Farge "blåtind"

Vi holder fast ved at husets kledning ikke skal males. Det skal få lov til å bli grått. Værbitt. Få sjel. Men vel så mye ut fra vår forestilling om at den potensielt forlengede levetiden som maling kan gi, ikke er verdt kostnadende - økonomisk, miljømessig eller arbeidsmessig. Å male er jo dessuten skikkelig pirkarbeid, om man skal gjøre det korrekt. Og i tilleg bruke de få fine sommerdagene til slikt? Ja til grått!!

Likevel skal enkelte detaljer få farge; vinduskarmer, dører, beslag og vindski. En fin nyanse av blågrå som kalles "blåtind". En nyanse himmelen og fjellene her gjerne kler seg i når være er litt overskyet. Og nå er de første vindskiene kommet på plass:



Nymalte vindski

Fargen "blåtind"

Vindski på plass i mønet

Vindskia er laget i 100% kjerneved av furu, og dermed naturlig fullimpregnert.

I løpet av sommeren vil også vinterhagen komme på plass i front.

Bare rør



Så var det tid for å tenke på vann og avløp. Ikke sånn å forstå at vi ikke har tenkt på det før. Men alle detaljene; hvor skal sluket være, hvor skal vasken stå, skal vi ha tappekran ute?, og hva med vannbåren varme?, osv., osv. Planen er at vi bør prioritere støpearbeider der det skal være betonggulv, slik at dette får tørket godt før vi isolerer og lukker huset. Ergo må alle rørene som skal være nede i disse gulvene på plass først. Ergo; vi måtte få rørleggeren til å komme.

 

Rørlegger Asle, fra rørleggerfirmaet Kjell Horn.

Ansvarlig rørlegger må man jo ha på plass allerede når man søker byggetillatelse. Så den saken var i boks. Men det var alle disse avgjørelsene, Og all informasjonen om avløp, forgreininger, fall, vanntilførsel og rør i rør. Er f.eks. brønnen vår høyere opp enn huset, slik at vi har fall frem til huset? Og hvor skal vannskapet stå? Hæ; vannskap? Vannseng har vi hørt om; det var populært på åttitallet. Men vannskap? Og skal badekaret ha tappekraner på enden av karet, eller på den ene langsiden? Man tror liksom at badekar MÅ ha tappekraner på enden. Men neida; om man skal være to i karet samtidig, er det mye bedre å ha krana på siden, så ikke den ene personen får krana i hodet, kunne rørlegger Asle opplyse oss om. Etterhvert ble det så mye informasjon å ta stilling til at alt bare ble ei røre. Godt da å ha tilgjengelig en person med rør som fagfelt.

I aktivitet for å finne rett høyde på avløpet.

Miljøaspektet ved rør, var vi imidlertid litt forberedt på. At de er fremstilt med petrokjemisk industri er ikke til å unngå. Vi har allerede akseptert at noe plast må inngå i huset. Men plast er ikke bare plast. Plast kan være relativt harmløst på avfallssiden - med mulighet for resirkulering. Og plast kan være farlig miljøavfall - og frembringe noen av de giftigste toksiner verden kjenner, om de brennes. Noen plastrør er av denne typen - de brune; som gir et litt hardere gjenklang når man dunker på dem - er av denne typen. PVC - poly vinyl klorid - ville vi altså unngå. Rett nok har vi to Allykanoer med slik plast. Men likevel ingen grunn til å fylle opp huset med slikt stoff.

Finnes det så alternativer? Jada; PP-rør - poly propylene - er et plaststoff av den mer harmløse typen, som stort sett blir til vann og karbondioksyd når det forbrennes. Og den vil være mulig å resirkulere. Faktisk er det slike rør som brukes til avløp over grunnen i hus - fordi pvc-rørene avgir giftige gasser ved en eventuell brann. Dessuten er de litt mer lydløse, så man ikke like lett blir sjenert av lyder når noen skyller ned i doen i andre etasje. Nå skal ikke vi ha noen do i andre etasje. Vi skal overhodet ikke ha noen do å skylle ned i. Men hvorfor bruker man ikke PP-rør også under bakken? Fordi de er dyrere. Men vi velger likevel PP-rør overalt. Det er uansett ikke så altfor mange meter med rør vi har behov for.

Svarte, "miljøvennlige" PP-rør øverst. Miljøfarlige PVC-rør nederst.

Vanntilførselen besørges imidlertid av noen blå rør. Med rør inni. De skal overhodet ikke skjøtes, men gå ubrutt fra hvert tappepunkt og til det tidsriktige "vannskapet". Teorien er at dersom det blir brudd - f.eks. ved at mor spikrer et bilde opp på veggen, og spikeren går rett i vannrøret - skal vannet strømme ut av det innerste røret og følge det blå ytterrøret tilbake til vannskapet. Der vil man kunne se at det lekker, samt hvilket rør som lekker. Så kan dette skiftes ut ved å tre ut innerrøret og bytte med et nytt. Omtrent som et sikringsskap, altså. I teorien...



Til venstre; rør til varmtvannstank. Bakenfor er rør i baderommet.

Etter en del vurdering fram og tilbake ble det bestemt at vannskapet skulle plasseres i kjelleren, og alle vannrørene ble ledet dit: Plasseringen er sentral i huset, med kort avstand til varmtvannstank, og midtpunkt i forhold til ulike tappepunkt for vann.

Alle rørene ble ledet til planlagt plassering av vannskap i kjelleren.

Det gjelder at rørene kobles riktig, slik at man f.eks. ikke får to rør med kaldtvann til dusjen...

Så kom et annet moment inn; hvordan forebygge lang ventetid på at kaldtvannet i krana skal være kaldt, og varmtvannet skal bli varmt. Det siste punktet sikres ved å legge varmtvannsrørene korteste vei. Kaldtvannsrørene derimot, bør man unngå å legge der det er varmt, f.eks. der det er gulvvarme. For håndvasken på badet valgte vi derfor en løsning hvor varmtvannet ble lagt i badromsgulvet, mens kaldtvannet ble lagt i taket på grønnsakskjelleren, som jo skal være kjølig.

Til venstre; tappepunkt på langsiden av planlagt badekar. Til høyre; håndvask.

Vannrørene kunne vi legge ut selv, så Asle satte bare igjen en bunt. Men det viste seg å være litt lite, så helt ferdig ble vi ikke. Men rørbanene er klarert, så det skal gå raskt å legge de siste strekkene.

"Renate-vinduet"

- Hei; skal det ikke være vindu i midten der, mellom de to dragerne?
Renate og Øystein er på besøk på byggeplassen, og det er Renate som spør.

- Eh... vi tenkte det ble så smalt at det ikke var noen vits å legge inn et ekstra vindu der. Men når du nå først spør, er det jo åpenbart at et vindu i midten vil medføre betydelig bedre utsikt.

Sånn var det vi tenkte. Og når den tanken først var plantet, var det ingen vei tilbake. Renate hadde gjort en forskjell - et ekstra vindubare måtte bestilles. Nå er det kommet på plass, og knytter sammen de to øverste sidevinduene på en måte som gir bredde til den flotte utsikten vår. Og som ekstra bonus kommer mer lys og solvarme inn i stua.

Det midterste av de øverste vinduene er Renate sin skyld!

Sydveggen slik den nå fortoner seg med "Renate-vinduet" på plass.

"Renate-vinduet" er et godt eksempel på fordelen med at bygginga går over lang tid. Vi får mange gode innspill underveis, med mulighet til at ta dem til følge, fremfor å få de gode innspillene etter at huset er helt ferdig! Takk til Renate!

Påskedugnad med Glasopor

Espens foreldre kom på besøk i påska, og den store dungen med glasopor er nå halvert og havnet som isolasjon på gulv i kjeller og mot grunn. Med andre ord; vi har bært Glasopor et par-tre dager:

Tove, med velfyllte bøtter Glasopor.

15-20 kubikkmeter medfører en del runder med bøttene...

Også Tass motiveres til å bære noen biter Glasopor.

Heldigvis består Glasopor av 80% luft."Se hvor lett det er!"

Etter at mange bøtter er fyllt opp trenger også magene påfyll.
Her er Vetle, Espen, Kjellaug og Ståle i godt lag.

Og Ylva grillet pølser til lunsj.

Dugnadsgjengen samlet i Kjelleren. Espen, Ylva, Vetle, Kjellaug, Ståle og Tove.
Tass foran, på glaosoporfyllinga i gulvet.

Samme sted i fjor sommer - og noen av de samme folka - i det som skulle bli kjeller.
Måtte bare ta det med - til sammenligning....!

Fremdeles har vi mye Glasopor igjen. Noe mer skal i gulvene - etter at rørleggeren har fått på plass avløpsrør. Og resten skal brukes til tilbakefylling rudt huset. Dermed blir det nok nye dugnadsmuligheter når snøen har gått.

Isolasjon i gulv

Jobbreiser og forkjølelse har gjort at ikke mye synlig arbeid er gjort siste tiden. Men rett før forrige helg kom en lastebil full av glassopor, som nå er lagret tildekket i en stor haug utenfor gammelstua.

Glassopor er laget av 80% luft og 20% resirkulert glass - og lages i Norge. Dette synes vi tilfredsstiller gode miljøkriterier, og skal derfor bruke det som isolasjonsmateriale på gulv mot grunnen - altså i kjelleren, samt bad, kjøkken og vaskerom i 1. etg., som også har gulv på grunn. Vi har fått nesten dobbelt så mye som vi trenger. Men fordi et lastebillass på 35 kubikkmeter ble billigere enn 22 kubikkmeter i storsekker (som var det vi trengte), valgte vi det første. Det kom på ganske nøyaktig kr. 50 000,- levert byggetomta. Glassopor egner supert som tilbakefylling mot grunnmur - og er langt lettere å bære opp og rundt huset enn shingel og grus! Så vi skal nok få bruk for alt

Tove holder noen store biter glassopor.

Nå i påska planlegger vi dugnad med Glassopor-bæring. Om vi også får rørleggeren til å få et par avløpsrør på plass, kan vi kanskje bli ferdig med Glassoporen innendørs.

På-bord og underbord

Litt mer om utvendig kledning: Det er jo stående panel vi har, med bakhon brukt som på-bord (overbord). Da har man bare en mulighet når det gjelder hvlken vei årringene skal være bøyd; nemlig med margen inn mot veggen. Når treverk tørker vil årringer prøve å rette seg ut. Dermed vil disse på-bordene bøye seg med en konveks bue inn mot veggen. For at underbord og påbord skal få best mulig kontaktflate, og føye seg til hver andre, bør underbordene bøye seg med en konveks bue ut fra veggen. Derfor er disse plasser med årringene motsatt av påbordene, slik bildet viser:

Dette er en motsatt plassering av underbord og påbord i forhold til hva som har vært vanlig norm med bruk av vanlig plank, hvor det har vært hevdet at det beste er ut påbordene buler ut, og underbordene buler inn. Men nå er det noen som mener at det også her er best å gjøre motsatt.... Uansett; det viktigste er nok at årringene går motsatt vei på underbord og påbord.

Bordkledningen vår skrur vi fast: Underbord med en skrue i midte på hver tverrgående lekter, og påbord med to skruer på hver tverrgående lekter, noe skråstilt slik at de (optimalt sett) skal treffe mellomrommet mellom underbordene.

Ellers: Siste tida har arbeidet med bordkledning stadig blitt distrahert av besøkende, slik nedenstående bilder og filmsnutter gir et lite innblikk i....:

 

 

Rensing av gråvann

Mørketid har vært en tid for vurdering av detaljer i byggeprosjektet. Vårt renseanlegg for gråvann er en slik detalj.

Gråvann er alt avløp utenom toalett, altså fra kjøkken, dusj/bad, vaskemaskin o.l. Vår plan er å rense dette gjennom et rotsoneanlegg inne i vinterhagen. Et rotosoneanelgg er - kort fortalt - en beplantet filtermasse hvor både filteret i seg selv, men også planterøttene og røttenes næringsopptak skal rense avløpsvannet. Det finnes en norsk standard for slike anlegg. Men det er en standard beregnet på utendørs anlegg. Vår plan har likevel tatt utgangspunkt i denne standarden, med et "basseng" i bunnen av vinterhagen som skal fylles med minst 15 kubikkmeter skjellsand, mettet med avløpsvann, og beplantet med (i stor grad) våtmarksplanter. Utover dette har vi også lagt inn en standard slamavskiller for å skille store partikler ut fra gråvannet før vannet ledes inn i rotsoneanlegget.

Et utendørs rotsoneanlegg utformes som et våtmarksfilter - eller kunsig våtmark om man vil - blant annet fordi det skal kunne ta i mot vann også vinterstid. Vannet ledes inn i filteret nede i jorda og strømmer horisontalt gjennom filtermassene før det ender ut i andre enden, som i en naturlig våtmark. Vannet strømmer da i hovedsak gjennom anaerobe forhold. Det finnes veldig lite erfaring med å plassere et slikt anlegg innendørs. En utfordring man i så fall vil møte på, er at anaerob omdanning kan medføre noe sjenerende lukt - myrlukt, sumplukt eller noe som ligner, er kanskje ikke det man ønsker inne....

Når innlegget skal være innendørs gir det imidlertid litt andre rammebetingelser enn et utendørs anlegg, blant annet ved at overflaten ikke fryser vinterstid. Vi har derfor hatt en dialog med forskningssjef Trond Mæhlum ved Bioforsk for å få testet noen alternative ideer:

I stedet for å lage våtmark kan vi kanskje etterligne den vannrensinga som skjer på all annen jord; vannet kommer ovenfra med regnet, og renner vertikalt ned gjennom jordmassene før det når grunnvannet eller et annet avløp. Om vinteren er det vanskelig å benytte et slkt system til rensing av vann utendørs, fordi overflaten fryser. Men inne i vinterhagen kan vi få det til. Et slikt system gir større valgmuligheter når det gjelder beplantning, fordi det da ikke er begrenset til planter som er tilpasset våtmark. Rensing av vannet vil foregå under aerobe forhold i filtermassene, noe som i følge Mæhlum reduserer faren for sjenerende lukt.

Vi ser for oss et system bygd opp av flere kar på rundt en kubikkmeter hver i bunnen av vinterhagen, fylt med et aktuelt filtermateriale, og beplantet på toppen. Vannet ledes utover overflaten og tappes ut av karene i bunnen. Det kan være aktuelt å lage et kunstig "grunnvannsnivå" i karene ved å lede vannet i rør/slange litt opp igjen etter utløp fra karene. Dette for å gi vannet lengre oppholdstid i filteret. En fordel med kar, fremfor å fylle hele bunnen med samme filtermasse, er at vi lettere kan eksperimentere med ulike filtermasser og beplantning i ulike kar. Videre er det noe enklere å få til, rent byggteknisk, da bunnen i vinterhagen ikke trengs å utformes som et stort vanntett "basseng".

En annen ide vi har er å erstatte den tradisjonelle slamavskilleren - hvor vannet bare står stille slik at slam kan syke til bunns - med en slamavskiller hvor vannet renner vertikalt gjennom torv. Slike slamavskllere finnes i handelen i Sverige, og er ifølge Mæhlum, et prinsipp som er vanligere sørover i Europa. Fordelen med et slikt filter er at luft er tilgjengelig under filtreringa, som også her forebygger lukt forårsaket av anaerobe forhold.

Utfordrende og engasjerende er det uansett å finne fram til en god løsning på å integrere rensing av gråvann i huset. Tiden får vite om vi lykkes. Gode innspill tas imot med takk!

Enn så lenge har vi ikke bilder, eller tegninger som kan illustrere vår vannrensing. I stedet kan vi denne gang presentere bilder av noen skapninger vi før ikke har sett på eiendommen vår:

 

For dem som ikke er lokalkjent; Elg på Vestvågøy er ganske nytt: Det er bare noen få år siden den første kom, og nå er det etablert en hel liten bestand her. Også vår svenske hvite elghund fikk i dag sitt første møte med elgen, selv om han ikke kom med på bildene.