november og januar, så kan det se ut som at vindgeneratoren gir oss rundt 30 kwh per måned. Og siden gjennomsnittlig vindstyrke er noenlunde lik gjennom året, kan det se ut som at vindgeneratoren har gitt oss rundt 300-400 kwh per år, og dermed har solcellene gitt oss 1200-1400 kwh per år. Igjen; tallene er ikke produsert strøm, men hva vi faktisk har klart å forbruke inn til huset. Det kan for eksempel se noe pussig ut at juni og juli ligger lavere enn mai og august. Men en forklaring er sannsynligvis at vi har vært bortreis i en lengre periode. Da skrur vi av strømmen til huset, og får i svært liten grad nyttet strømmen som da blir produsert.

Tallene våre viser heller ikke hva anlegget har potensial til å produsere her nord. Vi har nemlig noen fjell rett øst for oss, hvor sola bare rundt to måneder midt på sommeren går helt over. De andre månedene mister vi daglig noen timer direkte sollys, som vi ellers kunne fått om anlegget sto på en helt åpen plass.

Uansett: Gleden var i hvert fall stor da vi midt i januar kunne registrere en begrenset - men dog så gledelig - produksjon fra solcellene. Og gleden vokser nå dag for dag. :-)

Sol på cellene, 27. januar i år.