Intelligent teknologi

Da er kretsløpet i vinterhagen komplettert med verandakasser som er koblet til et helautomatisk, intelligent vanningssystem - drevet av kun naturens egen teknologi og naturkrefter. Bare se!:




Verandakassene på plattingen i 2. etasje i vinterhagen

får tilført vann fra en vannsisterne på 200 liter, oppe til

venstre i bildet.

For å få nok trykk er det viktig at sisterna plasseres minst

en halvmeter høyere en vanningspunktene.

Sisterna tilføres vann helautomatisk via rør fra takrenner på to sider av huset.

I vårt klima regner vi med at dette vil sikre tilstrekkelig vann til en hver tid....

Videre er det viktig at sisterna er lystett, for å motvirke algegroing.

En hovedkran er koblet til vannuttaket fra tanken. Denne

er kjekk å ha når man skal gjøre endringer på anlegget.

Videre er det også et overløpsrør fra tanken (ikke avbildet)

som sikrer avløp fra tanken når den er full.

Fra den 8 mm hovedtilførselsledninga er det via T-koblinger og 3 mm gummi-

slanger koblet vanningsnipler med ca 20 cm mellomrom.

Dette er intelligent teknologi; tilførselen av vann via hver

nippel styres av en ventil som påvirkes av fuktigheten

i jorda. Den keramiske pluggen tiltrekker seg fukt fra jorda.

Når jorda tørkes ut trekker ventilen seg sammen, og skaper

mindre press på gummislangen. Fuktig jord gjør at ventilen

utvider seg, og gummislangen klemmes sammen. Drevet

av en av naturens finurlige krefter; kapillærkraft.

 

Det er viktig at utslippspunktet er plassert 7-8 cm fra

regulatoren, for at ikke regulatorene skul bli raskere våt

en jorda rundt.

Regulatoren kan enkelt justeres til et passende nivå med

en hendig skrue på toppen. Planter som trenger svært

fuktig jord kan dermed tilpasses dette, mens planter som

trenger tørr jord kan få akkurat den lille vannmengden de

trenger - alt på samme anlegg! Anlegget gir dermed mulighet

til å detaljregulere vannmengden til hver enkelt plante,

om man vil. Og helt uten bruk av datateknologi!

 

Og som tidligere; karene i første etasje tilføres både

vann og næring med gråvannet, som først filtreres

gjennom denne slamavskilleren.

I gråvannskarene dyrkes et variert utvalg av frukttrær

og ettårige planter - for tiden; nektarin, moreller, druer,

fiken, plommer, artisjokk, tranebær, tomat, agurk og chilli.

Høydeforskjellen gjør at det godt kan være høye planter

nede, uten at disse skygger for verandakassene på

plattingen oppe.

Grønnsaker fra Kjøkkenhagen

Sammen med forberedelsene til stallanlegget fikk vi også anlagt en kjøkkenhage rett nedenfor huset. Den er sørvendt, med en liten bergvegg i bakkant, og en nederkant bygd opp av store steiner. Begge deler fanger og magasinerer solvarme. Lunt er det også, med trær som skjermer mot nordavindstrekk. Årets sommer var første gang vi fikk testet ut med grønnsakhage.

I alt har vi opparbeidet i overkant av 50 kvm, med mulighet for noe utvidelse. Foreløpig har vi delt opp arealet i fem deler på ca 10 kvm. På to av disse hadde vi grønngjødsling i år, ett felt med kålvekster, ett med andre rotvekster, og ett med diverse grønnsaker. Disse feltene vil vi bytte om på hvert år. I tillegg har vi et lite felt ytterst hvor jordskokken vil bli værende en del år. Her hadde vi også sukkererter.

Næringstilgang har bestått av nedbryting av organisk materiale etter at jorda har blitt snudd. Dette er supplert med urin, som vi enkelt tilfører med hageslange direkte fra kummen vi har rett ovenfor i huset. Så har vi også et overløpsrør fra vinterhagen som om sommeren leder det filtrerte gråvannet fra vinterhagen ned til kjøkkenhagen. Men med god vekst i vinterhagen, er inntrykket at mengden vann som går videre ut, er ganske begrenset.  Det kunne imidlertid vært interessant å sett nærmere på dette; hvor mye gråvann går ut i vinterhagen, hvor mye tas opp av plantene, og hvor mye næring er det eventuelt igjen i det vannet som går videre ut.

Merk det svarte røret rett i overkant: Her ledes overløpsvannet fra vinterhagen (gråvannet) ut i kjøkkenhagen.

Hvert dyrkingsfelt på 10 kvm er atskilt med faste gangveier lagd i grov plank fra gammelhuset.

Brokkoli

Knutekål

Blomstring i vinterhagen



En fordel med vinterhage er jo tidlig vår. Dermed kan frukttrær komme tidlig i gang. Men hva med insektene? De som er så viktige for pollinering, for at det skal bli frukt? I disse bie-død tider finnes det folk som har forsøkt å beregne verdien av det arbeidet biene gjør med pollinering over hele kloden. Her hos oss tester Tove dette ut i praksis: Med en liten vattpinne leker hun honningbie og besøker blomst etter blomst. Godt at vi bare har ett frukttre som blomster nå....

Nektarinblomster

De første kom allerede for 14 dager siden.

Overflod i vinterhagen

Oj; når man ser på bilder fra i vår, har det blitt atskillig mer grønn masse i vinterhagen enn det var da. Årets produksjon er ikke særlig planlagt. Noe frø har vi kjøpt, noe småplanter har vi alet opp, noe har vi fått. Så har noe klart seg bra, andre ting mindre bra, og vi har flyttet om og omorganisert. La oss kalle det en prøvesesong. For ikke alt trives like bra i jord som daglig blir vannet. F.eks. prøvde vi vindruer, som straks viste tegn på mistrivsel. Denne ble derfor plassert i ei stor krukke i stedet.

God erfaring har vi med agurk og tomat, som begge begynner å strekke seg over to meters høyde, med friske og vitale planter. Riktignok har de havnet ved siden av hverandre i samme kar, som visstnok ikke er bra. Men enn så lenge trives de tross dette.

Maisen kom etter å ha sturet en stund, og har begynt å sette kolber. Men der har vi høstet en erfaring som gjør at vi nok dropper denne neste år; den setter også pollen. I store mengder! Ulevelig for allergikere og plagsomt for oss andre. Men etter at vi klippet av toppene med hannblomster ble det mye bedre. Så håper vi bare at noe maiskorn på kolbene likevel har rukket å bli pollinert....

Vi har også prøvd å plante to sveiper med frukttrær. Men disse har bare kommet med noen spinkle skudd på grunnstammen, og de podete fruktdelene var nok livløse da vi fikk dem. Det er likevel en målsetting å få på plass noen store, flerårige vekster. Gjennom sesongen vil slike ha størst kapasitet til å ta opp vann, og dermed bidra til å rense avløpet vårt. Vi må jobbe videre med dette. Og har i den sammenheng funnet ut en liten detalj: Ingen grønne planter trives der det er vått, varmt og mørkt - det er alger og sopp som liker slike forhold. Så om vi skal få flerårige vekster til å overvintre i våt jord med temperaturer over pluss, bør vi også ha et minimum av lys vinterstid. Og lys trenger strøm, som vi har minst av når det er som mørkest....

Noen stemningsbilder:

Agurk (til venstre) mot nye høyder.

Mais med avklippede topper (midt i bildet).

Platting med adkomst fra stua er på plass (øverst).

Første agurk fant vi da vi ryddet opp blant alt
det grønne.... 

Forfriskende smakfullt!

Smørdampet artisjokk har vi også fått prøve.

Planter i vinterhagen

Hvilke planter vi skap bruke i karene i vinterhagen, som også skal rense gråvannet vårt, har vi ikke klart for oss. I år vil det være mest eksperimentering. Men vi ser for oss et par flerårige, eksotiske frukttrær og kanskje mais og druer.

Fiskekarene klare for beplantning. I bakgrunnen er vippekaret som
sørger for regelmessig og pulserende tilførsel av vann - gråvann.

De første salatspirene kom opp av jorda allerede i mars.

 

Tove står klar med et kombinert plomme- og aprikostre som skal plantes.

Rensing i jord - men hvordan få gråvannet jevnt fordelt?

Som tidligere forklart skal avløp fra vask, dusj, vaskemaskin etc. renses i beplantet jordbed i vinterhagen - et såkalt rotsoneanlegg. Kassene med jord er på plass. Avløpet er på plass. Men så var det utfordringen med å få dette spredd jevnt utover jorda. Samt å få etablert el slamavskiller i forkant som fjerner grove partikler og en del fett før gråvannet filtreres i jordmassen. Dette har medført en del tenking og noe utprøving. Men nå begynner vi å få på plass noe som ser ut til å fungere:

Espen monterer rør i sene kveldstimer som skal fordele gråvannet i de fire

fiskekarene.

Fra de hvite fordelngsrørene (40 mm diameter) monteres det to tappepunkter

med hjelp av T-rør hvert kar. T-rørene festes til en lekter i bakkant med hjelp

av slangeklemmer. På den måten går det relativt greit å justere vinkelen på

T-rørene. De nærmest avløpet vinkles noe oppover, mens de lengre bort vinkles

tilsvarende lavere slik at omtrent like mye vann renner ut av hvert rør når det

kommer en "skylling".

Fra hvert T-rør ledes vannet ned i drensrør på tvers av fiskekarene.

Drenshullene vender nedover, og rørene har svak helling fra avløpet

(fra venstre kant i bildet). Begge ender av drensrørene er tettet.

Oppe til høyre er laget et "vippekar" av et 110 mm rør. Etter hvert som

dette røret fylles med vann, flyttes tyngdepunktet fremover slik at det til

slutt vipper ned mot røret som tar i mot, og det kommer da 5-6 liter vann

rennende på en gang. Dette er viktig for å få jevnt fordeling av vannet.

Om vanne bare skulle komme sildrende, ville lett mesteparten havnet i

det første karet. 



I forkant av jordbedene er montert en slamavskiller. Hensikten med

denne er å fjerne grove partikler og en del fett som ellers raskt kunne

tettet igjen jorda.

Vi har valgt en løsning som i prinsippet fungerer som et stort kaffefilter.

Filterposen er beregnet til slikt bruk - tilhørende en modell som har rensing

i en stor beholder med lecakuler under filteret. Vi hadde imidlertid ikke 

bruk for denne da vi har våre jordbed. Derfor er filterposen plassert i en

stor murerbøtte. Filterposen må jevnlig rengjøres. Vi eksperimenterer nå

med også å ha noe filtermateriale oppi posen, for å forlenge rengjørings-

intervallene. Høy og miljøstrø er utprøvd. Men det ligger an til at ukentlig

ettersyn er nødvendig. 

Hele reneanlegget sett ovenfra. Fra høyre: avløp - slamavskiller -

vippekar - mottaksrør (grå) - fordelingsrør (hvite) - drensrør (svarte).

De svarte drensrørene vil bli tildekt og skjult med ca 20 cm plantejord.

Også slamavskilleren vil bli innbygd, med avtrekk direkte ut for å lede

ut fuktig luft og forebygge evt. lukt. Med foreløpig later det til at lukt

ikke vil bli noe stort problem. Hele anlegget er konstruert med tanke på

å skape aerobe forhold (altså at luft er tilgjengelig). Det er særlig med om-

danning under anaerobe forhold at vond lukt oppstår.

Av jord er du kommet

Jord kan være så mangt. Vårt gråvann (avløp fra dusj/vask) skal altså renses i et jordfilter. Men hva slags jord bør være her? Vi har hatt flere dialoger med Trond Mæhlum i Bioforsk, som vel er en av de i Norge med best kompetanse på dette. Og vi har fått gode innspill. Samtidig er vår løsning et nybrottsarbeid, hvor vi må regne med litt prøving og feiling.

Vårt mål er å etterligne den naturlige rensing av vann som foregår ute. Vann kommer på overflaten av jorda, og synker nedover mot grunnvannsnivået. På sin vei benytter både planterøtter og mikrober vannet og tar opp ulike næringsstoff underveis. Vi ønsker derfor å legge til rette for god utvikling av rotsystem og et rikt mikroliv. Derfor er lufttilgang i jorda også viktig. Samtidig må vannet oppholde seg en viss tid i jorda og ikke renne for raskt gjennom. Og jorda må absolutt ikke bli for tett, for da vil vannet stige opp på overflaten, og evt. finne andre veier.

Vi har tidligere i høst lagd et sjikt med skjellsand nederst i fiskekarene. Skjellsand er gunstig for rensing av fosfor. Vi kommer også til å lage et kunstig grunnvannsnivå litt opp i karene, for å forlenge oppholdstida for vannet, samt hindre at røtter trenger ned i avløpsrørene.  Nå har vi benyttet noen av mildværsdagene til å hente jord. Utfordringa var å finne rette typen...:


Tove fyller vann i et metallrør stukket ned i en haug med jord
 

Når røret er fylt opp, får man et inntrykk av hvor raskt vannet infiltreres i jorda.

Etter 20 min hadde vannet sunket kun 1 cm. Denne jorda var for tett.

Tove blander skjellsand i jorda, for å bedre både drenering og pH.

Vi landet til slutt på en løsning med blande en moldholdig jord med en skarpere sandjord. Forhåpentlig blir dette bra.

Rotsoneanlegg

Karene i vinterhagen - de som skal rense gråvannet (avløp fra kjøkken/bad utenom toalett) - må fylles opp med filtermasse. Og det er greit å få en del slike ting gjort før vinteren kommer for fullt.

Enkelt forklart skal vårt renseanlegg bestå av fire store plastkar med sand og grus hvor planter skal gro. Avløpsvannet skal slippes ut på overflaten i karene og sige ned gjennom massene. Fordi karene står innendørs - i vinterhagen - er vi anbefalt en slik aerob løsning, med vertikal vandring av vannet, i stedet for et våtmarksfilter hvor vannet går horisontalt, og massene er fullstendig mettet med vann. Planterøtter og mikroliv skal bidra til å rense avløpsvannet. Tilgang på luft vil da gi både bedre og raskere omdanning, samt forbygge ufin lukt.

Vi er anbefalt å ha skjellsand nederst i karene for å binde fosfor. Og vi vil lage en løsning på avløpet som gjør at vann blir stående på et gitt nivå nederst i karet, og dermed skape et kunstig grunnvannsnivå for å gi vannet lengre oppholdstid i karet. Hvor høyt dette "grunnvannsnivået" bør være, må vi teste ut. Heller ikke har vi et klart svar på hvor høyt opp vi bør ha skjellsand, og hva slags jordtype vi bør fylle i resten av karet, eller hva slags planter vi kan ha her. Men det kommer, det kommer... - antagelig etter noen års erfaring.... Et slikt innendørs rotsoneanlegg er nærmest uprøvd i Norge. Så har du mening om dette, tar vi gjerne i mot innspill!

Vi var så heldig å få skjellsand hos Reidun og Johan på Sandberg. Espen og Johan i arbeid.

Førsteklasses skjellsand spas opp i hengeren.

Flott fjære med god skjellsand på Sandberg.

Grus og sand bæres opp til vinterhagen.

Totalt rommer karene 4 kubikkmeter, som må fylles for hånd...

 

Drensrør i bunn, dekkes med singel for god drenering, og deretter et lag skjellsand.



 

Vinterhagen forberedes

Vinterhagen har nå kommet. Et ferdig byggesett. Bare å montere.....

E

Først er det reisverket som må males. Maling fra Livos.



Tass var kvit fra før, og fant ut at han like gjerne kunne stikke seg bort når Tove ikke så.

 

Espen i konsentrasjon med taksperrene.

Ståle og Kjellaug kom på besøk i høstferien; og som vanlig en arbeidsferie.

Glasopor fylles i gulvet i vinterhagen som isolasjon mot grunn.

Så fikk vi plastkarene til vårt renseanlegg for gråvann på plass. Vi hadde nemlig funnet ut at de var ørlite breiere enn døra på vinterhagen - ergo; en god ide å få de på plass før døra ble en hindring....

Neste trinn nå blir å montere reisverk, rammeverk og glass.