Materialer

Vi har brukt mye tid på å orientere oss i jungelen av byggematerialer som finnes på markedet. Det har ikke vært enkelt å finne hvilke materialer som er mest miljøvennlig. Det er mange faktorer det skal tas hensyn til både når det gjelder grad av miljøvennlig produksjon, transport og inneklima i det ferdige huset, og vi har gjort mange kompromisser. Vi vil her forsøke å liste opp de materialene vi har benyttet og litt om våre vurderinger; først en oversikt over råvarer og i hvilke produkter de inngår, dernest litt om de enkelte produktene. Listen er ikke nødvendigvis komplett, og vil innimellom bli oppdatert. 

Om noen har synspunkter på vurderinger vi har gjort, eller tips om andre materialer, vil vi sette stor pris på tilbakemelding! For miljøvurderinger av ulike materialer kan vi forøvrig anbefale denne siden her!


Oversikt over råvarer (ikke komplett):


Tre- og celluloseprodukter

Byggemateriale i mest mulig rent treverk er en av våre prioriterte råvarer. Dette fordi treverk er en lokal, fornybar ressurs som forvaltes noenlunde bærekraftig. Vi har vært mer skeptiske til - og prøvd å begrense - veldig foredlede trevareprodukter hvor trefiber blandes med ulike limstoffer som i ulike byggeplater, kryssfiner og limtre. Noe trevareprodukter er FSC- godkjent. Mer om FSC-godkjenning kan du lese her.

• Furu (malmfuru fra Nord-Sverige  er brukt i vindusrammer, taktekking og tram foran inngang, vanlig furu - FSC-godkjent - i kledning og kryssfiner i ytterdører)
• Gran (norsk gran i konstruksjonsvirke i vegger og tak. Lokal sitkagran i ytterkledning)
• Mahogny - FSC godkjent (dørterskel i ytterdører).
• Huntonitt (pressede cellulosefiber, inngår i plater brukt som vindsperre. Begrenset til veggene i tre)

Andre planteprodukter

• Hamp (benyttet som isolasjon)
• Torv (begrenset; benyttet som taktekking på et lite takfremspring)

Mineralske råvarer
Fordi endel gulv og vegger er bygd i ulike betongprodukter inngår mineralske råvarer vesentlige i store deler av huset.

• Stein og grus (fyllmasser under og rundt huset)
• Sand (inngår i betong i flere gulv og i Ytong i veggene)
• Sement (inngår i betong i flere gulv og i Ytong i veggene)
• Kalk (inngår i betong i flere gulv og i Ytong i veggene)
• Glass (inngår i vinduer. Resirkulert glass inngår i glassopor benyttet som isolasjon mot grunn)

Metaller

• Jern (inngår i pipe, spiker, skruer m.m. men aller mest i armering, inkl et par H-bjelker som gir bæring i murvegg over åpninger.)

Petrokjemiske råvarer
Dette ulike er produkter utvunnet av av råolje ; altså plast- og asfaltprodukter. Vi har ønsket å unngå slike, fordi mange av dem har en kjemisk sammensetning som kan være direkte giftig, så som polyuretan og polyvinylklorid (PVC). Men også fordi produksjon og forbruk av oljeprodukter gir betydelige miljøbelastninger i hele verdikjeden fra det hentes opp av jorda, til det brennes eller håndteres som annen måte som avfall. Det har imidlertid vist seg vanskelig å unngå plastprodukter helt, og vi har da forsøkt å velge de "reneste" plasttypene - de som kun avgir CO2 og damp ved forbrenning. Nedenfor er en liten oversikt:

• Polyetylen (inngår i vindsperreduk i trevegger og tak, samt som sjikt i dampsperre på innsiden av trevegger. Inngår også i svillmembran som legges mellom murvegg og tresvill, samt rør)
• Polypropylen (inngår i samme produkter som ovenfor)
• Bitumen (asfaltbelegg som inngår i svillmembran og belegg i plater brukt som vindsperre)
• Polystyren (Ekspandert polystyren - isopor - er i begrenset omfang benyttet som isolasjon i U-blokker som er armert med betong. Tilsvarende plast er også isolasjonsmateriale i ytterdører. 

Grunnarbeid.
Vi har vært så heldige å få Kim Voie som entreprenør på grunnarbeid. Han er dyktig på å grave ut tomta med minimal inngripen i naturen rundt. Vi har tilpasset hustegninga til tomta - ikke omvendt. Det betyr at vi ikke sprenger bort fjell, men føyer huset inn til landskapet slik det er. Fyllmasse er fra øya.


Murvegger og såle.
Det mest miljøvennlige valget ville vært å bruke stein fra området rundt tomta. Problemet er at moderne byggeforskrifter har så store krav til isolasjon at ved bruk av naturstein ville vi måttet bruke annen type isolasjon i tillegg. Vi har derfor valgt å gå for porebetong av type siporex eller Ytong som er produktnavnet som nå brukes. 

Ytong er laget av kalk, sand, vann og sement. Dette tilsettes en liten andel aluminiumspulver som gjør at det dannes gassbobler av hydrogen som jevnt fordeler seg i massen som små porer i det ferdige produktet. Aluminium er jo mindre gunstig i miljøperspektiv, både med tanke på produksjon og forurensing. Men det er altså kun snakk om små mengder (en promille), og produsenten omtaler denne bestanddelen som et gjenbruksprodukt.

Vi har valgt porebetong som byggemateriale fordi dens varmeisolerende evner langt overgår andre steinbyggermaterialer for vegger. Blokkene vi bruker er 36,5 cm tykke, og med denne tykkelsen behøver vi ikke annen isolasjon i tillegg. Blokkene finnes også i 40 cm tykkelse, som har en U-verdi helt nede på 0,18. Vi får pustende vegger som isolerer godt, og bidrar til et godt inneklima. Ytong er inneklimamerket i henhold til en dansk kvalitetsstandard (sjekk her), som det eneste betongprodukt. Skulle vi eksempelvis brukt lecablokker på tilsvarende måte, måtte vi valgt leca isoblokk som har polyuretanskum i midten for isolasjon - et stoff som er populært i byggebransjen på grunn av sin enle bruk, men betraktes som svært miljøbelastende.

Videre brukes det mindre energi til fremstilling av porebetong enn ved sammenlignbare produkter, og porebetongen er veldig lett å forme med f.eks. en vanlig håndsag. Ved riving av bygningen kan porebetong knuses til ufarlig fyllmasse.

En ulempe med siporex er at  den er sterkt fuktsugende og må pusses godt utvendig for å unngå vannoppsuging. Videre er materialet svak for skader ved støt, og må derfor håndteres litt varsomt.

Som isolasjonslag mot bakken har vi vurdert å bruke glassopor. Dette er et materiale som er laget av resirkulert glass.