tirsdag 31. juli 2012

Murerarbeid

Innimellom det skiftende været har det blitt jobbet ganske intensivt med å få opp murveggene de siste to uker. Arbeidet er ikke ferdig. Men når bare såleblokka, og første skift med Ytong er på plass, så går det ganske raskt å få opp en vegg. Det som tar tid på vårt hus, er de stadige tilpasninger til berget, samt et par uortodokse vinkler.

Planlegging og forklaring må til.

Espen på toppen av en av veggene i grønnsakskjelleren.
Området bak skal fylles opp med pukk
og skape fundament for blant annet baderommet.
   
Detalj av overgang mellom mur og bergvegg.
Mellomrommet fylles med mørtel.

En av våre "uortodokse" vinkler. På utsatte steder skjærte vi ut spor
i Ytongblokkene og la ned armeringsjern med mørtel som
forsterkning.

Ståle kapper armeringsjern.

Espen meisler ut deler av berget for å gi bedre feste
og bæring for blokkene.

Armeringsjern gyses fast i berget.

I pausene var det tendenser til at enkelte av hjelperne problematiserte arbeidets organisering. Det var selvfølgelig professoren som sto bak. Fagorganisering ble diskutert - noe arbeidsledelsen straks forsøkte å bryte av. Det kom dermed aldri til reelle lønnsforhandlinger. Men det ble imidlertid stilt et betimelig spørsmål om hvem som burde få æren av at bygget nå begynner å reise seg opp av berggrunnen. Og til middag samme dag ble følgende dikt proklamert:

En lesende arbeiders spørsmål

Hvem bygde Theben med de sju portene?
I bøkene står noen kongenavn.
Har kongene slept på murblokker?
Den kinesiske mur ble endelig ferdig:
Hvor gikk murerne da?
Det store Roma er fullt av triumfbuer:
Hvem satte dem opp? Og hvem triumferte da?
Den unge Alexander tok India.
Han alene?
Cæsar slo gallerne.
Hadde han ikke engang med seg en kokk?
Filip av Spania gråt da hans armada gikk under:
Var det ingen andre som gråt?
Fredrik den andre seiret i sjuårskrigen.
Hvem seiret bortsett fra ham?
På hver side; en ny seier.
Hvem kokte seiersmaten?
Hvert tiår; en ny stor mann.
Hvem betalte regningen?
Så mange historier.
Så mange spørsmål.

Berthold Brecht

De siste to ukers dugnadsgjeng foran muren i hovedrommet i kjelleren.
Merk bergveggen bak arbeidsgjengen som blir en integrert del av
veggen. Fra venstre: Espen, Kjellaug, Ståle og Brage.

Takk til dere alle for iherdig innsats!








mandag 23. juli 2012

Pus ser deg!


At naboer følger med på hva naboene gjør er ganske normalt. På vår byggetomt er imidlertid naboens katt en hyppig gjest som skal sjekke, og følge med på hver eneste endring som gjøres. Her er det Kjellaugs arbeid med å fjerne vegetasjon fra berget der hvor hus møter fjell, som inspiseres:






Ytong

Når såleblokkene er kommet på plass skal resten av murveggene bygges opp av Ytong-blokker, også kalt siporex - eller porebetong. Vi har lagt ut mer informasjon om dette materialet under knappen "materialer".

Første skifte med Ytong legges i murmørtel på leca såleblokk. Det er svær viktig at disse plasseres i korrekt høyde, og vannrett i alle retninger. For når man murer de neste skiftene festes disse sammen kun med en veldig tynn limmørtel (ca 1 mm), og man har derfor svært begrensede muligheter til å korrigere skjevheter senere. Dette til forskjell fra Leca, hvor du har 1-2 cm mørtel mellom hvert skift, og dermed kan justere både høyde og skjevheter ved å korrigere litt på tykkelsen av mørtel.

Med andre ord; som førstegangsmurer tok Espen seg svært god tid til å finjustere de første Ytongblokkene som ble lagt ned:


Selv om Ytong-blokkene er svært store, er de påfallende lette av vekt. I tillegg leveres de med praktiske håndtak som letter bæringen:




lørdag 14. juli 2012

Leca såleblokk

Leca såleblokk legges ned som fundament for murveggene. Mange steder skal huset formes etter berget, og tilpasninger må gjøres. Leca lar seg forme med f.eks. ei øks. Men et tidkrevende puslespill kan det fort bli.
Tungt er det også å stadig løfte blokkene frem og tilbake for å se om de passer.

Til slutt må det sikres at blokken ligger stødig og vannrett i alle retninger, og i rett høyde. Egentlig et ganske skummelt arbeid dette her; om det gjøres rett, vil videre muring og bygging gå som en lek. En liten feil her, og man vil ergre seg og plages resten av byggeperioden......






Det er i første omgang de innerste murveggene som skal mures. Det skal fylles løsmasser inntil en del av disse veggene. Og fordi tomta kun har adkomst fra den ene siden, vil fronveggene være i veien for gravemaskinen som skal komme med massene. Derfor venter vi med fronten til senere.



Forøvrig skal det nå gå an å kommentere innleggene her, uten å være registrert bruker. Kommentarer er velkomne!

søndag 8. juli 2012

Nedleggelse av grunnstein

Leca såleblokk ankom på tirsdag. Det var på tide å begynne med grunnmuren, og grunnsteinen måtte legges ned.


Man har lange tradisjoner for sermonier og riter knyttet til nedleggelse av grunnstein. Se for eksempel her. For vår egen del hadde vi funnet ut av vi ville legge ned en mynt av året for hell og lykke og til minne om året bygget ble reist. Vi fant fram til en tohundrekrone i sølv (pussig å måtte betale over 400 kroner for en tohundrekrone...)som Norges Bank har gitt ut i anledning Kongeparets 75-års jubileum. Dette passet jo supert med tidspunktet for nedleggelse av vår grunnstein. Hvorvidt sølv i denne sammenhengen var det mest miljøvennlige alternativet, ble imidlertid ikke nærmere vurdert :



Mynten ble plassert på en tresokkel laget av tusenårig tyri funnet i myra hos oss:


Da det var flere ikke-royalister til stede fremkom synspunkter om at vi burde la statssymbolet - løva med øks - vende opp. Dette frembragte en liten diskusjon. På den annen side; ingen av oss har noe veldig nært forhold til løver. Og statsmakten har ikke alltid fart varlig frem med oss som bord i de nordlige egner. Så vi endte med å la statsløva fremvise sin øks mot de underjordiske makter - og forhåpentligvis verne oss mot dem. Kongeparet fikk dermed vende opp - og kanskje var det våre felles gener fra Benkestok-adelen som dermed vant fram.

Det var imidlertid konsensus rundt forslaget om at grunnsteinen måtte nedlegges av kvinnehender. Noe annet kom ikke på tale, uten at noen egentlig frembragte noen argumenter for eller i mot. Dermed ble det Tove som sto for denne delen av sermonien - og en leca såleblokk 39 cm ble sentralt plassert på tomta:



Etter en slik kraftanstrengelse var det tid for gutta til å nyte lunsjen som den kvinnelige sermonimester hadde bragt med: