Ved-skjul-er-ved

Å satse på ved som energikilde handler om logistikk. Om å hogge trær, frakte trær, kappe og klyve trær, tørke ved, lagre ved, og til sist; hente inn og brenne ved, Noe av denne logistikk har vi hatt relativt gode løsninger på. Men den delen som har handlet om tørking og lagring har vært en provisorisk, og lite tilfredsstillende løsning med stabling på paller med takplater til dekke. Det har vært arbeidskrevende å stable veden, og den har ikke holdt seg tørr.

Men nå har vi fått oss vedskjul - et skjul som primært skulle ha følgende egenskaper:
> kunne kaste veden rett inn, uten presis stabling
> kunne tørke veden og lagre den på samme sted
> sentral plassering for å bære ved inn i huset, og for arbeid med kapping og klyving
> være tilstrekkelig stor til minst ett års forbruk av ved (noe som vil si ca. 20 kubikkmeter)

Så har vi ønsket oss noen tilleggsegenskaper, og lagt til noe flere funksjoner som dette byggverket også skulle oppfylle :
> miljøvennlige byggematerialer
> enkel konstruksjon og billige byggematerialer
> integrert rom og uteområde for hold av høns
> skape ekstra le for kjøkkenhagen

Dermed har vi endt opp med følgende byggverk:

Hønserommet er første byggetrinn. På sidene vil det komme rom for skjul av ved..

Bortsett fra asfaltplater og festemidler brukes ikke innkjøpte byggevarer.

Hønserommet fungerer også som avstiver for resten av bygget.

Sidevangene har kommet på plass. Og til sammen danner bygget en fin leskjerm

for kjøkkenhagen som allerede ligge bra i le nedenfor berget.

Sydveggen består av spiler av gran-greiner. Et stort takutstikk skak gi ekstra skjerming

mot regn som kommer drivende inn. I tillegg er veggen skråstilt, slik at vann som

likevel kan komme drivende inn, skal renne ut av veggen, i stedet for på veden under.

Nordsiden har rette vegger. Ikke like mye regn kommer drivende fra denne retningen.

Her er det til sammen 8 rom som er lukket med skråstilte, løse plank som lett kan plukkes 

ned og settes opp. Dette skaper enkle "kasser" som det er lett å hive veden oppi. 

Og det bør gi tilstrekkelig skjerming mot regn som ikke blåser helt vannrett

Ved begynner å komme på plass. Små klosse holder plankene i front på plass.

Dybden i hvert rom er ca. 1,2 meter og gir god luftgjennomgang i veden.

I hvert rom er det plass til ca 2,5 - 3 kubikkmeter ved når det er helt fullt.

Det er meningen at hønene skal kunne gå under skjulet - i tillegg til en inngjerdet

hønsegård. Derfor er det langs hele nordsiden brukt rester av armeringsmatter

som gitter fra gulvnivå og ned i bakken. Hønene vil her lett kunne søke tilflukt,

og samtidig holde vegetasjon nede så det blir luftig under vedskjulet.

Gulvet i vedskjulet er laget av laget av gulvbord vi har tatt vare på fra rivning av

gammelhuset som sto på eiendommen. Det er glipper for lufting også i gulvet. 

Takplatene har vi fått fra en nabo som skulle skifte tak. At de er svarte, bidrar 

til ekstra varme for tørk av veden. Ytterkledning på sidevegger og hønsehus er

sitkagran, hentet fra nærmeste skog. Eller fremtidig ved som henger til tørk...

Hønerommet er ennå ikke ferdig innredet. Men veden begynner å komme på plass. Mest spennende blir det å se i hvilken grad snø kommer til å fyke inn. Uansett er vi sikre på at vi vil klare å holde veden tørrere enn før. Og vi gleder oss til å høste erfaring med byggets alle fire funksjoner:
1: Tørke ved
2: Lagre ved
3: Huse høner
4: Skjerme kjøkkenhage

Vår i vinterhagen

Et årshjul med faste rutiner begynner å etablere seg. Og en fast oppgave har blitt å vaske ned vinterhagen. Dette gjøres helst i februar eller mars en gang. I løpet av sommeren . og særlig høsten - bygger det seg opp mugg og annen smuss på treverk og glassflater inne i vinterhagen. Tilveksten stopper midtvinters. Så ved å ta vårvasken i februar/mars, holder det seg rent lenge. For perioden april til juni er relativt tørr, hvor det ikke kommer ny mugg.

 

 

En blanding av vann og eddik sprayes på vindusglass og rammeverk.

 

Deretter tørkes flatene rene.

Skyllevannet blir fort skittent - noe som føles svært godt;
for da vet man at arbeidet nytter.

Fra begynnelse av april kan vi vente fruktblomstring:

Nektarinblomst er den første som viser seg frem.

Deretter kommer morellene i blomst, kort tid etter.

Som nr 3 - litt etter de to første - setter plommetreet blomst.

Andre prosjekter

Her er to andre norske off-grid prosjekter man kan la seg inspirere av:

Terra Libera i Holmestrand

Inge Wegge m/familie i Lofoten

Åpen dag - oktober 2018

 

Som del av Matfestivalen i Lofoten ble det arrangert åpen dag hos oss i dag. Mange har etterspurt et slikt arrangement hos oss, og nå ble det altså realisert. To temaer var i fokus: "Kretsløpsenergi" - med vår erfaring innenfor bruk av vind, ved og sol. Og "Fra avløp til kretsløp" - med våre erfaringer med rensing av gråvann og nyttiggjøring av dette i vår innendørs vinterhage og utendørs kjøkkenhage, samt hvordan vi gjør matavfall, bæsj og urin om til grønnsaker, potet og beiteland til hestene.

 

 

Totalt 15-20 besøkende var innom for å bli bedre kjent med kretsløpstankegangen.

Vente på sommeren!

Har vi husket alt?:
> Bestille frø
> Bestille setteløk
> Kjøpe jord
> Så oppalsplanter
> Vanne oppalsplanter
> Prikle oppalsplanter
> Vanne oppalsplanter
> Vende jorda
> Blande i hestegjødsel
> Lage render
> Så rotvekster på friland
> Så grønngjødsling
> Så andre grønnsaker på friland
> Legge på duk
> Ta av duk
> Luke og tynne
> Sette løk
> Legge på duk
> Gjødsle med aske
> Gjødsle med urin
> Luke og tynne
> Sette opp gjerde til sukkerertene
> Plante ut småplanter av kål, purre og div. grønnsaker
> Vanne
> Luke og tynne
> Aske rundt kålplantene
> Jorddekke i alle radkulturene
Ja; jammen er våronna herved erklært fullført!

Da er det bare å se hva sommeren bringer:
(> Vanning)
(> Luking)
(> Gjødsle med urin)
(> Mer vanning)
(> Mer jorddekke)
(> Og sist, men ikke minst; forhindre at nabobikkja stjeler gulrot...)

Intelligent teknologi

Da er kretsløpet i vinterhagen komplettert med verandakasser som er koblet til et helautomatisk, intelligent vanningssystem - drevet av kun naturens egen teknologi og naturkrefter. Bare se!:




Verandakassene på plattingen i 2. etasje i vinterhagen

får tilført vann fra en vannsisterne på 200 liter, oppe til

venstre i bildet.

For å få nok trykk er det viktig at sisterna plasseres minst

en halvmeter høyere en vanningspunktene.

Sisterna tilføres vann helautomatisk via rør fra takrenner på to sider av huset.

I vårt klima regner vi med at dette vil sikre tilstrekkelig vann til en hver tid....

Videre er det viktig at sisterna er lystett, for å motvirke algegroing.

En hovedkran er koblet til vannuttaket fra tanken. Denne

er kjekk å ha når man skal gjøre endringer på anlegget.

Videre er det også et overløpsrør fra tanken (ikke avbildet)

som sikrer avløp fra tanken når den er full.

Fra den 8 mm hovedtilførselsledninga er det via T-koblinger og 3 mm gummi-

slanger koblet vanningsnipler med ca 20 cm mellomrom.

Dette er intelligent teknologi; tilførselen av vann via hver

nippel styres av en ventil som påvirkes av fuktigheten

i jorda. Den keramiske pluggen tiltrekker seg fukt fra jorda.

Når jorda tørkes ut trekker ventilen seg sammen, og skaper

mindre press på gummislangen. Fuktig jord gjør at ventilen

utvider seg, og gummislangen klemmes sammen. Drevet

av en av naturens finurlige krefter; kapillærkraft.

 

Det er viktig at utslippspunktet er plassert 7-8 cm fra

regulatoren, for at ikke regulatorene skul bli raskere våt

en jorda rundt.

Regulatoren kan enkelt justeres til et passende nivå med

en hendig skrue på toppen. Planter som trenger svært

fuktig jord kan dermed tilpasses dette, mens planter som

trenger tørr jord kan få akkurat den lille vannmengden de

trenger - alt på samme anlegg! Anlegget gir dermed mulighet

til å detaljregulere vannmengden til hver enkelt plante,

om man vil. Og helt uten bruk av datateknologi!

 

Og som tidligere; karene i første etasje tilføres både

vann og næring med gråvannet, som først filtreres

gjennom denne slamavskilleren.

I gråvannskarene dyrkes et variert utvalg av frukttrær

og ettårige planter - for tiden; nektarin, moreller, druer,

fiken, plommer, artisjokk, tranebær, tomat, agurk og chilli.

Høydeforskjellen gjør at det godt kan være høye planter

nede, uten at disse skygger for verandakassene på

plattingen oppe.

Første avling 2018

Så ble det 1.mai middagen som ble beæret med jordskokken i år. Og kan egentlig en produksjon bli enklere enn dette:

1. Vent på at tela har gått ut av jorda
2. Rot rundt i jorda og plukk opp de største røttene
3. Jevn jorda og pass på at de små jordskokkrøttene som ligger igjen er dekket av jord
4. La sommeren komme
5. La vinteren komme
6. Gå til punkt 1.

Årets vinter har vært hard - med en god del barfrost. Noen røtter hadde nok tatt skade av dette. Men fremdeles var det røtter å høste. Og nn liten avling luksusråvarer ble forvandlet til deilig jordskokkpuré.

Årets avling med jordskokk



En soldag gjør at skrellet jordskokk kokes møre med el 

Blandet med smør og nykvernet pepper blir det deilig puré