Nå har vi klart oss i seks år kun på den energien vi har produsert sjøl. Våre kilder er solcelleanlegg som yter opp mot 2800w, ei vindmølle som yter opp mot 3000w, og så mye ved kroppen klarer å skaffe til veie.
Erfaring til nå er at det går med ganske nøyaktig 20 kubikkmeter ved, hvor det i vinterhalvåret går ca to kubikkmeter per måned, og dermed noe mindre i sommermånedene. Ved gir energi til matlaging, varmt forbruksvann og vannbåren varme, foruten strålingsvarme. Så har vi jo en del elektriske duppeditter, som trekker en begrenset mengde strøm. Forbruket leser vi av hver måned, og snittet fremgår nedenfor.
Da har vi vært gjennom vår tredje mørketid hvor vi kun har klart oss med egen ved og egenprodusert strøm. Og konklusjonen fremstår etter hvert ganske klar; varmt vann, matlaging og oppvarming går helt supert med vedkomfyren vår. Men vi har for lite vind. Fra midten av november til midten av januar får vi ingen energi fra sola. Da er vi helt avhengig av passelig med vind for å få strøm til lys og diverse elektriske artikler. Og vi får for lite. Nedenfor er vær- og vindstatistikk for Leknes i 2017, hentet fra Yr.no:
Vår vindgenerator starter å produser på ca 3,5 m/s. Generell anbefaling er at man nok ør ha et snitt på 4 - helst 5 m/s for å satse på vindkraft. Og som det fremgår ovenfor er det få måneder med et slikt snitt. Desember 2016 og januar 2017 er hederlige unntak - som dessverre ikke repeterte seg den siste mørketida, hvor både november, desember og januar har ligget under 5 m/s i snitt. Når det er sagt har Januar i år likevel gitt mer enn dobbelt så mye strøm som det vi fikk i november og desember, grunnet overraskende stabil produksjonsvind over mange dager. Utrolig hvordan vi da kan glede oss over litt vind! :-)
Vi har sett på statistikk for strømproduksjonen disse årene vi har bodd her. Eller rettere; statistikk for el-forbruket. For vi har kun en måler i sikringsskapet som viser hva vi faktisk har brukt. Dette vil være lavere enn hva som faktisk er produsert, fordi noe forsvinner under mellomlagring på batteri, og noe forsvinner i inverteren før strømmen kommer inn i huset. Ved særlig høy produksjon og lite forbruk, vil vi også miste noe i dumplasteren.
I alle fall; vi har disse tre årene brukt drøyt 1600 kwh per år, fordelt slik på de ulike måneder:
Når vi da vet at desember ikke gir oss solstrøm, og svært lite i november og januar, så kan det se ut som at vindgeneratoren gir oss rundt 30 kwh per måned. Og siden gjennomsnittlig vindstyrke er noenlunde lik gjennom året, kan det se ut som at vindgeneratoren har gitt oss rundt 300-400 kwh per år, og dermed har solcellene gitt oss 1200-1400 kwh per år. Igjen; tallene er ikke produsert strøm, men hva vi faktisk har klart å forbruke inn til huset. Det kan for eksempel se noe pussig ut at juni og juli ligger lavere enn mai og august. Men en forklaring er sannsynligvis at vi har vært bortreis i en lengre periode. Da skrur vi av strømmen til huset, og får i svært liten grad nyttet strømmen som da blir produsert.
Tallene våre viser heller ikke hva anlegget har potensial til å produsere her nord. Vi har nemlig noen fjell rett øst for oss, hvor sola bare rundt to måneder midt på sommeren går helt over. De andre månedene mister vi daglig noen timer direkte sollys, som vi ellers kunne fått om anlegget sto på en helt åpen plass.
Uansett: Gleden var i hvert fall stor da vi midt i januar kunne registrere en begrenset - men dog så gledelig - produksjon fra solcellene. Og gleden vokser nå dag for dag. :-)
Så har vi bodd her i et drøyt år, fyrt med sjølhogd ved og hentet strøm fra sol og vind. Hva har vi erfart?
MASSE VED
Vi ser at det går ca. 20 kubikkmeter ved per år. Forbruket er litt lavere på sommeren enn på vinteren, men overraskende jevnt likevel. Det er kanskje rimelig, fordi mengde varmtvann og matlaging er noenlunde likt gjennom året. Viktig er det likevel å ha vedkubber i ulik størrelse. Når man lager mat med ved, trenger man en del små kubber for rask endring av temperatur i ovnen. Og så gjerne legge i noen større kubber for oppvarming av vann.
På bildet her er en stabel på omtrent 2 kubikkmeter ved. Vårt årlige forbruk tilsvarer 10 slike.
MORGENRITUALE
Det første som skjer om morgenen er at Espen spretter opp og fyrer i ovnen. Kaffelaging kommer vanskelig under en halv time når man skal begynne med å fyre. Tungvint? Neida! Dette morgenritualet kan kombineres andre ting, mens man venter på at vannet koker opp. Ta en dusj, vaske opp eller koste snø av solcellene før en ny dag skinner. Svært effektiv anvendelse av tiden! Og innimellom kommer også så solfylte sommerdager at vi kan hoppe over hele ritualet, og bruke vannkokeren.
MTE STRØM OG LITE STRØM
I alle fall: Vi har ført journal over forbruket. Tall fra strømmåleren i sikringsboksen viser følgende:
Januar 47 kwh
Februar 118 kwh
Mars 164 kwh
April 106 kwh
Mai 225 kwh
Juni 242 kwh
Juli 193 kwh
August 261 kwh
September 135 kwh
Oktober 104 kwh
November 7 kwh
Desember 56 kwh
Vi har altså brukt under 1700 kwh i 2015. Det er svært lite. Og for lite for vår egen smak. Tallene viser en tydelig sesongvariasjon. Lyse sommermåneder med 200 kwh - da har vi flere dager mer enn nok strøm. det samme har vært situasjonen på enkelte svært vindfulle dager. For ikke bare å sløse bort strøm på slike dager fant vi på noe lurt: vi setter en elektrisk varmekolbe inn i vanntanken:
Varmekolbe montert rett i underkant av det øverste termometeret i tanken.
Eller rettere; vi fikk rørleggeren til å gjøre det. Kolben kan yte 2000 watt, å slås på manuelt med en bryter hvor vi kan velge mellom 500, 1000 og 2000 watt. i tillegg har vi fått en egen tidsbryter for strømtilførselen til denne, så vi kan styre svært nøyaktig når - og hvor mye - strøm vi vil skal lagres som varme. Løsningen kan absolutt anbefales!
Bryter for varmekolbe i akkumulatortank.
En tanke med vårt kretsløpshus har vært at vi må lære å føye oss etter naturens skiftninger. Så ja; vi har lært å spare på strømmen. Lamper skrus av, klesvask utsettes til dager med mer strøm, og vi har montert tidsbryter på ting som internettruteren. Og vi har kvittet oss med vår største strømsluker - vaskemaskinen! Ja, altså vi vasker ikke klær for hånd - i alle fall ikke i særlig utstrekning. Men vi har kvittet oss med den gamle, og anskaffet en ny vaskemaskin som ikke trenger å bruke strøm for å varme opp vannet.
Vår splitter nye, veldig dyre vaskemaskin - en toppmodell fra Miele.
Hvordan det går an at en vaskemaskin ikke varmer vann?; Den er koblet både til varmt og kaldtvannet på krana.
Tilkoblinger fra både varmt- og kaldtvann til vaskemaskinen.
På dette viset henter maskinen varmt og kaldt vann direkte fra kranene og blander til den temperaturen vaskeprogrammet tilsier. Og siden varmtvannet vårt er varmet opp med ved, trenger vi ikke lenger strøm til dette. En liten detalj; vi må bare huske å tappe nok vann ut av varmtvannskrana til at varmt vann står klart når vaskemaskina starter opp. Ellers vil det bare være temperert vann maskina henter fra varmtvannskrana.
VANNKRAFTVERK
Men selv med slike tiltak har mørketida vært ekstra mørk denne vinteren. Det er rett og slett for lite vind til at vindmølla leverer nok - for mange dager på rad med stille vær. Dessuten har vi slitt med at vindmølla utover høsten har fått redusert effekt. Men før vi kommer til det må vi vise frem vår neste ide:
Vi har målt vannføring i bekken/kanalen vi har over tomta vår. Og frem til nyttår, samt noen mildværsperioder seinere, har vi hatt tilstrekkelig vannføring til at et slikt vannkraftverk kan produsere. Vi har dessverre ikke mye fall. Men vi får til 3,5 meter høydeforskjell, og kan da hente ut opp mot 100 watt med denne. Det er ikke mye. Men i motsetning til vind og sol, er vannkraften mye mer stabil. 100 watt gir mer enn 2 kwh i døgnet. Og om vi hadde hatt supplering med 50 kwh per måned fra vannkraft denne høsten, ville vi begynt å bli fornøyd. Dette vannkraftverket kan fås gjennom norsk forhandler. Ellers er det mye info å hente her.
Å LÆRE AV VÅRE FEIL
Batteri. Et hellig begrep når man skal bo offgrid (som er det nyttnorske ordet for vår levemåte). Batteri. Det skal man ta på alvor. Batteri, Skal pleies som skjøre roser. Ok; helt grønne er vi ikke på dette området. Vi er gamle nok til å huske at bilbatteriene i sin tid måtte etterses, og kanskje etterfylles med vann. Vår batteripakke - som består av to digre truckbatterier på 600 Ah, har fått etterfylling av vann regelmessig. Vi har også passet på at de har fått stått tilnærmet forstfritt - i alle fall har de ikke frosset. Men vi har brukt strøm inntil inverteren selv stenger strømmen fordi batterispenningen har blitt for lav. Og straks ny elektrisitet har strømmet på, har vi brukt av denne uten tanke på at batteriet også har behov for å komme på topp innimellom. Dessuten har det vært lengre perioder med svært utladet batteri - som blir ennå mer utladet fordi inverteren trekker litt strøm selv om den stenger strømmen til huset. Summa summarum; batteriet har nok fått en knekk som det kanskje ikke kommer over. Vi fant ut at en av battericellene var helt død. Denne har vi derfor skiftet. Og så har vi prøvd å fullade batteriet flere ganger med aggregat. Men vi får ikke spenningen høyere enn 52 v likevel (vi burde fått opp mot 56-57 v i et batteri som skal kunne yte 48 v). Batteriet har dermed mindre kapasitet for lagring enn det burde ha. Men vi har målt, og funnet at det klarer å lagre opp mot 11 kwh før det er tomt. Og siden det er dyrt å skifte, bruker vi det fremdeles.
Batteribanken (til venstre) har fått skikkelig tyn
Så viser det seg også at vindmølle ikke lenger leverer like mye strøm som vi har erfart tidligere. For vi har jo etter hvert utviklet et skjønn; sånn vind gir så mye strøm. Og kommer den fra den retningen, kan vi regne med at det gir en litt annen mengde. Men utover i oktober stemte ikke lenger vårt skjønn med tallene på kontrollapparatet. Vi fikk mindre strøm. Og propellen gikk ikke lenger like fort rundt. Eller lagde samme lyd som før, når det var såpass med vind at den burde lage lyd, slik den gjør her:
Dette har vi ennå ikke funnet svaret på. Men vi har forstått det slik at batterispenningen også er viktig for vindmøllas produksjon. Vindmølla er kalibrert for å yte med en batterispenning i et intervall mellom 45-57 volt. Blir spenningene lavere kommer ikke vindmølla i gang. Jeg kan ikke forklare hvorfor. Men det tilsvarer å forsøke å starte en bil i høyt gir. I januar har vi derfor hatt fokus på å holde batterispenninga på minst 47 v, ved hjelp av aggregat. Og selv om januar har vært svært stille, har vi hatt dager hvor vi burde fått strøm. Og det ser ikke ut til å ha hjulpet. Men vi har en dialog med leverandør, og håper å finne utav det. Så vi lærer.
Så er det elektriske anlegget på plass, og det aller meste av lamper har kommet opp. Det gjelder også utelysene vår. Og det er så utrolig herlig å bare kunne trykke på en bryter - så blir det lys av egenprodusert strøm! Skikkelige lyspunkt i tilværelsen!
Bare se så vakkert:
Etter at vi kom over i november har imidlertid solcellene ikke produsert noe strøm, og vi regner ikke med at de gjør det før i februar. Og fordi vi venter med å montere opp de nye propellbladene i vindmølla til tettere opp mot innflytting, har batteriene blitt tomme. Vi må derfor nå bruke strøm fra Lofotkraft en liten tid, med skjøteledning fra gammelhuset.
De siste dagen har sola så vidt tittet frem også hos oss. Fantastisk! Men klokka må bli nærmere to før den titter frem bak Middagstind på denne tiden av året. Så da er det jo kun en times tid før den igjen daler ned i skjul. Likevel: i dag ga solcellene 100 watt den tiden sola skinte. Ikke mye, neida. Men vi gleder oss!
Vi noterer oss altså at rundt 20. januar klokka 2; da begynner strømproduksjon på sol. Forutsatt at det er klarvær da... I alle fall er det en fin huskeregel. Og det betyr to måneder helt uten produksjon på solcellene i mørketida på vår eiendom. Til sommeren skal de kunne gi opp mot 3000 watt i flere timer på en solskinnsdag. Vi får se. Ennå en måneds tid vil nok vinden være vår viktigste strømkilde.
Rundt klokka to titter sola fram bak Middagstinden.
Vi har blitt kraftprodusenter. En fantastisk følelse; egenprodusert kraft som strømmer ut av ledninga, lamper som lyser og verktøy som bråker! Og så blir vi jo fanatisk opptatt av vær og værmelding med både vind- og solkraft til vår rådighet. Antagelig må vi investere i et nettbrett til å henge på veggen konstant oppslått på yr.no - time for time....
Nå har jeg for eksempel igjen nettopp sjekket yr; kuling i tre dager! Jippi! Da kan vi sage så mye vi vil. Og kanskje til å med få litt varme i panelovnen! Og hadde vi vært ferdig innflyttet, kunne vi vasket klær i vaskemaskinen og sluppet å gjøre oppvasken for hånd. Utrolig!
I begynnelsen var det mørkt. Så ble det lyst. Nå har Espen sett lyset!
Anders sin arbeidslampe på 1000 watt lyser opp både vindmølla og kraftverket vårt - med egenprodusert strøm!
Den elektriske saga gjør nok litte grann bedre arbeid på lokalprodusert energi!
Kraftverkets kjerne; to store truck-batterier til venstre (de svarte) på til sammen 48 V og 600 A (og vekt ett tonn!). Deretter en blå hybridkontroll for både sol og vind. Den styrer strømmen fra vindmølla, samt de fire nederste solcellene, og har i tillegg en dumplastfunksjon på opp til 10 000 watt som omgjør overskuddsstrøm til varme om batteriene er fulladet. Deretter en grå inverter som omgjør strømmen til 230 V vekselstrøm og kan klare opp til 3000 w kontinuerlig. Så kommer to hvite kontroller som tar imot strøm fra ytterligere hver sin rad med 4 solceller. På en vindfull sommerdag kan dette til sammen levere opp til 6000 watt.
Vindmølla er av typen Windstar 3000, og er levert og montert av det svenske firmaet Windforce AB. Den kan levere 3000 watt når vinden kommer over frisk bris i styrke, men klarer også å lete opp de svake vindene, og trenger ikke mer enn 3 m/s før noen få watt begynner å strømme inn i batteriet. Som alle nybakte foreldre synes vi den nyankomne er utrolig vakker...:
Solcellene er plassert på berget, til siden for huset. Vi bor så langt nord - og selv på sommeren står sola lavt - så vi hadde behov for litt brattere helling på solcellene enn det taket kunne tilby.
Solcellene dekker ca 20 kvm, er sørvendt, og har nå en helling på nær 50 grader. Det er for mørkt på denne tiden av året til at de produserer noe av betydning. Men midt på dagen - med klarvær og solgløtt over horisonten i sør . har vi registrert noen få watt.
Oversiktsbilde med anleggets plassering; solcellene bak huset, og vindmølla noe til høyre. Nedenfor en filmsnutt som viser det samme.
Etter to dagers sammenhengende kjøring fra Sør-Sverige ankom "grabbarna" fra Windforce torsdag morgen. Umiddelbart begynte arbeidet med å få reist vindmølla, for det var meldt storm neste dag....
Delene til masta er lagt utover marka
Kim låner bort bormaskin og gir instruksjoner til Erik
Boltene til mastefoten festes 70-80 cm ned i berget.
Stormen forsinket arbeidet en dag, men lørdag kom vindmølla endelig opp. :-)
Masta heises opp på masteforten
- og vi er i gang!
Masta må hengsles fast i overkant av mastefoten før den reises
Tove og Tass studerer propellen
- en viktig detalj som må huske før masta reises....
Propellen festes på generatoren
Boltene dobbeltsjekkes
Så var det problem med riktig festepunkt for stroppen; ikke for høyt og ikke for lavt.
Ryktet spres og skuelystne ankommer stedet
Sakte og forsiktig kommer masta opp.
Masta fikseres i mastefoten
Da masta var oppe, gjensto bare å løsne stroppen. Men den satt jo fast....høyt oppe... Likevel; med så mange skuelysten manglet ikke gode ideer og initiativ.
Generatoren kobles til kablene.
Og i boden klargjør Erik tilkoblinger til kontroller og batteri
Vindmølla slik den nå står i terrenget.
Også solcellene skal på plass, og et rammeverk for dem er gjort klart ved siden av huset. Vi valgte den plasseringa, for å få til litt brattere helling enn vi ville fått på taket. 48-50 graders vinkel er nødvendig når vi bor i en del av verden hvor sola står så lavt.
Thomas sikrer at ramma er solid festet i berget.
Optimal plassering; sørvendt og nær 50 graders helling. Snø vil lett skli av.
