onsdag 11. desember 2013

Advent

Vi har hengt Adventsstjerna opp i Renatevinduet, og gleder, gleder, gleder oss til vi skal flytte inn - en gang på vårparten!


Lys i vintermørket





Vi ønsker alle venner, kjente og familie en velsignet adventstid.  

tirsdag 10. desember 2013

Av jord er du kommet

Jord kan være så mangt. Vårt gråvann (avløp fra dusj/vask) skal altså renses i et jordfilter. Men hva slags jord bør være her? Vi har hatt flere dialoger med Trond Mæhlum i Bioforsk, som vel er en av de i Norge med best kompetanse på dette. Og vi har fått gode innspill. Samtidig er vår løsning et nybrottsarbeid, hvor vi må regne med litt prøving og feiling.

Vårt mål er å etterligne den naturlige rensing av vann som foregår ute. Vann kommer på overflaten av jorda, og synker nedover mot grunnvannsnivået. På sin vei benytter både planterøtter og mikrober vannet og tar opp ulike næringsstoff underveis. Vi ønsker derfor å legge til rette for god utvikling av rotsystem og et rikt mikroliv. Derfor er lufttilgang i jorda også viktig. Samtidig må vannet oppholde seg en viss tid i jorda og ikke renne for raskt gjennom. Og jorda må absolutt ikke bli for tett, for da vil vannet stige opp på overflaten, og evt. finne andre veier.

Vi har tidligere i høst lagd et sjikt med skjellsand nederst i fiskekarene. Skjellsand er gunstig for rensing av fosfor. Vi kommer også til å lage et kunstig grunnvannsnivå litt opp i karene, for å forlenge oppholdstida for vannet, samt hindre at røtter trenger ned i avløpsrørene.  Nå har vi benyttet noen av mildværsdagene til å hente jord. Utfordringa var å finne rette typen...:



Tove fyller vann i et metallrør stukket ned i en haug med jord
 

Når røret er fylt opp, får man et inntrykk av hvor raskt vannet infiltreres i jorda.

Etter 20 min hadde vannet sunket kun 1 cm. Denne jorda var for tett.

Tove blander skjellsand i jorda, for å bedre både drenering og pH.

Vi landet til slutt på en løsning med blande en moldholdig jord med en skarpere sandjord. Forhåpentlig blir dette bra.

torsdag 21. november 2013

Fra en kraftprodusents hverdag

Vi har blitt kraftprodusenter. En fantastisk følelse; egenprodusert kraft som strømmer ut av ledninga, lamper som lyser og verktøy som bråker! Og så blir vi jo fanatisk opptatt av vær og værmelding med både vind- og solkraft til vår rådighet. Antagelig må vi investere i et nettbrett til å henge på veggen konstant oppslått på yr.no - time for time....

Nå har jeg for eksempel igjen nettopp sjekket yr; kuling i tre dager! Jippi! Da kan vi sage så mye vi vil. Og kanskje til å med få litt varme i panelovnen! Og hadde vi vært ferdig innflyttet, kunne vi vasket klær i vaskemaskinen og sluppet å gjøre oppvasken for hånd. Utrolig!






I begynnelsen var det mørkt. Så ble det lyst. Nå har Espen sett lyset!




Anders sin arbeidslampe på 1000 watt lyser opp både vindmølla og kraftverket vårt - med egenprodusert strøm!



Den elektriske saga gjør nok litte grann bedre arbeid på lokalprodusert energi!



Kraftverkets kjerne; to store truck-batterier til venstre (de svarte) på til sammen 48 V og 600 A (og vekt ett tonn!). Deretter en blå hybridkontroll for både sol og vind. Den styrer strømmen fra vindmølla, samt de fire nederste solcellene, og har i tillegg en dumplastfunksjon på opp til 10 000 watt som omgjør overskuddsstrøm til varme om batteriene er fulladet. Deretter en grå inverter som omgjør strømmen til 230 V vekselstrøm og kan klare opp til 3000 w kontinuerlig. Så kommer to hvite kontroller som tar imot strøm fra ytterligere hver sin rad med 4 solceller. På en vindfull sommerdag kan dette til sammen levere opp til 6000 watt.
 

Vindmølla er av typen Windstar 3000, og er levert og montert av det svenske firmaet Windforce AB. Den kan levere 3000 watt når vinden kommer over frisk bris i styrke, men klarer også å lete opp de svake vindene, og trenger ikke mer enn 3 m/s før noen få watt begynner å strømme inn i batteriet. Som alle nybakte foreldre synes vi den nyankomne er utrolig vakker...:



 



Solcellene er plassert på berget, til siden for huset. Vi bor så langt nord - og selv på sommeren står sola lavt - så vi hadde behov for litt brattere helling på solcellene enn det taket kunne tilby.



 Solcellene dekker ca 20 kvm, er sørvendt, og har nå en helling på nær 50 grader. Det er for mørkt på denne tiden av året til at de produserer noe av betydning. Men midt på dagen - med klarvær og solgløtt over horisonten i sør . har vi registrert noen få watt.

 


 
 



Oversiktsbilde med anleggets plassering; solcellene bak huset, og vindmølla noe til høyre. Nedenfor en filmsnutt som viser det samme.




 
 
 



søndag 17. november 2013

Windstar 3000 - vindmølla har kommet på plass!

Etter to dagers sammenhengende kjøring fra Sør-Sverige ankom "grabbarna" fra Windforce torsdag morgen. Umiddelbart begynte arbeidet med å få reist vindmølla, for det var meldt storm neste dag....

Delene til masta er lagt utover marka


Kim låner bort bormaskin og gir instruksjoner til Erik

Boltene til mastefoten festes 70-80 cm ned i berget.

Stormen forsinket arbeidet en dag, men lørdag kom vindmølla endelig opp. :-)

Masta heises opp på masteforten

- og vi er i gang!

Masta må hengsles fast i overkant av mastefoten før den reises

Tove og Tass studerer propellen


- en viktig detalj som må huske før masta reises....

Propellen festes på generatoren

Boltene dobbeltsjekkes
 
Så var det problem med riktig festepunkt for stroppen; ikke for høyt og ikke for lavt.

Ryktet spres og skuelystne ankommer stedet

Sakte og forsiktig kommer masta opp.




Masta fikseres i mastefoten
Da masta var oppe, gjensto bare å løsne stroppen. Men den satt jo fast....høyt oppe... Likevel; med så mange skuelysten manglet ikke gode ideer og initiativ.

 


Generatoren kobles til kablene.

Og i boden klargjør Erik tilkoblinger til kontroller og batteri



Vindmølla slik den nå står i terrenget.

Også solcellene skal på plass, og et rammeverk for dem er gjort klart ved siden av huset. Vi valgte den plasseringa, for å få til litt brattere helling enn vi ville fått på taket. 48-50 graders vinkel er nødvendig når vi bor i en del av verden hvor sola står så lavt.

Thomas sikrer at ramma er solid festet i berget.

Optimal plassering; sørvendt og nær 50 graders helling. Snø vil lett skli av.


fredag 8. november 2013

Fasadebilder

Nå har vinterhagen kommet opp, og da er i bunn og grunn fasaden ferdig. Detaljene som mangler er rekkverk på inngangspartiet, samt en platting i "solkroken", på motsatt side av inngangspartiet. Dette blir nok ikke prioritert å gjøre ferdig før innflytting.

Til å begynne med sa vi at vi dro "på tomta" når vi skulle holde på med bygging. Nå er det åpenbart at vi må dra til "nyhuset". Da passer det også å oppdatere navnet på bloggen fra "prosjekt Austlia" til "Liv Laga!" :-)

Og siden vi har fått noen spørsmål om oversiktsbilder av huset, passer det nå å presentere hvordan huset ble seende ut etter at det vokste frem fra berget :-):









torsdag 24. oktober 2013

Kjørevei over kanal = ny dam!

Innenfor permakultur er det et mål at ethvert element i systemet du etablerer skal bli tilgodesett av minst tre andre elementer/funksjoner, og selv tilgodese minst tre elementer eller funksjoner. Vi har i det siste hatt en gravemaskin - med Kim Voie - i arbeid på eiendommen, og testet prinsippet på følgende vis:

Hensikten med gravemaskinen var først og fremst å få rensket opp og lukket den gamle brønnen. For å komme til den, måtte det lages kjørevei over kanalen. En slik overgang hadde vi uansett bruk for. Denne kjøreveien ble plassert og utformet slik at den også fungerte som en demning, og vi fikk dermed vår planlagte dam. Ergo; det ene gravemaskinsoppdraget medførte etablering av tre nye elementer; brønn, dam og kjørevei.

Dammen i seg selv skal - foruten å være en estetisk opplevelse med blankt vannspeil og klukkende bekkelyd - være hjem for ørret, badedam for vannfugl og fungere som fangdam for vårt avløp av gråvann. Altså; tre funksjoner. Gråvannet vil riktignok være ferdig renset når det når dammen. Men likevel utgjør den en ekstra sikring.

Dammens eksistens vil opprettholdes av tilførsel av vann fra kanalen og vårt avløpsvann. Gjengroing skal besørges av andefugler og insektsmylder holdes i sjakk av ørreten. Og sånn kan man fortsette. Spennende!

Men nå; vekk fra tankespinn og over til det konkrete:

Iblant - det vil si om våren - er det mye vann i kanalen. Vi har derfor valgt et 40 cm rør for å ta unna også for vårflommen. Røret er plasser skrått i demninga, med laveste ende i dammen og øverste ende i utløpet. Det er et par grunner til dette; For det første vil ikke inntaket så lett bli tettet av is eller rusk og rask som kommer drivende på vannoverflaten. For det andre har vi en ide om at fisken ikke så lett stikker av i et rør hvor vannet strømmer oppover. Men litt usikker akkurat på dette siste, da....

Røret er plassert med utløpet høyere enn inntaket.
 Kjøreveien ble lagd med pukk for å gi tilstrekkelig bæring for en traktor. Men vann renner jo rett gjennom pukken. Det ble derfor brukt torv og lump som tetting på innsida av dammen.
 
Pukken kommer på plass
 
Torv og lump er lagt på innsiden for tetting.
Det ble lagt et 20 cm rør nederst i kanalen for lettvint å kunne tømme dammen. Planen var å tette denne med en blåse, holdt fast av et tau gjennom røret.
 
Nederste rør er nedtappingsrør, øverst er det ordinære avløpet.

Kjøreveien er klar for å testes!
Dugelig også for en stor traktor! (PS: det er altså ikke vår egen traktor)
 
Blåsa er plassert for å tette nedtappingsrøret.
 
Vannet stiger
Prinsippet med blåse for å tette nedtappingsrøret fungerte fint. Derimot strevde vi med å få demningen tett. Men etter tre runder med mere lump, ser det nå ut til å fungere, og vi har fått en flott dam, som denne filmsnutten illustrerer:


De to steinene i utløpet gir et fint, lite vannfall, men har også som funksjon å hindre utgraving. Så får vi håpe at ørreten kan trives her, og ikke "fosser" av gårde denne veien...

Vi kunne selvfølgelig videreført permakultur-prinsippet med å ha en liten generator i den lille fossen. Og så kunne vi plassert dammen slik at den reflekterte sollyset inn i vinterhagen på huset, og gitt oss mer lys og varme. Da ville dammen gitt ytterligere to funksjoner. Men det får da være måte på...!