Ett år med egen energi

Så har vi bodd her i et drøyt år, fyrt med sjølhogd ved og hentet strøm fra sol og vind. Hva har vi erfart?

MASSE VED
Vi ser at det går ca. 20 kubikkmeter ved per år. Forbruket er litt lavere på sommeren enn på vinteren, men overraskende jevnt likevel. Det er kanskje rimelig, fordi mengde varmtvann og matlaging er noenlunde likt gjennom året. Viktig er det likevel å ha vedkubber i ulik størrelse. Når man lager mat med ved, trenger man en del små kubber for rask endring av temperatur i ovnen. Og så gjerne legge i noen større kubber for oppvarming av vann.

På bildet her er en stabel på omtrent 2 kubikkmeter ved. Vårt årlige forbruk tilsvarer 10 slike.

MORGENRITUALE
Det første som skjer om morgenen er at Espen spretter opp og fyrer i ovnen. Kaffelaging kommer vanskelig under en halv time når man skal begynne med å fyre. Tungvint? Neida! Dette morgenritualet kan kombineres andre ting, mens man venter på at vannet koker opp. Ta en dusj, vaske opp eller koste snø av solcellene før en ny dag skinner. Svært effektiv anvendelse av tiden! Og innimellom kommer også så solfylte sommerdager at vi kan hoppe over hele ritualet, og bruke vannkokeren.

MTE STRØM OG LITE STRØM
I alle fall: Vi har ført journal over forbruket. Tall fra strømmåleren i sikringsboksen viser følgende:

• Januar 47 kwh
• Februar 118 kwh
• Mars 164 kwh
• April 106 kwh
• Mai 225 kwh
• Juni 242 kwh
• Juli 193 kwh
• August 261 kwh
• September 135 kwh
• Oktober 104 kwh
• November 7 kwh
• Desember 56 kwh

Vi har altså brukt under 1700 kwh i 2015. Det er svært lite. Og for lite for vår egen smak. Tallene viser en tydelig sesongvariasjon. Lyse sommermåneder med 200 kwh - da har vi flere dager mer enn nok strøm. det samme har vært situasjonen på enkelte svært vindfulle dager. For ikke bare å sløse bort strøm på slike dager fant vi på noe lurt: vi setter en elektrisk varmekolbe inn i vanntanken:

Varmekolbe montert rett i underkant av det øverste termometeret i tanken.

Eller rettere; vi fikk rørleggeren til å gjøre det. Kolben kan yte 2000 watt, å slås på manuelt med en bryter hvor vi kan velge mellom 500, 1000 og 2000 watt. i tillegg har vi fått en egen tidsbryter for strømtilførselen til denne, så vi kan styre svært nøyaktig når - og hvor mye - strøm vi vil skal lagres som varme. Løsningen kan absolutt anbefales!

Bryter for varmekolbe i akkumulatortank.

En tanke med vårt kretsløpshus har vært at vi må lære å føye oss etter naturens skiftninger. Så ja; vi har lært å spare på strømmen. Lamper skrus av, klesvask utsettes til dager med mer strøm, og vi har montert tidsbryter på ting som internettruteren. Og vi har kvittet oss med vår største strømsluker - vaskemaskinen! Ja, altså vi vasker ikke klær for hånd - i alle fall ikke i særlig utstrekning. Men vi har kvittet oss med den gamle, og anskaffet en ny vaskemaskin som ikke trenger å bruke strøm for å varme opp vannet.

Vår splitter nye, veldig dyre vaskemaskin - en toppmodell fra Miele.

Hvordan det går an at en vaskemaskin ikke varmer vann?; Den er koblet både til varmt og kaldtvannet på krana.

Tilkoblinger fra både varmt- og kaldtvann til vaskemaskinen.

På dette viset henter maskinen varmt og kaldt vann direkte fra kranene og blander til den temperaturen vaskeprogrammet tilsier. Og siden varmtvannet vårt er varmet opp med ved, trenger vi ikke lenger strøm til dette. En liten detalj; vi må bare huske å tappe nok vann ut av varmtvannskrana til at varmt vann står klart når vaskemaskina starter opp. Ellers vil det bare være temperert vann maskina henter fra varmtvannskrana.

VANNKRAFTVERK
Men selv med slike tiltak har mørketida vært ekstra mørk denne vinteren. Det er rett og slett for lite vind til at vindmølla leverer nok - for mange dager på rad med stille vær. Dessuten har vi slitt med at vindmølla utover høsten har fått redusert effekt. Men før vi kommer til det må vi vise frem vår neste ide:

Vi har målt vannføring i bekken/kanalen vi har over tomta vår. Og frem til nyttår, samt noen mildværsperioder seinere, har vi hatt tilstrekkelig vannføring til at et slikt vannkraftverk kan produsere. Vi har dessverre ikke mye fall. Men vi får til 3,5 meter høydeforskjell, og kan da hente ut opp mot 100 watt med denne. Det er ikke mye. Men i motsetning til vind og sol, er vannkraften mye mer stabil. 100 watt gir mer enn 2 kwh i døgnet. Og om vi hadde hatt supplering med 50 kwh per måned fra vannkraft denne høsten, ville vi begynt å bli fornøyd. Dette vannkraftverket kan fås gjennom norsk forhandler. Ellers er det mye info å hente her.

Å LÆRE AV VÅRE FEIL
Batteri. Et hellig begrep når man skal bo offgrid (som er det nyttnorske ordet for vår levemåte). Batteri. Det skal man ta på alvor. Batteri, Skal pleies som skjøre roser. Ok; helt grønne er vi ikke på dette området. Vi er gamle nok til å huske at bilbatteriene i sin tid måtte etterses, og kanskje etterfylles med vann. Vår batteripakke - som består av to digre truckbatterier på 600 Ah, har fått etterfylling av vann regelmessig. Vi har også passet på at de har fått stått tilnærmet forstfritt - i alle fall har de ikke frosset. Men vi har brukt strøm inntil inverteren selv stenger strømmen fordi batterispenningen har blitt for lav. Og straks ny elektrisitet har strømmet på, har vi brukt av denne uten tanke på at batteriet også har behov for å komme på topp innimellom. Dessuten har det vært lengre perioder med svært utladet batteri - som blir ennå mer utladet fordi inverteren trekker litt strøm selv om den stenger strømmen til huset. Summa summarum; batteriet har nok fått en knekk som det kanskje ikke kommer over. Vi fant ut at en av battericellene var helt død. Denne har vi derfor skiftet. Og så har vi prøvd å fullade batteriet flere ganger med aggregat. Men vi får ikke spenningen høyere enn 52 v likevel (vi burde fått opp mot 56-57 v i et batteri som skal kunne yte 48 v).  Batteriet har dermed mindre kapasitet for lagring enn det burde ha. Men vi har målt, og funnet at det klarer å lagre opp mot 11 kwh før det er tomt. Og siden det er dyrt å skifte, bruker vi det fremdeles.

Batteribanken (til venstre) har fått skikkelig tyn

Så viser det seg også at vindmølle ikke lenger leverer like mye strøm som vi har erfart tidligere. For vi har jo etter hvert utviklet et skjønn; sånn vind gir så mye strøm. Og kommer den fra den retningen, kan vi regne med at det gir en litt annen mengde. Men utover i oktober stemte ikke lenger vårt skjønn med tallene på kontrollapparatet. Vi fikk mindre strøm. Og propellen gikk ikke lenger like fort rundt. Eller lagde samme lyd som før, når det var såpass med vind at den burde lage lyd, slik den gjør her:

Dette har vi ennå ikke funnet svaret på. Men vi har forstått det slik at batterispenningen også er viktig for vindmøllas produksjon. Vindmølla er kalibrert for å yte med en  batterispenning i et intervall mellom 45-57 volt. Blir spenningene lavere kommer ikke vindmølla i gang. Jeg kan ikke forklare hvorfor. Men det tilsvarer å forsøke å starte en bil i høyt gir. I januar har vi derfor hatt fokus på å holde batterispenninga på minst 47 v, ved hjelp av aggregat. Og selv om januar har vært svært stille, har vi hatt dager hvor vi burde fått strøm. Og det ser ikke ut til å ha hjulpet. Men vi har en dialog med leverandør, og håper å finne utav det. Så vi lærer.