Nå elsker vi også regnvær!

I begynnelsen av oktober fikk vi endelig vår lille mikro-vannkraftverk i gang! Det er en Pelton-turbin fra PowerSpout - et foretak på New Zealand som lager sympatiske små, hendige og stødige mikrokraftverk. De som vil sette seg inn i tekniske finesser kan gå på leverandørens hjemmeside her.

Her vil vi bare kort oppsummere; med vårt bittelille vassdrag får vi bittelitt ekstra strøm (opp mot 100 watt) - og vi er veldig fornøyd etter en måned i drift! Hvordan kan en produksjon på under 100 watt gjøre oss fornøyd? Jo, fordi vi nå er på vei inn i den mørkeste tida. Sola gir snart ikke noe strøm i det hele tatt lenger. Da har vi til nå kun hatt vindmølla som har gitt litt. Men det finnes faktisk dager uten vind - ja, faktisk flere av dem, etter hverandre. Og da har dette bitte lille vannkraftverket gitt oss akkurat nok til å kunne ha på lys, wifi og noen småting likevel. 

Vann har også noen ganske andre kvaliteter enn sol og vind, som vi nå lærer å kjenne. Vind skifter hele tiden. Sola kommer og går - jevnlig gjennom døgnet, men også med skiftende skydekke. Men vannet renner relativt konstant. Når vi får 100 watt fra vanngeneratoren, så kan vi være ganske sikre på at vi vil få over 2kwh det kommende døgnet. Når vi får 2000 watt fra solcellene eller vindgeneratoren, så trenger vi riktignok bare en times produksjon for å oppnå det samme. Men vi kan ikke være sikre på at det blir slik likevel.

Og det beste av alt; Nå fryder vi oss uansett vær! Både knallsol, hustrig vind og våte regnskyll gir oss påfyll av energi. Det gledes!

Jippi! Det kommer nok vann til at generatoren går rundt!

Generatorene fra PowerSpout tilpasses den lokalitet hvor de skal brukes. Vår er tilpasset en vannmengde på 7 l/sek, en fallhøyde på 3,5 m, og en lengde på 60 meter med 120mm rør. Da vil generatoren kunne gi opp mot 100 watt. Hadde vi f.eks. hatt 30 meter fallhøyde i stedet for 3,5 ville vi fått en utgave som kunne levert 1000 watt.

Ei rørgate graves ned i bakken ved siden av vassdraget.

Plattform for plassering av generatoren gjøres klar nede i grøfta, ca 60 meter unna, og 3,5 meter lavere enn planlagt inntak

Oppsamlingsdam for på fylling til rørgata gjøres klar.

Rørgata kommer gradvis på plass.

Fra generatoren går en 30 meter kabel til kontrollenheten som er plassert i samme rom som batteriene. Kablene leder likestrøm på ca 80 v, og må derfor være ganske kraftig for at ikke for mye spennings skal tapes på veien. Kontrollenheten gjør dette om til 48v før strømmen går på batteri eller inverter inn til huset.

Midt på sommeren kommer det så lite vann at man skulle tro dette var bortkastet.... Her et lite minne fra juli, før anlegget var ferdig tilkoblet. Men på den tiden er det likevel så lyst at solcellene gjør vannkraft overflødig. Det er i mørketida vi skal glede oss over regnet.

Når høstregnet kommer blir det straks mer vann. Og når det renner vann ut av overløpsrøret i oppsamlingsdammen er det mer vann enn generatoren tar unna. Inntaket starter med et rørbend som peker nedover. Dermed gjøres vanninntaket under vann, for å forebygge å suge med seg rusk og rask som flyter i overflaten. 

Generatoren får inn vann fra to sider. Når det er nok vann, og begge kranene kan åpnes, får vi ca 100 w.

Første avling 2018

Så ble det 1.mai middagen som ble beæret med jordskokken i år. Og kan egentlig en produksjon bli enklere enn dette:

1. Vent på at tela har gått ut av jorda
2. Rot rundt i jorda og plukk opp de største røttene
3. Jevn jorda og pass på at de små jordskokkrøttene som ligger igjen er dekket av jord
4. La sommeren komme
5. La vinteren komme
6. Gå til punkt 1.

Årets vinter har vært hard - med en god del barfrost. Noen røtter hadde nok tatt skade av dette. Men fremdeles var det røtter å høste. Og nn liten avling luksusråvarer ble forvandlet til deilig jordskokkpuré.

Årets avling med jordskokk



En soldag gjør at skrellet jordskokk kokes møre med el 

Blandet med smør og nykvernet pepper blir det deilig puré

3 år med egen el!

Da har vi vært gjennom vår tredje mørketid hvor vi kun har klart oss med egen ved og egenprodusert strøm. Og konklusjonen fremstår etter hvert ganske klar; varmt vann, matlaging og oppvarming går helt supert med vedkomfyren vår. Men vi har for lite vind. Fra midten av november til midten av januar får vi ingen energi fra sola. Da er vi helt avhengig av passelig med vind for å få strøm til lys og diverse elektriske artikler. Og vi får for lite. Nedenfor er vær- og vindstatistikk for Leknes i 2017, hentet fra Yr.no:

Vår vindgenerator starter å produser på ca 3,5 m/s. Generell anbefaling er at man nok ør ha et snitt på 4 - helst 5 m/s for å satse på vindkraft. Og som det fremgår ovenfor er det få måneder med et slikt snitt. Desember 2016 og januar 2017 er hederlige unntak - som dessverre ikke repeterte seg den siste mørketida, hvor både november, desember og januar har ligget under 5 m/s i snitt. Når det er sagt har Januar i år likevel gitt mer enn dobbelt så mye strøm som det vi fikk i november og desember, grunnet overraskende stabil produksjonsvind over mange dager. Utrolig hvordan vi da kan glede oss over litt vind! :-)

Vi har sett på statistikk for strømproduksjonen disse årene vi har bodd her. Eller rettere; statistikk for el-forbruket. For vi har kun en måler i sikringsskapet som viser hva vi faktisk har brukt. Dette vil være lavere enn hva som faktisk er produsert, fordi noe forsvinner under mellomlagring på batteri, og noe forsvinner i inverteren  før strømmen kommer inn i huset. Ved særlig høy produksjon og lite forbruk, vil vi også miste noe i dumplasteren.

I alle fall; vi har disse tre årene brukt drøyt 1600 kwh per år, fordelt slik på de ulike måneder:

Når vi da vet at desember ikke gir oss solstrøm, og svært lite i november og januar, så kan det se ut som at vindgeneratoren gir oss rundt 30 kwh per måned. Og siden gjennomsnittlig vindstyrke er noenlunde lik gjennom året, kan det se ut som at vindgeneratoren har gitt oss rundt 300-400 kwh per år, og dermed har solcellene gitt oss 1200-1400 kwh per år. Igjen; tallene er ikke produsert strøm, men hva vi faktisk har klart å forbruke inn til huset. Det kan for eksempel se noe pussig ut at juni og juli ligger lavere enn mai og august. Men en forklaring er sannsynligvis at vi har vært bortreis i en lengre periode. Da skrur vi av strømmen til huset, og får i svært liten grad nyttet strømmen som da blir produsert.

Tallene våre viser heller ikke hva anlegget har potensial til å produsere her nord. Vi har nemlig noen fjell rett øst for oss, hvor sola bare rundt to måneder midt på sommeren går helt over. De andre månedene mister vi daglig noen timer direkte sollys, som vi ellers kunne fått om anlegget sto på en helt åpen plass.

Uansett: Gleden var i hvert fall stor da vi midt i januar kunne registrere en begrenset - men dog så gledelig - produksjon fra solcellene. Og gleden vokser nå dag for dag. :-)

Sol på cellene, 27. januar i år.

Ladbar bil

Da har vi fått oss ny bil - mer i tråd med boligens ånd. Nei; det er ikke en elbil, men en ladbar hybrid. Kan kjør inntil 20 km på kun elektrisitet. Og bruker utenom dette under halvparten så mye drivstoff som vår gamle Corolla. Men prisen vi må betale er 4 ganger mer enn vi noen gang har brukt på bil....

Toyota Prius Plug.In, 2012-modell

Så hva er hensikten? Først og fremst fordi vår gamle Corolla er moden for skrap. Vi hadde håpet vi skulle holde henne gående et par år til, og at vi da kanskje kunne få oss en el-bil med god rekkevidde. For vi vil gjerne ha en 100% elbil. Og vi har vurdert det også nå. Men avstanden mellom ladestasjonene nordpå er fremdeles så stor at dagens utvalg av elbiler med normalt prisnivå (altså utenom Tesla) ikke vil fungere særlig godt på Espens arbeidsreiser. Derfor ble en hybrid vårt kompromiss. Og den måtte være ladbar. Å kunne  lade strøm på bilen gir oss større fleksibilitet til å utnytte egen strømproduksjon. For innimellom får vi mer strøm enn husholdet forbruker, og mer enn batteriet kan lagre. Da er det godt å kunne kjøre litt vind- eller solenergi inn i bilen, og kjøre en tur frem og tilbake til Leknes med god miljøsamvittighet - helt uten at det koster oss en krone. :-)

Så får vi se hvor erfaringene og fremtiden bringer oss. For at vi er på vei bort fra fossiltilstanden, er i alle fall sikkert.

Fra en kraftprodusents hverdag: Å ha strøm når andre ikke har......

Uværet "Ole" er nå over oss. Det meldes at hele Vestlofoten er uten strøm fordi strømnettet er ødelagt. Må vel berøre 15 000 personer eller noe slikt.... Vi er imidlertid uberørt.  Må jo innrømme at det føles godt da å kunne gå ut og inspisere kilowattimene som strømmer på:

Med nabohunden Raia og vår egen Tass.

Fra en kraftprodusents hverdag; utelys

Så er det elektriske anlegget på plass, og det aller meste av lamper har kommet opp. Det gjelder også utelysene vår. Og det er så utrolig herlig å bare kunne trykke på en bryter - så blir det lys av egenprodusert strøm! Skikkelige lyspunkt i tilværelsen!

Bare se så vakkert:

 

 



Etter at vi kom over i november har imidlertid solcellene ikke produsert noe strøm, og vi regner ikke med at de gjør det før i februar. Og fordi vi venter med å montere opp de nye propellbladene i vindmølla til tettere opp mot innflytting, har batteriene blitt tomme. Vi må derfor nå bruke strøm fra Lofotkraft en liten tid, med skjøteledning fra gammelhuset.

Elektrisk opplegg kommer på plass

Da begynner det innendørs strømopplegget å komme på plass. Det blir standard opplegg med 230 V overalt. Hovdan Elektro står for monteringa, men slissing i siporexveggene gjør vi sjøl.

Vi kunne valgt 12 V anlegg. Men det er ikke sikkert det ville blitt billigere. Lav spenning krever høyere kvalitet på ledning for ikke å gi spenningstap. Dessuten ville vi uansett ha noen stikk med 230 V - derfor blir anlegger helt standard. Det gjør det også veldig enkelt om man i fremtiden skulle ombestemme seg, og koble huset til strømnettet - en mulighet som også er fordelaktig å peke på når huset skal takseres.

Stikkontakt vegg i kjeller

Stikk og bryter v/kjøkkenvindu

Bryter ved spirskammers

Stikkontakt på trevegg i stua.

Rør for fremføring av strøm fra plass for sikringsskap i tekn. rom.