torsdag 27. februar 2014

Elektrisk opplegg kommer på plass

Da begynner det innendørs strømopplegget å komme på plass. Det blir standard opplegg med 230 V overalt. Hovdan Elektro står for monteringa, men slissing i siporexveggene gjør vi sjøl.

Vi kunne valgt 12 V anlegg. Men det er ikke sikkert det ville blitt billigere. Lav spenning krever høyere kvalitet på ledning for ikke å gi spenningstap. Dessuten ville vi uansett ha noen stikk med 230 V - derfor blir anlegger helt standard. Det gjør det også veldig enkelt om man i fremtiden skulle ombestemme seg, og koble huset til strømnettet - en mulighet som også er fordelaktig å peke på når huset skal takseres.

Stikkontakt vegg i kjeller

Stikk og bryter v/kjøkkenvindu

Bryter ved spirskammers

Stikkontakt på trevegg i stua.

Rør for fremføring av strøm fra plass for sikringsskap i tekn. rom.

tirsdag 18. februar 2014

Isolere med Thermohamp

At propellen på vindmølla kollapset har naturlig nok tatt en del fokus og energi. Vi har ennå ikke bestemt hva vi gjør med dette. Men siden det ikke haster med en avgjørelse, lar vi foreløpig saken i bero.

I mellomtiden er det nok av annet å henge fingrene i. Isolering av reisverksveggene og tak, samt kledning av himling, er noe av det vi holder på med for tiden. Hampen kommer i matter og er lett å legge. Men ukurante vinkler og bredder medfører en del tilpasning. Ikke vanskelig, men litt tidkrevende. Vi legger 20 cm hamp i ytterveggene, og 35 i taket. I tillegg vil det bli lagt hamp i innvendige vegger og etasjeskillere for lyddemping, og mulighet for ulike temperaturer i ulike rom.

Etter at hampen er lagt på plass skal den innvendige fuktbremsen på. Og på dette punktet blir vår huskonstruksjon vesentlig forskjellig fra dagens vanlige reisverkskonstruksjoner; duken er ikke damptett, men altså en dampbrems. Fukt skal få lov å vandre ut gjennom veggen, i stedet for at vi pakker oss selv inn i plast som folk flest liker å gjøre.....

Viktig er at duken på innsiden av veggen er tettere enn vindsperra på yttersiden - helst ti ganger så tett. Fukt som kommer innenfra og ut i konstruksjonen vil da ta letteste vei videre, som er utover. Hamp er et egnet isolasjonsmateriale i en slik konstruksjon, fordi den fra naturens side er noe motstandsdyktig mot mugg og sopp, og dermed tåler noe fukt - i motsetning til glassvatt og steinull som absolutt ikke får lov å bli fuktig.


Espen tilpasser hampmatter ved hjelp av medfølgende spesialsag.
Thermohamp plasseres i veggen.
 
I tak legges isolasjon i to lag 20+35 cm, slik at skjøter overlappes.

"Innsterommet" på hemsen har fått isolasjon, dampsperre og kledning i taket.


Detalj med dampsperre og isolasjon i gulv.

mandag 3. februar 2014

Windforce tar affære

Vår leverandør av sol- og vindanlegg har gitt oss rask og kontant tilbakemelding på vårt uhell med rotorbladene. Selve vindmølla - Windstar 3000 - er utprøvd med gode erfaringer over flere år. Men de kom med nyutviklede rotorblad i fjor, som fulgte med den modellen vi fikk. Om dette har vi fått følgende kommentar fra Ulf Bromlid hos Windforce:

"Jeg har kjørt de her nya bladene i 8 måneder på min ene Windstar 3000 for å teste, uten problemer. Men jeg mistenker at det har å gjøre med at de nye bladene er alt for tunge - de veier mer enn det dobbelte enn den gamla typen -  og at det formodentlig har vært  noe galt med støpningen av ett av dem. Og går ett i stykker, så tar ubalansen umiddelbart de andre med seg

Har solgt 10 stk. med den nye typen blad, så jag mailer samtlige om at dette har hendt hos dere og erstatter samtlige med den gamla typen, som vi vet ikke går i stykker. Og jeg har mailet fabrikken om dette! Vi har solgt over 40 stk.; alla går uten noen problemer før nå.!"
 
Ulf har for øvrig selv brukt Windstar 3000 med den gamle typen rotorblad i seks år. Og de fremstår som velprøvde. Hva vi velger å gjøre videre må vi likevel vurdere nærmere. Når man først har opplevd flygende rotorblad, er det ikke lett å føle seg trygg ved å sette opp nye igjen..... 
 
 

Vindpropell blåst i filler

I formiddag hendte det vi ikke trodde kunne hende; Samtlige rotorblad på vindmølla knakk ved festet og ble slynget utover med stor kraft. To av rotorbladene fant vi i en avstand av 3 - 10 meter unna masta, det tredje fant vi over 100 meter unna. De to siste rotorbladene har vi ikke funnet. Det var bare flaks at ingen ble skadd eller drept; naboungene - som tilfeldigvis var inne da det skjedde - ville normalt lekt innenfor den radiusen hvor rotorbladene falt ned.

Det har ikke vært spesielt sterk vind i dag, eller de siste døgnene. I morgen vil vi ha mer informasjon om dette, samt bilder. Og kanskje vil vi ha funnet de to siste rotorbladene. 

Vi er svært engasjert i å få ned forbruket av fossilt brennstoff, og tror på at vi som enkeltpersoner kan være med å gjøre en forskjell i rett retning. Om det er materialsvikt, eller annet som er årsak til at dette skjedde, vet vi ikke. Men vi har et håp om at leverandøren vil se nærmere på dette og bidra til å oppklare årsaken.
 
Selv vil vi nok ikke tørre å sette opp en ny propell av denne typen, når vi ser hvor galt det kan gå om noe svikter. Både vi og naboene fikk en alvorlig støkk.