Kjørevei over kanal = ny dam!

Innenfor permakultur er det et mål at ethvert element i systemet du etablerer skal bli tilgodesett av minst tre andre elementer/funksjoner, og selv tilgodese minst tre elementer eller funksjoner. Vi har i det siste hatt en gravemaskin - med Kim Voie - i arbeid på eiendommen, og testet prinsippet på følgende vis:

Hensikten med gravemaskinen var først og fremst å få rensket opp og lukket den gamle brønnen. For å komme til den, måtte det lages kjørevei over kanalen. En slik overgang hadde vi uansett bruk for. Denne kjøreveien ble plassert og utformet slik at den også fungerte som en demning, og vi fikk dermed vår planlagte dam. Ergo; det ene gravemaskinsoppdraget medførte etablering av tre nye elementer; brønn, dam og kjørevei.

Dammen i seg selv skal - foruten å være en estetisk opplevelse med blankt vannspeil og klukkende bekkelyd - være hjem for ørret, badedam for vannfugl og fungere som fangdam for vårt avløp av gråvann. Altså; tre funksjoner. Gråvannet vil riktignok være ferdig renset når det når dammen. Men likevel utgjør den en ekstra sikring.

Dammens eksistens vil opprettholdes av tilførsel av vann fra kanalen og vårt avløpsvann. Gjengroing skal besørges av andefugler og insektsmylder holdes i sjakk av ørreten. Og sånn kan man fortsette. Spennende!

Men nå; vekk fra tankespinn og over til det konkrete:

Iblant - det vil si om våren - er det mye vann i kanalen. Vi har derfor valgt et 40 cm rør for å ta unna også for vårflommen. Røret er plasser skrått i demninga, med laveste ende i dammen og øverste ende i utløpet. Det er et par grunner til dette; For det første vil ikke inntaket så lett bli tettet av is eller rusk og rask som kommer drivende på vannoverflaten. For det andre har vi en ide om at fisken ikke så lett stikker av i et rør hvor vannet strømmer oppover. Men litt usikker akkurat på dette siste, da....

Røret er plassert med utløpet høyere enn inntaket.

 Kjøreveien ble lagd med pukk for å gi tilstrekkelig bæring for en traktor. Men vann renner jo rett gjennom pukken. Det ble derfor brukt torv og lump som tetting på innsida av dammen.

 

Pukken kommer på plass

 

Torv og lump er lagt på innsiden for tetting.

Det ble lagt et 20 cm rør nederst i kanalen for lettvint å kunne tømme dammen. Planen var å tette denne med en blåse, holdt fast av et tau gjennom røret.

 

Nederste rør er nedtappingsrør, øverst er det ordinære avløpet.

Kjøreveien er klar for å testes!

Dugelig også for en stor traktor! (PS: det er altså ikke vår egen traktor)

 

Blåsa er plassert for å tette nedtappingsrøret.

 

Vannet stiger

Prinsippet med blåse for å tette nedtappingsrøret fungerte fint. Derimot strevde vi med å få demningen tett. Men etter tre runder med mere lump, ser det nå ut til å fungere, og vi har fått en flott dam, som denne filmsnutten illustrerer:

De to steinene i utløpet gir et fint, lite vannfall, men har også som funksjon å hindre utgraving. Så får vi håpe at ørreten kan trives her, og ikke "fosser" av gårde denne veien...

Vi kunne selvfølgelig videreført permakultur-prinsippet med å ha en liten generator i den lille fossen. Og så kunne vi plassert dammen slik at den reflekterte sollyset inn i vinterhagen på huset, og gitt oss mer lys og varme. Da ville dammen gitt ytterligere to funksjoner. Men det får da være måte på...!