Blomstring i hagen

Vi skal jo egentlig ikke anlegge så mye hage, i alle fall ikke i betydningen plen og blomster og ting som må stelles. Men noe måttevi ta med oss fra huset vi flyttet fra på Fygle. Og så har Tove en tendens til å få avleggere. Så dermed blir det blomstring i hagen:

Tass og Tove. Blomstene er i bakgrunnen.

Vedhogst

Livet består av ved! I alle fall har vi vel blitt noe overveldet over hvor mye ved som går med - til matlaging, varmtvann og vannbåren varme. Eller for å si det på en annen måte; vi føler på kroppen hvor mye energi vår livsstil krever.

Men ikke verre enn at vi skal klare med det; erfaringene fra vintermåneden er ca to kubikkmeter hver måned. Og så ser vi nå, at vi bruker mindre om sommeren - selv om vi fremdeles har behov for varm mat, og varmtvann - og litt vannbåren varme. Ut fra dette har vi estimert et årsforbruk kanskje 20 kubikkmeter. Det er mye! Men ved er moro! Altså mye moro:

En god hoggestabbe og en god klyvningsøks - da har man alt man trenger!

 

Og så er det så deilig når vedkapitalen bygger seg opp
- bedre enn penger i banken!

Vedhogst gjør blid - kanskje fordi man får slått fra seg...

 

Vedhogst gjør sterk - fordi det er så forferdelig tungt arbeid...

 

Vedhogst gir tilstedeværelse - fordi presisjon krever konsentrasjon...

Espen sørger for at vedskier og frustrasjoner blåser hver til sitt...

Planter i vinterhagen

Hvilke planter vi skap bruke i karene i vinterhagen, som også skal rense gråvannet vårt, har vi ikke klart for oss. I år vil det være mest eksperimentering. Men vi ser for oss et par flerårige, eksotiske frukttrær og kanskje mais og druer.

Fiskekarene klare for beplantning. I bakgrunnen er vippekaret som
sørger for regelmessig og pulserende tilførsel av vann - gråvann.

De første salatspirene kom opp av jorda allerede i mars.

 

Tove står klar med et kombinert plomme- og aprikostre som skal plantes.

Til jord skal du bli - med biodo!

Vårt toalettsystem er vi godt fornøyd med. Enkel teknologi som fungerer godt. Nå har også en kompostbinge for fast avføring kommet på plass. Sirkelen begynner dermed å ta form: mat fra jord og fjord inn - blir til gjødsel - som blir til jord. Siden skal vi nok også få i gang litt egenprodusert mat på eiendommen. :-)

Toalettskål i porselen (den til høyre).

Type: seperasjonstoalett. Merke: Wostman



Urindelen i front har vannspyling samt vannlås som også begrenser lukt..

Toalettet er plassert bak det diagonale vinduet. Urinkum og dobøtter i
rommet under. Merk det vinddrevne ventilavtrekket over taket; Det
sørger for undertrykk i rommet under toalettet, og dermed en luftstrøm
som går ned i doen til rommet nedenfor og tar med seg dårlig lukt høyt
opp over taket. På dette viset lukter det mindre på vårt toalett enn det
man vanligvis opplever ved bruk av vannklosett.

 

Urinkum av plast på 1200 liter nederst. Hylle med dobøtter over.
Det svarte røret fører fast avføring ned i bøtter på 75 liter. Det er plass
til 7-8 bøtter, som roterer etter hvert som de blir fulle. Doen brukes også
til matavfall, og hittil har vi måttet skifte bøtte rundt hver 14. dag. Det gjør
at avføringen får et opphold i dette rommet på ca 4 mnd. før den må ut
i komposten. Vi har hittill latt dette rommet være ganske kjølig - rundt 8
grader - men litt kompostering om omdanning har vi likevel fått. Bøttene
er også greie å håndtere og blir ikke så tunge.

Kompostbinge i gjenbruksmaterial med to kamre. Hvert kammer er på
ca en kubikkmeter, og er ment å rekke for et helt år. Praksis vil da bli at
vi fyller det første kammeret frem til neste vår. Da vil den komposten
bli liggende i ro og komposteres ett år mens vi fyller det andre kammeret.
Så om våren - to år fra nå - spres komposten fra det første kammeret på
åkeren, og kammeret er klart til bruk igjen. .

Første tømming av dobøtter er utført. Hunder og andre dyr kan bli
svært interessert.... 

 

Jorbærduken (mypex) som dekker kompostkamrene er til for å skjule
innholdet, og skjerme det mot dyr og fugler. Samtidig kan en kompost
få både for mye og for lite vann i forhold til optimal omdanning.
En vann-gjennomtrengelig duk kan regulere dette på en god måte.

 

Rensing i jord - men hvordan få gråvannet jevnt fordelt?

Som tidligere forklart skal avløp fra vask, dusj, vaskemaskin etc. renses i beplantet jordbed i vinterhagen - et såkalt rotsoneanlegg. Kassene med jord er på plass. Avløpet er på plass. Men så var det utfordringen med å få dette spredd jevnt utover jorda. Samt å få etablert el slamavskiller i forkant som fjerner grove partikler og en del fett før gråvannet filtreres i jordmassen. Dette har medført en del tenking og noe utprøving. Men nå begynner vi å få på plass noe som ser ut til å fungere:

Espen monterer rør i sene kveldstimer som skal fordele gråvannet i de fire

fiskekarene.

Fra de hvite fordelngsrørene (40 mm diameter) monteres det to tappepunkter

med hjelp av T-rør hvert kar. T-rørene festes til en lekter i bakkant med hjelp

av slangeklemmer. På den måten går det relativt greit å justere vinkelen på

T-rørene. De nærmest avløpet vinkles noe oppover, mens de lengre bort vinkles

tilsvarende lavere slik at omtrent like mye vann renner ut av hvert rør når det

kommer en "skylling".

Fra hvert T-rør ledes vannet ned i drensrør på tvers av fiskekarene.

Drenshullene vender nedover, og rørene har svak helling fra avløpet

(fra venstre kant i bildet). Begge ender av drensrørene er tettet.

Oppe til høyre er laget et "vippekar" av et 110 mm rør. Etter hvert som

dette røret fylles med vann, flyttes tyngdepunktet fremover slik at det til

slutt vipper ned mot røret som tar i mot, og det kommer da 5-6 liter vann

rennende på en gang. Dette er viktig for å få jevnt fordeling av vannet.

Om vanne bare skulle komme sildrende, ville lett mesteparten havnet i

det første karet. 



I forkant av jordbedene er montert en slamavskiller. Hensikten med

denne er å fjerne grove partikler og en del fett som ellers raskt kunne

tettet igjen jorda.

Vi har valgt en løsning som i prinsippet fungerer som et stort kaffefilter.

Filterposen er beregnet til slikt bruk - tilhørende en modell som har rensing

i en stor beholder med lecakuler under filteret. Vi hadde imidlertid ikke 

bruk for denne da vi har våre jordbed. Derfor er filterposen plassert i en

stor murerbøtte. Filterposen må jevnlig rengjøres. Vi eksperimenterer nå

med også å ha noe filtermateriale oppi posen, for å forlenge rengjørings-

intervallene. Høy og miljøstrø er utprøvd. Men det ligger an til at ukentlig

ettersyn er nødvendig. 

Hele reneanlegget sett ovenfra. Fra høyre: avløp - slamavskiller -

vippekar - mottaksrør (grå) - fordelingsrør (hvite) - drensrør (svarte).

De svarte drensrørene vil bli tildekt og skjult med ca 20 cm plantejord.

Også slamavskilleren vil bli innbygd, med avtrekk direkte ut for å lede

ut fuktig luft og forebygge evt. lukt. Med foreløpig later det til at lukt

ikke vil bli noe stort problem. Hele anlegget er konstruert med tanke på

å skape aerobe forhold (altså at luft er tilgjengelig). Det er særlig med om-

danning under anaerobe forhold at vond lukt oppstår.

Nyinnflyttet!

10 januar flyttet vi ut av det gamnle huset vårt på Fygle. 13. januar var ferdigattesten på det nye huset vårt klart. Og nå har vi havnet med stort oppslag i helgens bilag i Lofotposten. Les mer her.

Fra en kraftprodusents hverdag: Å ha strøm når andre ikke har......

Uværet "Ole" er nå over oss. Det meldes at hele Vestlofoten er uten strøm fordi strømnettet er ødelagt. Må vel berøre 15 000 personer eller noe slikt.... Vi er imidlertid uberørt.  Må jo innrømme at det føles godt da å kunne gå ut og inspisere kilowattimene som strømmer på:

Med nabohunden Raia og vår egen Tass.