Intelligent teknologi

Da er kretsløpet i vinterhagen komplettert med verandakasser som er koblet til et helautomatisk, intelligent vanningssystem - drevet av kun naturens egen teknologi og naturkrefter. Bare se!:




Verandakassene på plattingen i 2. etasje i vinterhagen

får tilført vann fra en vannsisterne på 200 liter, oppe til

venstre i bildet.

For å få nok trykk er det viktig at sisterna plasseres minst

en halvmeter høyere en vanningspunktene.

Sisterna tilføres vann helautomatisk via rør fra takrenner på to sider av huset.

I vårt klima regner vi med at dette vil sikre tilstrekkelig vann til en hver tid....

Videre er det viktig at sisterna er lystett, for å motvirke algegroing.

En hovedkran er koblet til vannuttaket fra tanken. Denne

er kjekk å ha når man skal gjøre endringer på anlegget.

Videre er det også et overløpsrør fra tanken (ikke avbildet)

som sikrer avløp fra tanken når den er full.

Fra den 8 mm hovedtilførselsledninga er det via T-koblinger og 3 mm gummi-

slanger koblet vanningsnipler med ca 20 cm mellomrom.

Dette er intelligent teknologi; tilførselen av vann via hver

nippel styres av en ventil som påvirkes av fuktigheten

i jorda. Den keramiske pluggen tiltrekker seg fukt fra jorda.

Når jorda tørkes ut trekker ventilen seg sammen, og skaper

mindre press på gummislangen. Fuktig jord gjør at ventilen

utvider seg, og gummislangen klemmes sammen. Drevet

av en av naturens finurlige krefter; kapillærkraft.

 

Det er viktig at utslippspunktet er plassert 7-8 cm fra

regulatoren, for at ikke regulatorene skul bli raskere våt

en jorda rundt.

Regulatoren kan enkelt justeres til et passende nivå med

en hendig skrue på toppen. Planter som trenger svært

fuktig jord kan dermed tilpasses dette, mens planter som

trenger tørr jord kan få akkurat den lille vannmengden de

trenger - alt på samme anlegg! Anlegget gir dermed mulighet

til å detaljregulere vannmengden til hver enkelt plante,

om man vil. Og helt uten bruk av datateknologi!

 

Og som tidligere; karene i første etasje tilføres både

vann og næring med gråvannet, som først filtreres

gjennom denne slamavskilleren.

I gråvannskarene dyrkes et variert utvalg av frukttrær

og ettårige planter - for tiden; nektarin, moreller, druer,

fiken, plommer, artisjokk, tranebær, tomat, agurk og chilli.

Høydeforskjellen gjør at det godt kan være høye planter

nede, uten at disse skygger for verandakassene på

plattingen oppe.

Grønnsaker fra Kjøkkenhagen

Sammen med forberedelsene til stallanlegget fikk vi også anlagt en kjøkkenhage rett nedenfor huset. Den er sørvendt, med en liten bergvegg i bakkant, og en nederkant bygd opp av store steiner. Begge deler fanger og magasinerer solvarme. Lunt er det også, med trær som skjermer mot nordavindstrekk. Årets sommer var første gang vi fikk testet ut med grønnsakhage.

I alt har vi opparbeidet i overkant av 50 kvm, med mulighet for noe utvidelse. Foreløpig har vi delt opp arealet i fem deler på ca 10 kvm. På to av disse hadde vi grønngjødsling i år, ett felt med kålvekster, ett med andre rotvekster, og ett med diverse grønnsaker. Disse feltene vil vi bytte om på hvert år. I tillegg har vi et lite felt ytterst hvor jordskokken vil bli værende en del år. Her hadde vi også sukkererter.

Næringstilgang har bestått av nedbryting av organisk materiale etter at jorda har blitt snudd. Dette er supplert med urin, som vi enkelt tilfører med hageslange direkte fra kummen vi har rett ovenfor i huset. Så har vi også et overløpsrør fra vinterhagen som om sommeren leder det filtrerte gråvannet fra vinterhagen ned til kjøkkenhagen. Men med god vekst i vinterhagen, er inntrykket at mengden vann som går videre ut, er ganske begrenset.  Det kunne imidlertid vært interessant å sett nærmere på dette; hvor mye gråvann går ut i vinterhagen, hvor mye tas opp av plantene, og hvor mye næring er det eventuelt igjen i det vannet som går videre ut.

Merk det svarte røret rett i overkant: Her ledes overløpsvannet fra vinterhagen (gråvannet) ut i kjøkkenhagen.

Hvert dyrkingsfelt på 10 kvm er atskilt med faste gangveier lagd i grov plank fra gammelhuset.

Brokkoli

Knutekål

Urinering

Ufin tittel på dette innlegget. Og det har vært tidligere blogginnlegg om toalett, avføring og avløp - usj! Men faktum er jo at disse temaene er helt sentral i et økologisk kretsløp. I moderne boende har vi imidlertid innrettet oss sånn at de fleste slipper å tenke på slikt. Ute av syne - ute av sinn.

Uforståelig for mange, har derimot vi innrettet oss slik at vi må ta hånd om avløpene våre selv. Kanskje ikke en gledelig aktivitet. Men det gir nærhet til kretsløpet. Og om vi ikke deltar aktivt så stopper kretsløpet opp. Dette er en av grunnene til at vi kaller huset vårt et kretsløpshus. Og en aktivitet vi da iblant må gjøre, kan gjerne beskrives som "urinering". Kunsten er å gjøre dette på en enkel og effektiv måte.

I rommet under vårt seperasjonstoalett har vi en tank på 1200 liter, som lagrer urin sammen med den lille mengden vann som brukes for å spyle urindelen i toalettet.

"Do-rommet" under toalettet, med dobøtter
og urintank

Det ser ut til at tanken må tømmes to ganger i året, slik vi bruker doen i dag. Vi har enkelt og greit lagt til rette for å gjøre det med hageslange og naturlig fall mot bringebærlandet.

Enkel tilkobling for hageslange i bunnen av tanken.

Hull i veggen for gjennomføring av hageslange.

Urinen i tanken blir grovt anslått blandet 50/50 med vann fra toalettspylinga når toalettet brukes. Fremdeles er dette en ganske sterk gjødsel, som bør blandes ytterligere med vann før spredning. Vi prøvde derfor å koble sammen slange fra vannkran og fra urintanken i et møtepunkt.

Vann fra utekrana kobles til.

Slangen fra utekrana og slangen fra urintanken
ble koblet sammen i et møtepunkt.
 

Noe av utfordringa med denne løsninga var å sørge for at alt vannet gikk nedover til spredeslangen, og at ikke vanntrykket fra krana presset vann opp igjen og inn i urintanken. Derfor ble møtepunktet mellom de to slangene montert 7-8 meter nedenfor veggen, og også et par høydemeter lavere i terrenget. Men vel så viktig var å justere rett trykk fra krana.

En målestav ble plassert i urintanken for å følge
med på nivået.

Ulike posisjoner på utekrana ble testet ut, og
måtte finjusteres for at vann ikke skulle presses
inn i urintanken. Posisjonen på bildet over var
ideell, og ble avfotografert for at vi skal huske
til neste gang.

Fordi vi har elektrisk vannpumpe, kunne vi
finjustere åpninga på vannkranen med å måle
intervallet mellom hver gang pumpa slå seg på.
Dess lengre intervall, dess lavere vanntrykk.
Ovenstående intervall viste seg å være ideelt,
og må huskes til neste gang.....

Selve spredeslangen ble enkelt og greit lagd av en gammel hageslange på rundt ti meter, som ble perforert med en syl for å lage spredehull. Og etter en del prøving og feiling med vanntrykket ble dette en fin løsning hvor vannblandet urin ble greit ble fordelt i bringebærlandet. Vi har gjødslet halve bringebærlandet, og latt den andre halvdelen være. Så gjenstår det bare å se om det har noe effekt på avling.

Små stråler med vann og urin pipler ut av slangen.

Nygjødslet bringebærland i fri utfoldelse!

Planter i vinterhagen

Hvilke planter vi skap bruke i karene i vinterhagen, som også skal rense gråvannet vårt, har vi ikke klart for oss. I år vil det være mest eksperimentering. Men vi ser for oss et par flerårige, eksotiske frukttrær og kanskje mais og druer.

Fiskekarene klare for beplantning. I bakgrunnen er vippekaret som
sørger for regelmessig og pulserende tilførsel av vann - gråvann.

De første salatspirene kom opp av jorda allerede i mars.

 

Tove står klar med et kombinert plomme- og aprikostre som skal plantes.

Til jord skal du bli - med biodo!

Vårt toalettsystem er vi godt fornøyd med. Enkel teknologi som fungerer godt. Nå har også en kompostbinge for fast avføring kommet på plass. Sirkelen begynner dermed å ta form: mat fra jord og fjord inn - blir til gjødsel - som blir til jord. Siden skal vi nok også få i gang litt egenprodusert mat på eiendommen. :-)

Toalettskål i porselen (den til høyre).

Type: seperasjonstoalett. Merke: Wostman



Urindelen i front har vannspyling samt vannlås som også begrenser lukt..

Toalettet er plassert bak det diagonale vinduet. Urinkum og dobøtter i
rommet under. Merk det vinddrevne ventilavtrekket over taket; Det
sørger for undertrykk i rommet under toalettet, og dermed en luftstrøm
som går ned i doen til rommet nedenfor og tar med seg dårlig lukt høyt
opp over taket. På dette viset lukter det mindre på vårt toalett enn det
man vanligvis opplever ved bruk av vannklosett.

 

Urinkum av plast på 1200 liter nederst. Hylle med dobøtter over.
Det svarte røret fører fast avføring ned i bøtter på 75 liter. Det er plass
til 7-8 bøtter, som roterer etter hvert som de blir fulle. Doen brukes også
til matavfall, og hittil har vi måttet skifte bøtte rundt hver 14. dag. Det gjør
at avføringen får et opphold i dette rommet på ca 4 mnd. før den må ut
i komposten. Vi har hittill latt dette rommet være ganske kjølig - rundt 8
grader - men litt kompostering om omdanning har vi likevel fått. Bøttene
er også greie å håndtere og blir ikke så tunge.

Kompostbinge i gjenbruksmaterial med to kamre. Hvert kammer er på
ca en kubikkmeter, og er ment å rekke for et helt år. Praksis vil da bli at
vi fyller det første kammeret frem til neste vår. Da vil den komposten
bli liggende i ro og komposteres ett år mens vi fyller det andre kammeret.
Så om våren - to år fra nå - spres komposten fra det første kammeret på
åkeren, og kammeret er klart til bruk igjen. .

Første tømming av dobøtter er utført. Hunder og andre dyr kan bli
svært interessert.... 

 

Jorbærduken (mypex) som dekker kompostkamrene er til for å skjule
innholdet, og skjerme det mot dyr og fugler. Samtidig kan en kompost
få både for mye og for lite vann i forhold til optimal omdanning.
En vann-gjennomtrengelig duk kan regulere dette på en god måte.

 

Rensing i jord - men hvordan få gråvannet jevnt fordelt?

Som tidligere forklart skal avløp fra vask, dusj, vaskemaskin etc. renses i beplantet jordbed i vinterhagen - et såkalt rotsoneanlegg. Kassene med jord er på plass. Avløpet er på plass. Men så var det utfordringen med å få dette spredd jevnt utover jorda. Samt å få etablert el slamavskiller i forkant som fjerner grove partikler og en del fett før gråvannet filtreres i jordmassen. Dette har medført en del tenking og noe utprøving. Men nå begynner vi å få på plass noe som ser ut til å fungere:

Espen monterer rør i sene kveldstimer som skal fordele gråvannet i de fire

fiskekarene.

Fra de hvite fordelngsrørene (40 mm diameter) monteres det to tappepunkter

med hjelp av T-rør hvert kar. T-rørene festes til en lekter i bakkant med hjelp

av slangeklemmer. På den måten går det relativt greit å justere vinkelen på

T-rørene. De nærmest avløpet vinkles noe oppover, mens de lengre bort vinkles

tilsvarende lavere slik at omtrent like mye vann renner ut av hvert rør når det

kommer en "skylling".

Fra hvert T-rør ledes vannet ned i drensrør på tvers av fiskekarene.

Drenshullene vender nedover, og rørene har svak helling fra avløpet

(fra venstre kant i bildet). Begge ender av drensrørene er tettet.

Oppe til høyre er laget et "vippekar" av et 110 mm rør. Etter hvert som

dette røret fylles med vann, flyttes tyngdepunktet fremover slik at det til

slutt vipper ned mot røret som tar i mot, og det kommer da 5-6 liter vann

rennende på en gang. Dette er viktig for å få jevnt fordeling av vannet.

Om vanne bare skulle komme sildrende, ville lett mesteparten havnet i

det første karet. 



I forkant av jordbedene er montert en slamavskiller. Hensikten med

denne er å fjerne grove partikler og en del fett som ellers raskt kunne

tettet igjen jorda.

Vi har valgt en løsning som i prinsippet fungerer som et stort kaffefilter.

Filterposen er beregnet til slikt bruk - tilhørende en modell som har rensing

i en stor beholder med lecakuler under filteret. Vi hadde imidlertid ikke 

bruk for denne da vi har våre jordbed. Derfor er filterposen plassert i en

stor murerbøtte. Filterposen må jevnlig rengjøres. Vi eksperimenterer nå

med også å ha noe filtermateriale oppi posen, for å forlenge rengjørings-

intervallene. Høy og miljøstrø er utprøvd. Men det ligger an til at ukentlig

ettersyn er nødvendig. 

Hele reneanlegget sett ovenfra. Fra høyre: avløp - slamavskiller -

vippekar - mottaksrør (grå) - fordelingsrør (hvite) - drensrør (svarte).

De svarte drensrørene vil bli tildekt og skjult med ca 20 cm plantejord.

Også slamavskilleren vil bli innbygd, med avtrekk direkte ut for å lede

ut fuktig luft og forebygge evt. lukt. Med foreløpig later det til at lukt

ikke vil bli noe stort problem. Hele anlegget er konstruert med tanke på

å skape aerobe forhold (altså at luft er tilgjengelig). Det er særlig med om-

danning under anaerobe forhold at vond lukt oppstår.

Tette gulvet

Vi skal ha biodo, med skilt lagring av urin og fekalier i et rom under toalettet. Vi kom til å tenke på at det nok vil være lite gunstig om en eventuell lekkasje av urin skulle komme til å trekke inn i gulvet og veggene i det rommet. Det er allerede sluk i gulvet. Og rommet har egen ventilasjon til over tak. Så det skal nok en del til for at lukt skal trenge gjennom veggene. Likevel bestemte vi oss for å smøre vanntett puss på gulv og nederst på veggene.

Espen - igjen i rollen som murer.

Ingenting er som en god lunsj etter kroppsarbeid!

Av jord er du kommet

Jord kan være så mangt. Vårt gråvann (avløp fra dusj/vask) skal altså renses i et jordfilter. Men hva slags jord bør være her? Vi har hatt flere dialoger med Trond Mæhlum i Bioforsk, som vel er en av de i Norge med best kompetanse på dette. Og vi har fått gode innspill. Samtidig er vår løsning et nybrottsarbeid, hvor vi må regne med litt prøving og feiling.

Vårt mål er å etterligne den naturlige rensing av vann som foregår ute. Vann kommer på overflaten av jorda, og synker nedover mot grunnvannsnivået. På sin vei benytter både planterøtter og mikrober vannet og tar opp ulike næringsstoff underveis. Vi ønsker derfor å legge til rette for god utvikling av rotsystem og et rikt mikroliv. Derfor er lufttilgang i jorda også viktig. Samtidig må vannet oppholde seg en viss tid i jorda og ikke renne for raskt gjennom. Og jorda må absolutt ikke bli for tett, for da vil vannet stige opp på overflaten, og evt. finne andre veier.

Vi har tidligere i høst lagd et sjikt med skjellsand nederst i fiskekarene. Skjellsand er gunstig for rensing av fosfor. Vi kommer også til å lage et kunstig grunnvannsnivå litt opp i karene, for å forlenge oppholdstida for vannet, samt hindre at røtter trenger ned i avløpsrørene.  Nå har vi benyttet noen av mildværsdagene til å hente jord. Utfordringa var å finne rette typen...:


Tove fyller vann i et metallrør stukket ned i en haug med jord
 

Når røret er fylt opp, får man et inntrykk av hvor raskt vannet infiltreres i jorda.

Etter 20 min hadde vannet sunket kun 1 cm. Denne jorda var for tett.

Tove blander skjellsand i jorda, for å bedre både drenering og pH.

Vi landet til slutt på en løsning med blande en moldholdig jord med en skarpere sandjord. Forhåpentlig blir dette bra.