mandag 30. juni 2014

Gulv av gran

Da er gulvet på hemsen ferdig - med trappetrinn mellom de ulike nivåene, og andre detaljer. Og vi har isolert mellom 1. etg. og hemsen. Mest for å dempe lyd, men også for at soverommet under kan holde seg litt kjølig, og baderommet litt varmt.

Vi har brukt gran; 28 mm x 70 mm på hovedflata og 21 mm x 90 mm i TV-kroken og den ene sovekroken. 21 mm tykt hadde vært tilstrekkelig overalt, men vi fikk ikke tak i den tykkelsen av de smaleste bordene. Så da har vi i alle fall lagd det solid nok - også for dem som vil danse!

Espen skrur fast gulvbord. Hamp som isolasjon under.
Ferdig gulvflate - behandlet med grønnsåpe.

To trappetrinn inn til den innerste sovekroken.

Og to trappetrinn ut fra hemsen.


Foran trappa er det luke til et rom for lagring av hva-det-måtte-være.

Tre trappetrinn opp til gangbrua mot utkikksplassen. Mellom trinnene skal det her komme tre skuffer for tørking av urter eller småklær med spillvarme fra akkumulatortanken som blir stående rett under trappa.

mandag 16. juni 2014

Om naturlige former, kvist og kvast, bruk og kast.

Man tenker ikke over det til hverdags; men vi omgir oss med påfallende rette former og harde uttrykk i vårt daglige interiørlandskap. I et naturlig landskap finnes omtrent ingen rette linjer. Det eneste unntaket er horisonten, samt stammen til enkelte trær av det slaget som vokser rett opp der vinden ikke herjer for sterkt. Overalt i naturen ellers er formene runde, myke og frydefulle for øyet. Kontrasten til interiørlandskapet blir tydelig når man tar organiske former med seg innendørs. Det har vi forsøkt å gjøre, når vi nå har lagd rekkverk til utsiktplattformen. Resultatet ble slik:



Som handtre - eller gelender, om du vil - har vi brukt rogn. Rogn er jo et artig treslag; det hardeste treslaget som vokser her nord, men samtidig spretter det i været som ugras når det får sjansen. Rogna er et primærtreslag, og er dermed blant de første trærne til å etablere seg på nye arealer. Der kan den i blant etablere seg i tette bestander med unge trær som strekker seg rett opp. I konkurranse om sollyset bruker de lite energi på sidegreiner, og får tilsynelatende en ganske rett stamme. Mange ville sett på slikt som buskas som de bare ønsker å få ryddet vekk. Men her kan man finne emner som er utmerket til handtre, eller andre formål hvor man trenger armtjukke, rette emner. Saken er bare at når man tar dem innomhus, og sammenholder med saget virke, er ikke stammene like snorrette lenger.... og det er jo flott!

Nå har vi jo vi laget en atkomst til utkikksplassen som heller ikke er snorrett. Den går både litt opp og litt ned, og utvider seg fremme ved utkikksplassen. Da er det bare en fordel at handtreet også buer seg. Kunsten er å finne dem som buer riktig vei....

Når man nå har funnet passende emner, og saget dem ned, må man passe på at de ikke sprekker. Man kan saktens forsøke å tørke dem sakte og kontrollert over lang tid. Enklere er det imidlertid å sage en langsgående sprekk der man helst vil ha den - og dermed få en kontrollert oppsprekking, som vist på bildet nedenfor. Det har også en annen fordel, som vi skal komme tilbake til.

Raie av rogn med langsgåene splitt, saget omtrent inn til margen.
Vi har valgt å hogge rogneraiene nå på våren når sevja går i trærne. Da er det enkelt å få av barken. Det er bare å bruke en kniv, eller fingrene, og lirke barken av. Det er greit da å ta utgangspunkt i splitten man allerede har saget, og så fjerne barken uten å snitte i selve veden. Da får man fram noen fine teksturer i veden rett under barken. Sevja gir også en ekstra gul farge til treverket.

Barken lirkes lett av når sevja går om våren.

Ferdig barket handtre, med langsgående splitt for kontrollert oppsprekking.
Raiene bør så få tørke noen uker før bruk, sånn at treverket får sjansen til å gå av seg det meste av sine bevegelser. Splitten vil da vide seg ut - fra å være noen millimeter (som sagkjedet), til opp mot halvannen centimeter. Trær krymper nemlig på den måten at årringene trekker seg sammen sirkulært - altså at omkretsen forsøker å bli mindre. Når stammen da er massiv, vil treverket lett måtte sprekke opp for at årringene skal klare å trekke seg sammen. Men har man laget en splitt - og altså kuttet sirkelen som årringene utgjør - vil treverket kunne trekke seg sammen ved at splitten blir større.

Rekkeverket vi lager skal ha stående spiler under handtreet. Til dette formål ville vi bruke kvister av gran - også et emne som fra naturens side er ganske rette, men ikke helt.... Grankvist er også et finurlig materiale å jobbe med; knallhardt og full av harpiksstoffer er det godt motstandsdyktig mot råte. De vi har brukt, har nå ligget ute i mer enn tre år. Er man litt nøye på å velge ut kvalitet, er grankvisten både seig og bruddsterk også.

Haug med grankvist som ble tatt vare på da vi hogde tømmer til kledning.
 
Da Espen hogde tømmer i naboen skog vinteren 2011 (altså; vi hadde spurt naboen om lov! Takk nabo!), var vi forutseende nok til også å ta vare på ende kvist. Det blir utrolige mengder med kvist når man hogger i et plantefelt med sitkagran. Og vi forsøkte å rydde opp i noe av dette, i stedet for bare å la det ligge. 
 
Espen i tømerhoggermundur i naboens skog.
 Kvisten har holdt seg helt fint, selv om den har ligget lenge ute. Men ikke lite enkelt å fjerne barken på denne. Og man må spikke bort sidekvist. Her var vi heldige og fikk Ståle til å gjøre en betydelig innsats:

Stor takk til Ståle for barking og klargjøring av kvist til spiler i rekkverket!

Tørr bark på grankvist sitter gjerne godt fast....

Til slutt gjenstår montering av rekkverket. Handtreet har vi festet i endene, samt skrudd fast i stolpene som holder gangbrua fast i dragerne i taket. Så boret vi hull i til spilene i kantene på gangbrua, og kilte fast øverste enden i splitten på undersiden av handtreet, som nå har fått en velegnet bredde.

Hull til spiler bores i kanten av gangbrua.
Spilene er fra 20 til 25 millimeter tykke i den nederste enden
Den øverste enden bør være over 15 millimeter tykk, og spikkes ned til en kile som passer i splitten av handtreet.
 
Så altså; i stedet for kast, har vi nå klart å bruke både kvist og kvast, og bragt inn noen naturlige former i vårt framtidige interiørlandskap. Deilig å ta på er det også.

torsdag 12. juni 2014

Gjenbruksvinduer og andre interiørdetaljer

Hva skal gjøre først og hva kommer siden? Ikke alltid lett å prioritere. Men vi ser en del fordeler med å gjøre oss ferdig i høyden og jobbe oss nedover. Da kommer det ikke så mye sjit på arealer som er ferdige. Så derfor prioriterer vi hemsen, med en del interiørmessige detaljer.
 
Vinduer som har stått i et eldre hus på Farstad har vi fått av en bekjent, da de gamle vinduene ble erstattet med nye. De skal få nytt liv hos oss, plassert i innvendig vegg.

Tove har fjernet løs malig og kitt, pusset dem ned og lagt i ny kitt. Og vips framstår de nye, med en værslitt patina.
 
Vinduene plassert i veggen mellom kjøkkenet og det som skal bli TV-krok på hemsen. Vinduene slipper lys innover i huset, i en krok som ellers er helt mørk.
 
Gjennom vinduene vil det også være mulig å følge med på det som foregår på kjøkkenet.

En annen liten detalj; skaprekke som er påbegynt innerst i den bakerste kroken på hemsen.
 
Legg merke til den lille glugga som slipper lys inn i denne kroken  - kun en enkelt glassbyggerstein.

Ved utgangsdøra fra hemsen blir det en liten garderobe, med "hattehylle" og mulighet til å henge fra seg klær. Skap og hyller er her plassert i ledig
 
Og til sist; Renate har vært på besøk og testet utkiksplassen ved Renate-vinduet. Godt fornøyd! :-)

tirsdag 3. juni 2014

Takk til Moritz!

Moritz fra Tyskland har brukt noen måneder på å se Skandinavia og jobbe som frivillig på økologiske gårder i Sverige og Norge. Han ville gjerne innom Lofoten også, og kom derfor innom oss noen dager. Det ble en fin anledning til å få opp kledninga i taket på rommene i 1. etasje. Også her bruker vi taktro - relativt grov kledning altså - med en hvit lasur (beis) fra Livos. Nå er alt klart for isolasjon i etasjeskilleren mellom 1. etasje og hemsen.

Vielen Dank Moritz!

Himling på badet kommer på plass. Fordi dette er et våtrom, bruker vi plast i taket for å forhindre fukt å trenge opp i isolasjonen og konstruksjonene. 

Gangen og inngangspartiet. Moritz og Espen står i veggen til det som skal bli soverom.

Generelt i etasjeskillerne og veggene innvendig bruker vi en pustende, armert papirduk fra Thermo Hanp for å holde hamp-isolasjonen på plass.