Våre leverandører

Vi ønsker etterhvert å gi en presentasjon av leverandører vi har brukt i vårt byggeprosjekt, og våre erfaringer med disse. Dette vil kunne være leverandører av både varer og tjenester, som da vil bli presentert i egne blogginnlegg. Disse skal kunne søkes frem ved bruk av søkefeltet, nøkkelord, eller ved å klikke på egne banner. Og det skal være mulig å få frem aktuell kontaktinformasjon. Der det er aktuelt vil det også kunne være link til leverandører under knappen "Materialer"

Mønsåsfest

Fordi taket nå er tett inviterte vi til mønsåsfest på lørdagskvelden den andre helga i desember. En mønsåsfest har forskjellige navn og ulike uttrykk i norks tradisjon. Her er hva wikipedia skriver om temaet:

Sperreskål eller kranselag er en markering for at en bolig er kommet under tak og er ”tett”. Det er da en tradisjon at byggherren inviterer håndverkerne til sperreskål. I eldre tider besto trakteringen av en flaske sprit på deling, herav navnet. Men tidene forandrer seg. I dag er de fleste som er involvert i husbygging avhengig av egen bil. Sikkerheten på byggeplassen tillater heller ikke slike utskeielser. Dagens sperreskål består derfor av servering av god mat som takk for innsatsen.

Som takk henges det opp flagg, tidligere – og ofte fremdeles, en blomsterkrans på et synlig sted, vanligvis i mønsåsen på saltak, ellers i et hjørne av flattaksbygg.

Er byggherren derimot en gjerrigknark og hopper over sperreskålen, er hevnen søt. I stedet for flagg henges det opp en filledukke. Mang en byggherre har fått ”fyr i sålene” når det har skjedd.

Venner og naboer møtte mannsterke opp på vår mønsåsfest, hvor det ble servert gløgg - både med og uten - øl og konjakk. Vi samlet alle oppå det som skal bli hemsen. Det var pepperkaker og fenalår å bite i. Dessverre glimret flere av hånverkerne og hjelperne våre med sitt fravær: herved utbringes en stor skål også for dere! Ingen nevnt, ingen glemt. Så får vi tro at det ikke blir noen filledukke i mønsåsen vår...

Taket tettes

Den siste tiden har blitt brukt til å få taket tett. Snekker Anders har hyret inn to medhjelpere - Adrian og Robin - som har jobbet fulltid en drøy ukes tid, og dermed har prosessen fått jevn og rask fremdrift:

Adrian og Robin legger takpapp på taktroa.

Oppå takpappen legges lekter som feste for taktekkinga.

Taket skal ha ytterdekking i trebord av malmfuru.

Når takpappen er kommet på klarer huset seg fint over vinteren.

Montering av ytterdekke på taket kan vente til våren.

Nå begynner huset å ligne et hus....

Nytt og gammelt - det ene i mulig rasområde, det andre utenfor.

 

Et av siderommene på hemsen, med teknisk rom under.

Byggherre i hovedrommet på hemsen.

Lofot-tidende

Onsdag 13.11 tok en journalist fra Lofot-tidende kontakt, etter å ha blitt gjort oppmerksom på  bloggen vår. Det resulterte i både førstesida og dobbeltside inne i fredagsavisa:

Taksperrer og snø

Snøen kom for en drøy uke siden, og gjorde arbeidsforholdene vanskeligere. Vi har imidlertid kommet godt i gang med å få på tasperrer, og målet er å få tak, vinduer og dører på plass i løpet av november. Vi har også lagt til noe mer informasjon nå, under "material-fanen" øverst på sida.

Inngang mot hems, samt åpning for vednedslipp på oversiden av huset.

 

Taksperrer i heltre kommer på plass. For å gi tilstrekkelig plass til isolasjon skal de fôres opp 10 cm med lektere, samt 5 cm på undersiden. Tykkelsen blir da 35 cm.

 

Anders og Espen i snekringa. Tass følger med fra ytterste høyre.

Limtredragerne er på plass!

Idag fikk vi levert limtredragerne som skal bære taket i begge retninger. På forhånd hadde vi gjort klart søyler og vegger som skulle bære dragerne, som da altså skulle plasseres på toppen av huset. Og de var svære! 14x58 cm og over 7,5 meter lengder medførte 300 kg som skulle løftes på toppen av huset. Tomta er litt kronglete tilgjengelig, og Bygger'n-bilen klarte ikke løfte dem opp med krana. Men Anders viste råd, og fikk en bil fra Rasmussen Anlegg til å komme og hjelpe oss. Og med krana på den bilen var det ikke noe problem å få dem løftet på plass. Nå kan vi endelig begynne på taket, og forhåpentlig få det tett før vinteren kommer for alvor.

Armering

Over vinduer, dører og andre åpninger murer vi med Y-tong U-blokker som fylles med betong og armering av ulike dimensjoner. Er det en yttervegg legger vi 5 cm isolasjon - i form av ekstradert polystyren (populært kalt isopor) mot utsiden for å forhindre kuldebro. Isopor er jo ikke førstevalget i et økohus. Men det er svært små mengder vi bruker. Og det er relativt sett en miljøvennlig plasttype.

Bærende yttervegg krysser over teknisk rom. Spennet er 2,8 meter så her har vi lagt en 16 cm H-bjelke i stål nedi U-blokka. Heldigvis fikk vi hjelp av kranbil til å løfte.....

Yttervegg over inngang til teknisk rom. Spennet er 1,4 meter. Her er det armert med to 16 mm armeringsjern nederst og to 12 mm øverst omkranset av 8 mm jern med 12 cm mellomrom. Legg merke til isoporen som ligger til høyre.

Vetle og Gjermund hjelper til med å bære betong. Ferdigbetong er hentet i et kar på 500 liter, og må brukes før det stivner....

Man blir lett lang i armene av å bære 1200 kg betong..... Erfaringen var at det fungerte lettest med å bære to bøtter hver, slik at kroppen i alle fall hadde en viss balanse.

Og etter alt slitet; viktig å vaske utstyret! Slurv gjør bare at stivnet betong bygger seg opp lag på lag på verktøy og i bøtter.

Vinduer

Hva er et miljøvennlig vindu? Vindsrammer i dag kan lages av ulike materialer; aluminium, impregnert tre, pvc-plast og sikkert også andre ting. Hva er mest miljøvennlig? Vi foretrekker naturskapte materialer med minst mulig kjemiske tilsetninger.

Kjerneved av furu, eller malmfuru, er treverk som er gjennomtrukket av naturlige harpiksstoffer. Både virker disse harpiksstoffene sterkt hemmende på sopp. Men i tillegg er cellene så fortettet, at malmfuru ikke trekker til seg fukt. Normalt nås sjelden et vanninnhold på mer enn 20%. Utvikling av sopp og råte starter på 30%. Dette var et materiale vi ønsket vinduer av.

I gammel tid kjente håndtverkere til disse egenskapene, og det finnes eksempler på gamle vindusrammer som har holdt utrolig lenge. Moderne masseproduksjon har lenge ikke gitt rom for utsortering av slikt trevirke, Men vi fant at nå er det flere som tilbyr ulike produkt i malmfuru. Det er imidlertid viktig at arbeidet gjøre håndverksmessig dyktig. 70-90% kjerneved høres kanskje bra ut. Men hvis 30% av vinduet råtner må du kanskje likevel skifte det.

Vi har valgt en liten trevarefabrikk i Larvik; Troll Trevarefabrikk. De leverer vinduer og balkongdører i kjerneved av furu fra Nord-Sverige. Og de gir 25 års garanti (!) mot sopp og råte - uavhengig av om vinduene overflatebehandles eller blir stående ubehandlet. Og selv om bedriften ligger et stykke unna Lofoten, føler vi en viss nærhet til de vidstrakte skogene i Norrbotten. Dørterskler på balkongdøra er i eik, og isolasjon er et produkt av ekstrudert polystyren, eller isopor som det gjerne kalles. Noe plast i husbygging er helt håpløst å unngå.....

Vinduene er nå under produksjon, og vi forventer en leveranse neste uke.

Murer, murer og murer....

Nok en måned er gått, og høsten har kommet. Men enn så lenge er værgudene noenlunde snille. Huset vokser sakte opp av grunnen. Men fremdeles gjenstår noe murerarbeid. Som Tove sier; "Vi trodde vi skulle bygge et trehus. Men nå ser vi at det jo er et murhus vi bygger.....". Når det er sagt; snekkern har også så vidt begynt arbeidet, så noe treverk skal det nok bli. Nedenfor er noen glimt fra siste måneds arbeid:

Vår svenske hvite elghund "Tass" glir godt inn i de hvite omgivelsene. Han har allerede gjort skikkelig "gårdshund" av seg og er hjemmehørende på tomta.

Når man er så vrang å planlegge hus med urette vinkler må man også være villig til å ta det ekstra arbeidet med tilpasninger......



En tørsteslukker. Er det forresten noen som kjenner igjen emblemet på genseren? "Tree og Life" ble brukt som logo og profilering av en rekke miljøorganisasjoner foran den store miljøkonferansen i Rio i 1992. Hmm.... det betyr faktisk at genseren er 20 år gammel! Tydeligvis fornyes ikke garderoben for ofte....

Fremdeles kryper huset oppover berget, med murer som må tilpasses terrenget. Dette er et pirarbeid som er kreativt, men tregt....

Detalj fra kjellerveggen; vindusglugger mot den kommende vinterhagen. Ytong-blokkene er så enkle å bearbeide at de kan gis omtrent en hvilken som helst form. Spesielt er de tykke isolasjonsblokkene lette å jobbe med.

Vi har valgt en bred åpning, med plass for dobbeltdør inn til det vi kaller "teknisk rom". Dette for å stå fri til å velge størrelse på akkumulatortanken uten å måtte ta hensyn til døråpninga. På dette rommet er også planlagt vaskemaskin og fryser.

Huset vokser enda litt i høyden. Merk gulvbjelkene i første etasje som nå har kommet på plass. Merk også utsikten vi får, mot Petvika, Sandsund og Mortsund i bakgrunnen.

Nytt i front, gammelt i bakgrunn. Det gamle huset skal rives. Men enn så lenge bruker vi det som sjå. Og dessuten er det innlagt strøm der, som vi bruker under byggeperioden.

Detalj fra murerarbeidet; merk at det benyttes leca såleblokk mot grunnen, og at disse føyes sammen med tilstøtende Ytongblokker ved å sage spor i ytongen og legge i mørtel med armeringsjern som videreføres i såleblokka.

Rommet fremst i bildet blir krypkjeller. Men den lille kroken som stikker fremover skal gi rom for en kanal hvor vi kan slippe ned ved utenfra, gjennom en luke i veggen til et rom i kjøkkenbenken, rett ved siden av vedkomfyren. Rommet til venstre i bildet skal bli bad. Det lille rommet til høyre for vednedslippet skal bli spisskammers, med kjøkkenet rett utenfor. Merk at det er benyttet tykke isolasjonsblokker mellom kjøkken og spisskammers, mens det mellom spisskammerset og bergveggen bak brukes tynne massivblokker. Ved å plassere spisskammerset på denne måten, helt innert i huset, bak mot bergveggen, uten isolasjon mot berget bak, håper vi å få et rom som er noenlunde kjølig året rundt.

Espen rådslår med snekker Anders. Her i døråpninga til det kommende baderommet.




Snekker Anders begynner på den første treveggen. Vi begynner å ane høyden på hustaket, ganske høyt oppe egentlig.....

Kjelleretasjen fullføres

Lenge siden siste innlegg - av den enkle grunn at det har vært relativt mange dager med opphold og mulighet til å holde på ute. Da blir blogger og pc-arbeid nedprioritert... Kjelleretasjen er nå murt opp. Og her følger en liten oversikt over de siste ukers arbeid:

 

Vår grunnentreprenør Kim Voie kommer med fyllmsse for bruk til tilbakefylling i kjøkken/bad-avdeling som bak huset mot bergvegg.

 

Oppfylling av grus under baderom/kjøkkenavdeling. I prinsippet kunne dette også vært et kjellerrom. Men en bergknaus forhindrer dette. Og fordi vi har valgt å ikke sprenge, fyller vi heller opp med masse og lager gulv på grunn. Dette gir også et godt fundament for ildsted, brannmur og baderomsgulv.

 

Espen dirigerer og vurderer mengde. Den øverste halvmeteren skal fylles med isolerende glassopor på et senere tidspunkt. Derfor fylles det ikke helt opp med grus.

 

Espen og Kim sletter og komprimerer fyllmassene. Ikke slik at grusen synker så veldig mye sammen. Men den kiler seg fast og blir mer stabil. 

 

Oversiktsbilde etter at fyllmasse er kommet på plass Såleblokk er utplassert som fundament for vegg mellom kjøkken og bad.

 

Espen sjekker at veggen blir noenlunde loddrett etterhvert som den vokser i høyden. Det sies at sjølbyggere ofte gjør et godt arbeid fordi de er usikre og dermed ganske nøye med å måle og kontrollere... 

 

Frontveggem mot den kommende vinterhagen mures opp. Små glugger med glassbyggerstein legges inn for å slippe lys inn i kjellerrommene.

 

Murerarbeid

Innimellom det skiftende været har det blitt jobbet ganske intensivt med å få opp murveggene de siste to uker. Arbeidet er ikke ferdig. Men når bare såleblokka, og første skift med Ytong er på plass, så går det ganske raskt å få opp en vegg. Det som tar tid på vårt hus, er de stadige tilpasninger til berget, samt et par uortodokse vinkler.

Planlegging og forklaring må til.

Espen på toppen av en av veggene i grønnsakskjelleren.
Området bak skal fylles opp med pukk
og skape fundament for blant annet baderommet.

   

Detalj av overgang mellom mur og bergvegg.
Mellomrommet fylles med mørtel.

En av våre "uortodokse" vinkler. På utsatte steder skjærte vi ut spor
i Ytongblokkene og la ned armeringsjern med mørtel som
forsterkning.

Ståle kapper armeringsjern.

Espen meisler ut deler av berget for å gi bedre feste
og bæring for blokkene.

Armeringsjern gyses fast i berget.

I pausene var det tendenser til at enkelte av hjelperne problematiserte arbeidets organisering. Det var selvfølgelig professoren som sto bak. Fagorganisering ble diskutert - noe arbeidsledelsen straks forsøkte å bryte av. Det kom dermed aldri til reelle lønnsforhandlinger. Men det ble imidlertid stilt et betimelig spørsmål om hvem som burde få æren av at bygget nå begynner å reise seg opp av berggrunnen. Og til middag samme dag ble følgende dikt proklamert:

En lesende arbeiders spørsmål

Hvem bygde Theben med de sju portene?

I bøkene står noen kongenavn.

Har kongene slept på murblokker?

Den kinesiske mur ble endelig ferdig:

Hvor gikk murerne da?

Det store Roma er fullt av triumfbuer:

Hvem satte dem opp? Og hvem triumferte da?

Den unge Alexander tok India.

Han alene?

Cæsar slo gallerne.

Hadde han ikke engang med seg en kokk?

Filip av Spania gråt da hans armada gikk under:

Var det ingen andre som gråt?

Fredrik den andre seiret i sjuårskrigen.

Hvem seiret bortsett fra ham?

På hver side; en ny seier.

Hvem kokte seiersmaten?

Hvert tiår; en ny stor mann.

Hvem betalte regningen?

Så mange historier.

Så mange spørsmål.

Berthold Brecht

De siste to ukers dugnadsgjeng foran muren i hovedrommet i kjelleren.
Merk bergveggen bak arbeidsgjengen som blir en integrert del av
veggen. Fra venstre: Espen, Kjellaug, Ståle og Brage.

Takk til dere alle for iherdig innsats!