Stålpussa gulv

 

 

25 varme grader i skyggen. Ute er det sol. Vetle og Tord bærer to tonn jordfuktig betong sju høydemeter fra parkeringsplassen. Gulvene i kjøkkenet og badet skal støpes. Badet skal få stålpussa gulv. Torbjørn og Peter fra Interiørsenteret på Leknes har påtatt seg jobben.

 

 

                                                       Redskap.
Jeg liker å bruke god redskap,
velprøvd, villig arbeidsredskap
som lette seg fram til sin form gjennom århundrer
og stanset
på menneskehenders lykkelige JA.

Liker å bruke kroppen min også,
kjenne motstanden, noe virkelig.

(Men kom endelig ikke med denne raslende papirdraken Virkeligheten. Den er bare Ordet blitt til ord, Logos med nylonvinger.)

Det duver en takt gjennom alle ting,
en rytme du lytter deg inn i
med hjertet og fingertuppene.

Og har du først funnet denne solrytmen,
da er det ikke lenger mulig å bli helt ensom.

Hans Børli

Stålpussa betong er tungt håndverk som gir gulvet en helt tett overflate. Rått uttrykk. Som etter hvert skal bo sammen med myk tadelakt. Det blir bra.

Kraftverk

Forferdelig mye skal planlegges og prosjekteres når man forsøker å skape et sjølforsynt og miljøvennlig kretsløpshus. Og mye kompetanse må innhentes - kompetanse som i tillegg er vanskelig å finne.

Nå har vi endelig funnet fram til en løsning vi mener er fornuftig for vår produksjon av elektrisk kraft. Vi har takket ja til et pakketilbud fra et svensk firma som heter Windforce. Pakken består av en vindmølle som gir 3000 watt ved en vindstyrke på 9 m/s, samt en solcellepakke som gir omtrent samme strømmengde ved klar, solfylt himmel. Et lite inntrykk av hvordan denne vindmølla vil fremstå kan man se på følgende filmsnutt:



Vindmølla er tenkt plassert på en 12 m mast, på liten knaus, slik pila på bildene nedenfor viser.


Tass beskuer huset fra det punkt vindmølla er tenkt plassert.

Knausen ligger omtrent 25 m fra huset - trygg avstand i fall vindmølla skulle finne på  å havarere eller blåse over enden. Knausen er ikke høyeste punkt ved huset. Det høyeste punktet er imidlertid uaktuelt for plassering av vindmølle, både fordi punktet markerer grenseskillet mot naboen, men også fordi vindmølle da ville bli mye mer dominerende i landskapsbildet. En 12 meter mast vil imidlertid medføre at generatoren likevel kommer ca 7 meter over toppen på knausen som huset bygges opp mot, noe som bør være tilstrekkelig i forhold til turbulens.

 

 

 

 Under lyng og torv er det fast berg, som vil gi god forankring og fundamentering for vindmølla.

 



Mellom vindmølla og bolighuset er det bygd en liten sjå hvor batterier og nødvendig teknisk installasjon er tenkt plassert. Denne er halvveis nedgravd i bakken og dekket med torv (til høyre i bildet nedenfor).

Sjåen er ikke stor, men forhåpentlig får vi plass til batterier og elektrisk installasjon. Men batteriene er store, visstnok 2 stk a 450 kg.....

Lading av batterier medfører en teoretisk risiko for produksjon av eksplosiv knallgass. Risikoen er ikke stor med moderne batterier. Men når batteriene er plassert i en luftig sjå - 8-10 meter unna bolighuset - føler vi oss i alle fall helt trygge.


 


Den blå streken på bildene nedenfor viser tenkt plassering av solceller. Vi velger å plassere dem ved siden av huset fordi vi da lettere får en optimal helling i forhold til sola (45-48 grader). Å plassere dem på taket kunne også vært aktuelt, med det heller ikke mer enn 30 grader. Det vil være 12 solceller som hver kan yte 230 watt. Disse er tenkt montert i en flate på ca 3x6,5 meter. Med 45 grader helling vil også snøen lett skli av.

Pris på anlegget - inklusive frakt og montering - kommer på ca. 200 000 kroner, og skal gi oss gratis strøm i tiår fremover. Så får vi håpe at vi dimensjonerer anlegget passende i forhold til vårt framtidige strømforbruk......

Armering av gulv

Vi har brukt noe tid for å gjøre klart for støping av gulv i de rommene som har gulv på grunn. Dette inkluderer kjøkkenkroken, baderommet, teknisk rom og hele kjelleren. Plast (polyetylen - den "harmløse" typen plast er lagt utover det isolerende laget med glasopor for å hindre fukt å trenge opp fra grunnen. Deretter må armeringsmatter på plass, samt alle rørene for vannbåren varme, der det er aktuelt.

Espen legger ut plast på teknisk rom.

 

Teknisk rom, ferdig med armering og rør for vannbåren varme.

Tove foran kjøkkenkroken.

Kjølerommet sett ovenfra.

Espen legger armering på badet.

Rør for vannbåren varme festes i armeringen.

Detalj fra armering på badet.

Husets midtpunkt

Tove trår forsiktig inn i potetlageret.

Rom for dobøtte og urinkum. Også her med vannvarme.

Stor døråpning for å sikre at vi får inn store tanker....

Kjellerrommet med husets største betonggulv.

Så nå, Torbjørn og Peter, venter vi bare på at dere skal komme og lage flotte gulv til oss! :-)

Farge "blåtind"

Vi holder fast ved at husets kledning ikke skal males. Det skal få lov til å bli grått. Værbitt. Få sjel. Men vel så mye ut fra vår forestilling om at den potensielt forlengede levetiden som maling kan gi, ikke er verdt kostnadende - økonomisk, miljømessig eller arbeidsmessig. Å male er jo dessuten skikkelig pirkarbeid, om man skal gjøre det korrekt. Og i tilleg bruke de få fine sommerdagene til slikt? Ja til grått!!

Likevel skal enkelte detaljer få farge; vinduskarmer, dører, beslag og vindski. En fin nyanse av blågrå som kalles "blåtind". En nyanse himmelen og fjellene her gjerne kler seg i når være er litt overskyet. Og nå er de første vindskiene kommet på plass:



Nymalte vindski

Fargen "blåtind"

Vindski på plass i mønet

Vindskia er laget i 100% kjerneved av furu, og dermed naturlig fullimpregnert.

I løpet av sommeren vil også vinterhagen komme på plass i front.

Bare rør



Så var det tid for å tenke på vann og avløp. Ikke sånn å forstå at vi ikke har tenkt på det før. Men alle detaljene; hvor skal sluket være, hvor skal vasken stå, skal vi ha tappekran ute?, og hva med vannbåren varme?, osv., osv. Planen er at vi bør prioritere støpearbeider der det skal være betonggulv, slik at dette får tørket godt før vi isolerer og lukker huset. Ergo må alle rørene som skal være nede i disse gulvene på plass først. Ergo; vi måtte få rørleggeren til å komme.

 

Rørlegger Asle, fra rørleggerfirmaet Kjell Horn.

Ansvarlig rørlegger må man jo ha på plass allerede når man søker byggetillatelse. Så den saken var i boks. Men det var alle disse avgjørelsene, Og all informasjonen om avløp, forgreininger, fall, vanntilførsel og rør i rør. Er f.eks. brønnen vår høyere opp enn huset, slik at vi har fall frem til huset? Og hvor skal vannskapet stå? Hæ; vannskap? Vannseng har vi hørt om; det var populært på åttitallet. Men vannskap? Og skal badekaret ha tappekraner på enden av karet, eller på den ene langsiden? Man tror liksom at badekar MÅ ha tappekraner på enden. Men neida; om man skal være to i karet samtidig, er det mye bedre å ha krana på siden, så ikke den ene personen får krana i hodet, kunne rørlegger Asle opplyse oss om. Etterhvert ble det så mye informasjon å ta stilling til at alt bare ble ei røre. Godt da å ha tilgjengelig en person med rør som fagfelt.

I aktivitet for å finne rett høyde på avløpet.

Miljøaspektet ved rør, var vi imidlertid litt forberedt på. At de er fremstilt med petrokjemisk industri er ikke til å unngå. Vi har allerede akseptert at noe plast må inngå i huset. Men plast er ikke bare plast. Plast kan være relativt harmløst på avfallssiden - med mulighet for resirkulering. Og plast kan være farlig miljøavfall - og frembringe noen av de giftigste toksiner verden kjenner, om de brennes. Noen plastrør er av denne typen - de brune; som gir et litt hardere gjenklang når man dunker på dem - er av denne typen. PVC - poly vinyl klorid - ville vi altså unngå. Rett nok har vi to Allykanoer med slik plast. Men likevel ingen grunn til å fylle opp huset med slikt stoff.

Finnes det så alternativer? Jada; PP-rør - poly propylene - er et plaststoff av den mer harmløse typen, som stort sett blir til vann og karbondioksyd når det forbrennes. Og den vil være mulig å resirkulere. Faktisk er det slike rør som brukes til avløp over grunnen i hus - fordi pvc-rørene avgir giftige gasser ved en eventuell brann. Dessuten er de litt mer lydløse, så man ikke like lett blir sjenert av lyder når noen skyller ned i doen i andre etasje. Nå skal ikke vi ha noen do i andre etasje. Vi skal overhodet ikke ha noen do å skylle ned i. Men hvorfor bruker man ikke PP-rør også under bakken? Fordi de er dyrere. Men vi velger likevel PP-rør overalt. Det er uansett ikke så altfor mange meter med rør vi har behov for.

Svarte, "miljøvennlige" PP-rør øverst. Miljøfarlige PVC-rør nederst.

Vanntilførselen besørges imidlertid av noen blå rør. Med rør inni. De skal overhodet ikke skjøtes, men gå ubrutt fra hvert tappepunkt og til det tidsriktige "vannskapet". Teorien er at dersom det blir brudd - f.eks. ved at mor spikrer et bilde opp på veggen, og spikeren går rett i vannrøret - skal vannet strømme ut av det innerste røret og følge det blå ytterrøret tilbake til vannskapet. Der vil man kunne se at det lekker, samt hvilket rør som lekker. Så kan dette skiftes ut ved å tre ut innerrøret og bytte med et nytt. Omtrent som et sikringsskap, altså. I teorien...



Til venstre; rør til varmtvannstank. Bakenfor er rør i baderommet.

Etter en del vurdering fram og tilbake ble det bestemt at vannskapet skulle plasseres i kjelleren, og alle vannrørene ble ledet dit: Plasseringen er sentral i huset, med kort avstand til varmtvannstank, og midtpunkt i forhold til ulike tappepunkt for vann.

Alle rørene ble ledet til planlagt plassering av vannskap i kjelleren.

Det gjelder at rørene kobles riktig, slik at man f.eks. ikke får to rør med kaldtvann til dusjen...

Så kom et annet moment inn; hvordan forebygge lang ventetid på at kaldtvannet i krana skal være kaldt, og varmtvannet skal bli varmt. Det siste punktet sikres ved å legge varmtvannsrørene korteste vei. Kaldtvannsrørene derimot, bør man unngå å legge der det er varmt, f.eks. der det er gulvvarme. For håndvasken på badet valgte vi derfor en løsning hvor varmtvannet ble lagt i badromsgulvet, mens kaldtvannet ble lagt i taket på grønnsakskjelleren, som jo skal være kjølig.

Til venstre; tappepunkt på langsiden av planlagt badekar. Til høyre; håndvask.

Vannrørene kunne vi legge ut selv, så Asle satte bare igjen en bunt. Men det viste seg å være litt lite, så helt ferdig ble vi ikke. Men rørbanene er klarert, så det skal gå raskt å legge de siste strekkene.

"Renate-vinduet"

- Hei; skal det ikke være vindu i midten der, mellom de to dragerne?
Renate og Øystein er på besøk på byggeplassen, og det er Renate som spør.

- Eh... vi tenkte det ble så smalt at det ikke var noen vits å legge inn et ekstra vindu der. Men når du nå først spør, er det jo åpenbart at et vindu i midten vil medføre betydelig bedre utsikt.

Sånn var det vi tenkte. Og når den tanken først var plantet, var det ingen vei tilbake. Renate hadde gjort en forskjell - et ekstra vindubare måtte bestilles. Nå er det kommet på plass, og knytter sammen de to øverste sidevinduene på en måte som gir bredde til den flotte utsikten vår. Og som ekstra bonus kommer mer lys og solvarme inn i stua.

Det midterste av de øverste vinduene er Renate sin skyld!

Sydveggen slik den nå fortoner seg med "Renate-vinduet" på plass.

"Renate-vinduet" er et godt eksempel på fordelen med at bygginga går over lang tid. Vi får mange gode innspill underveis, med mulighet til at ta dem til følge, fremfor å få de gode innspillene etter at huset er helt ferdig! Takk til Renate!

Påskedugnad med Glasopor

Espens foreldre kom på besøk i påska, og den store dungen med glasopor er nå halvert og havnet som isolasjon på gulv i kjeller og mot grunn. Med andre ord; vi har bært Glasopor et par-tre dager:

Tove, med velfyllte bøtter Glasopor.

15-20 kubikkmeter medfører en del runder med bøttene...

Også Tass motiveres til å bære noen biter Glasopor.

Heldigvis består Glasopor av 80% luft."Se hvor lett det er!"

Etter at mange bøtter er fyllt opp trenger også magene påfyll.
Her er Vetle, Espen, Kjellaug og Ståle i godt lag.

Og Ylva grillet pølser til lunsj.

Dugnadsgjengen samlet i Kjelleren. Espen, Ylva, Vetle, Kjellaug, Ståle og Tove.
Tass foran, på glaosoporfyllinga i gulvet.

Samme sted i fjor sommer - og noen av de samme folka - i det som skulle bli kjeller.
Måtte bare ta det med - til sammenligning....!

Fremdeles har vi mye Glasopor igjen. Noe mer skal i gulvene - etter at rørleggeren har fått på plass avløpsrør. Og resten skal brukes til tilbakefylling rudt huset. Dermed blir det nok nye dugnadsmuligheter når snøen har gått.