Avløp

Toalett:

Vår toalettløsning består av en toalettskål som separerer urin og fekalier. Urindelen har en liten vannspyling, og vann og utrin lagres på egen tank. Denne tømmes i vekstsesongen, ved at urinen brukes direkte som gjødselvann. Fekalier samles i bøtter som regelmessig (ca hver tredje måned) tømmes i en egen komposteringsbinge. Sluttproduktet vil moldes ned som gjødsel til enga.

Mer om toalettet kan leses her.


Gråvann:

Gråvann er vannforbruket i kjøkken, bad og klesvask. Dette ledes først til en slamavskiller. Filteret er en fiberduk i en stor balje, hvor gråvannet blir filtrert gjennom duken. Etter hvert som duken tettes med slam, fungerer balja som en synkekum, hvor grove partikler  synker ned, mens vann ledes ned vi overløpsrør på sidene. Selve fiberduken må rengjøres i hvert fall annenhver uke. 

Fra slamavskilleren ledes vannet ut i fire store fiskekar på 1 kubikkmeter hver. Disse er fult med skjellsand, sandjord og matjord på toppen, og er plassert i vinterhagen. Planter i matjordlaget vil sende røtter ned i filteret som tar til seg næringsstoffer i avløpsvannet. Når vannet rener ut av dette filteres skal det være rent på samme vis som jordsmonnet i naturen renser kildevann.

Det finnes en del slike filter som utendørs anlegg. Men å etablere det innendørs i en vinterhage er knapt gjort tidligere her til lands, og i så måte kan dette anses som en prototype som vi prøver ut. Fordelen med innendørs anlegg er at vekstsesongen forlenges, noe som er en fordel her nord. Samtidig vil økt temperatur øke den biologiske kvaliteten. Med disse fordelene håper vi at størrelsen på anlegget også kan begrenses. Slik kan denne prototypen bli modell for et anlegg som også kan brukes i tettbygdde strøk, hvor man ikke har store utendørs arealer for å anlegge et slikt anlegg. Og så håper vi også vi kan klare å dyrke enkelte ting i vinterhagen som vi ikke kan dyrke utendørs.

Mer om gråvannsrensinga kan leses her.

4 kommentarer:

  1. En god ide kan være å sette inn en varmeveksler for gråvann som kjøres mot vannet som går inn i varmtvannstanken, dermed sparer man energi og strøm på varmen man allerede slipper ut. Norrønt Energy selger slike på www.norront.no

    SvarSlett
  2. Ja, vi vurderte om vi skulle gå for noe slikt. Men vi kom fram til at varmeenergien i avløpsvannet ikke forsvinner hos oss, men havner i vinterhagen. Også her vil den i perioder på året ha en nytteverdi. Dessuten var dette en veldig enkel anvendelse av energien.

    SvarSlett
  3. Vi vurderer å gå for en lignende løsning som dere med kompostering av det faste avfallet fra toalettet. Er det noen regler for hvordan dette skal håndteres? For eksempel hvor lenge det skal komposteres eller hvor det kan spres? Jeg tenker mest på faren for overføring av sykdomssmitte til våre husdyr.

    SvarSlett
  4. Nei, det er ingen detaljerte regler for hvordan kompostere fekalier fra privat toalett. Regelverket som finnes er mer av generell art - at håndteringa ikke skal medføre avrenning av næringsstoffer (forurensning). Og om dere har naboer tett på; sjenerende lukt. Til det siste vil jeg si at åpen rankekompostering (dekket med fiberduk) er tilnærmet luktfri noen få meter unna. Og til det første, så må dere jo få tillatelse fra kommunen til den løsninga dere velger. Og da vil de vel se på om dere har areal hvor dette etter hvert kan moldes ned. (Men stort areal er det jo trengt tatt ikke behov for, for mengdene er små).

    Hva slags husdyr frykter du skal bli smittet av menneskebårne sykdommer? Største risiko er kanskje hunder - som gjerne spiser fekalier fra mennesker. Men tarmen deres takler jo det meste. Om det får komposteres en sesong, og så moldes ned i jorda, kan jeg ikke se for meg at det skulle utgjøre noen risiko for husdyr. Større risiko vil det jo være for smitte til mennesker, om små unger kommer borti komposten, eller det brukes i kjøkkenhage. Om det er godt kompostert - særlig dersom man har fått til en varmkompost - tror jeg ikke det er stor risiko i kjøkkenhagen heller. Men vi har valgt å ikke bruke denne komposten der. Og en grei grense kan jo være at der man har spredd komposterte fekalier, så kan man holde grønnsakene unna de to påfølgende årene. Da burde man ha god sikerhetsmargin.

    SvarSlett