Nå elsker vi også regnvær!

I begynnelsen av oktober fikk vi endelig vår lille mikro-vannkraftverk i gang! Det er en Pelton-turbin fra PowerSpout - et foretak på New Zealand som lager sympatiske små, hendige og stødige mikrokraftverk. De som vil sette seg inn i tekniske finesser kan gå på leverandørens hjemmeside her.

Her vil vi bare kort oppsummere; med vårt bittelille vassdrag får vi bittelitt ekstra strøm (opp mot 100 watt) - og vi er veldig fornøyd etter en måned i drift! Hvordan kan en produksjon på under 100 watt gjøre oss fornøyd? Jo, fordi vi nå er på vei inn i den mørkeste tida. Sola gir snart ikke noe strøm i det hele tatt lenger. Da har vi til nå kun hatt vindmølla som har gitt litt. Men det finnes faktisk dager uten vind - ja, faktisk flere av dem, etter hverandre. Og da har dette bitte lille vannkraftverket gitt oss akkurat nok til å kunne ha på lys, wifi og noen småting likevel. 

Vann har også noen ganske andre kvaliteter enn sol og vind, som vi nå lærer å kjenne. Vind skifter hele tiden. Sola kommer og går - jevnlig gjennom døgnet, men også med skiftende skydekke. Men vannet renner relativt konstant. Når vi får 100 watt fra vanngeneratoren, så kan vi være ganske sikre på at vi vil få over 2kwh det kommende døgnet. Når vi får 2000 watt fra solcellene eller vindgeneratoren, så trenger vi riktignok bare en times produksjon for å oppnå det samme. Men vi kan ikke være sikre på at det blir slik likevel.

Og det beste av alt; Nå fryder vi oss uansett vær! Både knallsol, hustrig vind og våte regnskyll gir oss påfyll av energi. Det gledes!

Jippi! Det kommer nok vann til at generatoren går rundt!

Generatorene fra PowerSpout tilpasses den lokalitet hvor de skal brukes. Vår er tilpasset en vannmengde på 7 l/sek, en fallhøyde på 3,5 m, og en lengde på 60 meter med 120mm rør. Da vil generatoren kunne gi opp mot 100 watt. Hadde vi f.eks. hatt 30 meter fallhøyde i stedet for 3,5 ville vi fått en utgave som kunne levert 1000 watt.

Ei rørgate graves ned i bakken ved siden av vassdraget.

Plattform for plassering av generatoren gjøres klar nede i grøfta, ca 60 meter unna, og 3,5 meter lavere enn planlagt inntak

Oppsamlingsdam for på fylling til rørgata gjøres klar.

Rørgata kommer gradvis på plass.

Fra generatoren går en 30 meter kabel til kontrollenheten som er plassert i samme rom som batteriene. Kablene leder likestrøm på ca 80 v, og må derfor være ganske kraftig for at ikke for mye spennings skal tapes på veien. Kontrollenheten gjør dette om til 48v før strømmen går på batteri eller inverter inn til huset.

Midt på sommeren kommer det så lite vann at man skulle tro dette var bortkastet.... Her et lite minne fra juli, før anlegget var ferdig tilkoblet. Men på den tiden er det likevel så lyst at solcellene gjør vannkraft overflødig. Det er i mørketida vi skal glede oss over regnet.

Når høstregnet kommer blir det straks mer vann. Og når det renner vann ut av overløpsrøret i oppsamlingsdammen er det mer vann enn generatoren tar unna. Inntaket starter med et rørbend som peker nedover. Dermed gjøres vanninntaket under vann, for å forebygge å suge med seg rusk og rask som flyter i overflaten. 

Generatoren får inn vann fra to sider. Når det er nok vann, og begge kranene kan åpnes, får vi ca 100 w.

Trådfast teknologi

Vi har gjort innovasjon!: En dørklokke som fungerer helt uten elektrisitet. 

Alt som trengtes var et rør, en sterk tråd og en remse med bjeller og et håndtak. Dra hardt i håndtaket et par ganger - og bjellene ringer for oss. Skikkelig trådfast - og langt mer driftssikkert enn all verdens trådløse løsninger. Så - når koronaen en gang er over - er det bare å komme og ringe på.

I tillegg deler vi gladelig teknologien med alle, og velger ikke å ta patent på innovasjonen. Illustrasjonsbilder finnes nedenfor:

Ut av et rør kommer an kraftig ståltråd.
I enden av den henger bjelleklang.

Detalj; ståltråden er festet i en spiralfjær for passende
motstand. Dra i tråden - og bjellene klinger!

I andre enden av ståltråden - på ytterveggen - er festet et
håndtak. Designet i naturekte pinne fra bærekraftig plukkhogst,
med tekst inngravert av barnehender med bruk av sol og lupe.
Ganske stolte av bærekraften der, men litt bekymret for dette
med barnearbeid. Men vi betalte for den - direkte til barnet -
og mener dermed  å handlet i god tro.

Så er det bare å dra i vei, og la klokkene kime.
Velkommen!

 6 ÅR OFF-GRID MED EGEN ENERGI

Nå har vi klart oss i seks år kun på den energien vi har produsert sjøl. Våre kilder er solcelleanlegg som yter opp mot 2800w, ei vindmølle som yter opp mot 3000w, og så mye ved kroppen klarer å skaffe til veie. 

Erfaring til nå er at det går med ganske nøyaktig 20 kubikkmeter ved, hvor det i vinterhalvåret går ca to kubikkmeter per måned, og dermed noe mindre i sommermånedene. Ved gir energi til matlaging, varmt forbruksvann og vannbåren varme, foruten strålingsvarme. Så har vi jo en del elektriske duppeditter, som trekker en begrenset mengde strøm. Forbruket leser vi av hver måned, og snittet fremgår nedenfor.

Teknologisk oppgradering

Vi har blitt moderne! 

Tenk; i stedet for å legge inn ved i ovnen, fyre opp og vente på at det skal bli varmt nok, kan vi nå plugge i kontakten og skru på en liten bryter som gir varme til en kokeplate som akkurat passer kjelen! Fantasktisk! Enkelt og lettvint! Og så deilig å kunne glede seg over moderne teknologi...!

Ikke alle dager vi kan bruke den da. For den trekker 2250 watt. Vinterhalvåret er uaktuelt. Men på klare soldager sommerstid går det greit. Og da er en slik kjekk å ha - for når det er klare soldager har vi liten grunn til å fyre med ved ellers.

Så er det jo sånn av vi også har flere ting vi kan bruke strømmen til. For det første har vi et varmeelement i akkumulatortanken. Her er det greit å kjøre en del strøm på soldagene, slik at vi slipper å fyre med ved for å få varmtvann. Og så har vi en ladbar hybridbil. Også den kan vi få ladet opp på halvannen time med klar sol. Med andre ord; dersom vi i stedet for å bruke ved, velger koketoppen for å lage middag, kan det hende vi ikke kan lade bilen. Energien vi da sparer i ved, men bruker i strøm, må vi da erstatte med bensin til bilen..... 

Jammen ikke enkelt å gjøre miljøvennlige valg i hverdagen.....

Oppslag i Lofot Tidende

Et par oppslag i Lofot Tidende fra huset vårt det siste året:
(begge er dessverre bare for pluss-abonnenter. Men koster bare kr 5 for prøveperiode:)

Lofot-Tidende - Tove og Espen gjenbruker sin egen urin og fekalia: – Vi tømmer ikke akkurat dunkene når svigers er på besøk

https://www.lofot-tidende.no/pettvika/vestvagoy/miljo/tove-og-espen-gjenbruker-sin-egen-urin-og-fekalia-vi-tommer-ikke-akkurat-dunkene-nar-svigers-er-pa-besok/s/5-28-205541?ns_campaign=editorial.article&ns_mchannel=editorial.email&ns_source=editorial.email&ns_linkname=editorial.share.article&ns_fee=0

Lofot-Tidende - Tove og Espen lar solcellene ta klesvasken: - Solceller kommer for fullt

https://www.lofot-tidende.no/fornybar-energi/lofotkraft/pettvika/tove-og-espen-lar-solcellene-ta-klesvasken-solceller-kommer-for-fullt/s/5-28-120721?ns_campaign=editorial.article&ns_mchannel=editorial.email&ns_source=editorial.email&ns_linkname=editorial.share.article&ns_fee=0

Nyhetssak på hjemmesidene til Nemitek:

Offgrid i Lofoten

Vinterens herjinger

Rett nok må man være optimist som fruktdyrker på friland i Lofoten. For bortsett fra havet har vi lite til felles med for eksempel Karibia når det gjelder klima. Men derfor har vi heller ikke prøvd oss på bananer, men derimot noen sorter av eple, plomme og surkirsebær med god herdighet. Vi har etter hvert fått oss 5-10 trær, og alle disse har vi plassert sørvendt med en bergvegg i bakgrunnen. For vi har tenkt at sommeren er minimumsfaktor når det gjelder å få frukt.

Men hvor feil kan man ikke ta! Sommeren er kanskje kort, men ikke så verst lell. Men vinteren - den kan jo virkelig ta knekken på trærne - bokstavelig talt. Det fikk vi til fulle erfare med den ekstreme snøhelga vi hadde her midtvinters. Snøen føyka seg opp, la seg tett omkring trærne, og seg sammen samtidig med at den tok med seg greiner og toppbrekk mens den pakke seg hard og tett. Etter hvert som snøen tinte fikk vi se resultatet. Og som om ikke det var nok: Den tette snøen ble jo en fantastisk beskyttelse for små firbente skapninger. Mildt - beskyttet for vær, vind og skumle skapninger - hadde smågnagerne fri tilgang på deilig fruktbark og kunne kose seg med dette en hyggelig lørdagskveld. For jeg er sikker på at slikt gjør smågnagere på lørdagskvelder. Og det der med "hyggelig" - det var altså sett fra smågnagernes ståsted, og ikke landeieren. I alle fall; resultatet har åpenbart seg:

Lofottreet - alt opp fra frø av epler modnet i Lofoten...

Et som bare er knekt og ikke spist - vi får se om noe overlever.

Surkirsebær - bare en pinne igjen.

Lørdagssnacks!

Falt ikke helt i smak?

Vårt eldste og største epletre er plassert et godt stykke unna
de andre, inntil sydsiden av en kampestein. Det eneste som er urørt.