Nå elsker vi også regnvær!

I begynnelsen av oktober fikk vi endelig vår lille mikro-vannkraftverk i gang! Det er en Pelton-turbin fra PowerSpout - et foretak på New Zealand som lager sympatiske små, hendige og stødige mikrokraftverk. De som vil sette seg inn i tekniske finesser kan gå på leverandørens hjemmeside her.

Her vil vi bare kort oppsummere; med vårt bittelille vassdrag får vi bittelitt ekstra strøm (opp mot 100 watt) - og vi er veldig fornøyd etter en måned i drift! Hvordan kan en produksjon på under 100 watt gjøre oss fornøyd? Jo, fordi vi nå er på vei inn i den mørkeste tida. Sola gir snart ikke noe strøm i det hele tatt lenger. Da har vi til nå kun hatt vindmølla som har gitt litt. Men det finnes faktisk dager uten vind - ja, faktisk flere av dem, etter hverandre. Og da har dette bitte lille vannkraftverket gitt oss akkurat nok til å kunne ha på lys, wifi og noen småting likevel. 

Vann har også noen ganske andre kvaliteter enn sol og vind, som vi nå lærer å kjenne. Vind skifter hele tiden. Sola kommer og går - jevnlig gjennom døgnet, men også med skiftende skydekke. Men vannet renner relativt konstant. Når vi får 100 watt fra vanngeneratoren, så kan vi være ganske sikre på at vi vil få over 2kwh det kommende døgnet. Når vi får 2000 watt fra solcellene eller vindgeneratoren, så trenger vi riktignok bare en times produksjon for å oppnå det samme. Men vi kan ikke være sikre på at det blir slik likevel.

Og det beste av alt; Nå fryder vi oss uansett vær! Både knallsol, hustrig vind og våte regnskyll gir oss påfyll av energi. Det gledes!

Jippi! Det kommer nok vann til at generatoren går rundt!

Generatorene fra PowerSpout tilpasses den lokalitet hvor de skal brukes. Vår er tilpasset en vannmengde på 7 l/sek, en fallhøyde på 3,5 m, og en lengde på 60 meter med 120mm rør. Da vil generatoren kunne gi opp mot 100 watt. Hadde vi f.eks. hatt 30 meter fallhøyde i stedet for 3,5 ville vi fått en utgave som kunne levert 1000 watt.

Ei rørgate graves ned i bakken ved siden av vassdraget.

Plattform for plassering av generatoren gjøres klar nede i grøfta, ca 60 meter unna, og 3,5 meter lavere enn planlagt inntak

Oppsamlingsdam for på fylling til rørgata gjøres klar.

Rørgata kommer gradvis på plass.

Fra generatoren går en 30 meter kabel til kontrollenheten som er plassert i samme rom som batteriene. Kablene leder likestrøm på ca 80 v, og må derfor være ganske kraftig for at ikke for mye spennings skal tapes på veien. Kontrollenheten gjør dette om til 48v før strømmen går på batteri eller inverter inn til huset.

Midt på sommeren kommer det så lite vann at man skulle tro dette var bortkastet.... Her et lite minne fra juli, før anlegget var ferdig tilkoblet. Men på den tiden er det likevel så lyst at solcellene gjør vannkraft overflødig. Det er i mørketida vi skal glede oss over regnet.

Når høstregnet kommer blir det straks mer vann. Og når det renner vann ut av overløpsrøret i oppsamlingsdammen er det mer vann enn generatoren tar unna. Inntaket starter med et rørbend som peker nedover. Dermed gjøres vanninntaket under vann, for å forebygge å suge med seg rusk og rask som flyter i overflaten. 

Generatoren får inn vann fra to sider. Når det er nok vann, og begge kranene kan åpnes, får vi ca 100 w.

Trådfast teknologi

Vi har gjort innovasjon!: En dørklokke som fungerer helt uten elektrisitet. 

Alt som trengtes var et rør, en sterk tråd og en remse med bjeller og et håndtak. Dra hardt i håndtaket et par ganger - og bjellene ringer for oss. Skikkelig trådfast - og langt mer driftssikkert enn all verdens trådløse løsninger. Så - når koronaen en gang er over - er det bare å komme og ringe på.

I tillegg deler vi gladelig teknologien med alle, og velger ikke å ta patent på innovasjonen. Illustrasjonsbilder finnes nedenfor:

Ut av et rør kommer an kraftig ståltråd.
I enden av den henger bjelleklang.

Detalj; ståltråden er festet i en spiralfjær for passende
motstand. Dra i tråden - og bjellene klinger!

I andre enden av ståltråden - på ytterveggen - er festet et
håndtak. Designet i naturekte pinne fra bærekraftig plukkhogst,
med tekst inngravert av barnehender med bruk av sol og lupe.
Ganske stolte av bærekraften der, men litt bekymret for dette
med barnearbeid. Men vi betalte for den - direkte til barnet -
og mener dermed  å handlet i god tro.

Så er det bare å dra i vei, og la klokkene kime.
Velkommen!

 6 ÅR OFF-GRID MED EGEN ENERGI

Nå har vi klart oss i seks år kun på den energien vi har produsert sjøl. Våre kilder er solcelleanlegg som yter opp mot 2800w, ei vindmølle som yter opp mot 3000w, og så mye ved kroppen klarer å skaffe til veie. 

Erfaring til nå er at det går med ganske nøyaktig 20 kubikkmeter ved, hvor det i vinterhalvåret går ca to kubikkmeter per måned, og dermed noe mindre i sommermånedene. Ved gir energi til matlaging, varmt forbruksvann og vannbåren varme, foruten strålingsvarme. Så har vi jo en del elektriske duppeditter, som trekker en begrenset mengde strøm. Forbruket leser vi av hver måned, og snittet fremgår nedenfor.

Teknologisk oppgradering

Vi har blitt moderne! 

Tenk; i stedet for å legge inn ved i ovnen, fyre opp og vente på at det skal bli varmt nok, kan vi nå plugge i kontakten og skru på en liten bryter som gir varme til en kokeplate som akkurat passer kjelen! Fantasktisk! Enkelt og lettvint! Og så deilig å kunne glede seg over moderne teknologi...!

Ikke alle dager vi kan bruke den da. For den trekker 2250 watt. Vinterhalvåret er uaktuelt. Men på klare soldager sommerstid går det greit. Og da er en slik kjekk å ha - for når det er klare soldager har vi liten grunn til å fyre med ved ellers.

Så er det jo sånn av vi også har flere ting vi kan bruke strømmen til. For det første har vi et varmeelement i akkumulatortanken. Her er det greit å kjøre en del strøm på soldagene, slik at vi slipper å fyre med ved for å få varmtvann. Og så har vi en ladbar hybridbil. Også den kan vi få ladet opp på halvannen time med klar sol. Med andre ord; dersom vi i stedet for å bruke ved, velger koketoppen for å lage middag, kan det hende vi ikke kan lade bilen. Energien vi da sparer i ved, men bruker i strøm, må vi da erstatte med bensin til bilen..... 

Jammen ikke enkelt å gjøre miljøvennlige valg i hverdagen.....

Oppslag i Lofot Tidende

Et par oppslag i Lofot Tidende fra huset vårt det siste året:
(begge er dessverre bare for pluss-abonnenter. Men koster bare kr 5 for prøveperiode:)

Lofot-Tidende - Tove og Espen gjenbruker sin egen urin og fekalia: – Vi tømmer ikke akkurat dunkene når svigers er på besøk

https://www.lofot-tidende.no/pettvika/vestvagoy/miljo/tove-og-espen-gjenbruker-sin-egen-urin-og-fekalia-vi-tommer-ikke-akkurat-dunkene-nar-svigers-er-pa-besok/s/5-28-205541?ns_campaign=editorial.article&ns_mchannel=editorial.email&ns_source=editorial.email&ns_linkname=editorial.share.article&ns_fee=0

Lofot-Tidende - Tove og Espen lar solcellene ta klesvasken: - Solceller kommer for fullt

https://www.lofot-tidende.no/fornybar-energi/lofotkraft/pettvika/tove-og-espen-lar-solcellene-ta-klesvasken-solceller-kommer-for-fullt/s/5-28-120721?ns_campaign=editorial.article&ns_mchannel=editorial.email&ns_source=editorial.email&ns_linkname=editorial.share.article&ns_fee=0

Nyhetssak på hjemmesidene til Nemitek:

Offgrid i Lofoten

Vinterens herjinger

Rett nok må man være optimist som fruktdyrker på friland i Lofoten. For bortsett fra havet har vi lite til felles med for eksempel Karibia når det gjelder klima. Men derfor har vi heller ikke prøvd oss på bananer, men derimot noen sorter av eple, plomme og surkirsebær med god herdighet. Vi har etter hvert fått oss 5-10 trær, og alle disse har vi plassert sørvendt med en bergvegg i bakgrunnen. For vi har tenkt at sommeren er minimumsfaktor når det gjelder å få frukt.

Men hvor feil kan man ikke ta! Sommeren er kanskje kort, men ikke så verst lell. Men vinteren - den kan jo virkelig ta knekken på trærne - bokstavelig talt. Det fikk vi til fulle erfare med den ekstreme snøhelga vi hadde her midtvinters. Snøen føyka seg opp, la seg tett omkring trærne, og seg sammen samtidig med at den tok med seg greiner og toppbrekk mens den pakke seg hard og tett. Etter hvert som snøen tinte fikk vi se resultatet. Og som om ikke det var nok: Den tette snøen ble jo en fantastisk beskyttelse for små firbente skapninger. Mildt - beskyttet for vær, vind og skumle skapninger - hadde smågnagerne fri tilgang på deilig fruktbark og kunne kose seg med dette en hyggelig lørdagskveld. For jeg er sikker på at slikt gjør smågnagere på lørdagskvelder. Og det der med "hyggelig" - det var altså sett fra smågnagernes ståsted, og ikke landeieren. I alle fall; resultatet har åpenbart seg:

Lofottreet - alt opp fra frø av epler modnet i Lofoten...

Et som bare er knekt og ikke spist - vi får se om noe overlever.

Surkirsebær - bare en pinne igjen.

Lørdagssnacks!

Falt ikke helt i smak?

Vårt eldste og største epletre er plassert et godt stykke unna
de andre, inntil sydsiden av en kampestein. Det eneste som er urørt.

Ved-skjul-er-ved

Å satse på ved som energikilde handler om logistikk. Om å hogge trær, frakte trær, kappe og klyve trær, tørke ved, lagre ved, og til sist; hente inn og brenne ved, Noe av denne logistikk har vi hatt relativt gode løsninger på. Men den delen som har handlet om tørking og lagring har vært en provisorisk, og lite tilfredsstillende løsning med stabling på paller med takplater til dekke. Det har vært arbeidskrevende å stable veden, og den har ikke holdt seg tørr.

Men nå har vi fått oss vedskjul - et skjul som primært skulle ha følgende egenskaper:
> kunne kaste veden rett inn, uten presis stabling
> kunne tørke veden og lagre den på samme sted
> sentral plassering for å bære ved inn i huset, og for arbeid med kapping og klyving
> være tilstrekkelig stor til minst ett års forbruk av ved (noe som vil si ca. 20 kubikkmeter)

Så har vi ønsket oss noen tilleggsegenskaper, og lagt til noe flere funksjoner som dette byggverket også skulle oppfylle :
> miljøvennlige byggematerialer
> enkel konstruksjon og billige byggematerialer
> integrert rom og uteområde for hold av høns
> skape ekstra le for kjøkkenhagen

Dermed har vi endt opp med følgende byggverk:

Hønserommet er første byggetrinn. På sidene vil det komme rom for skjul av ved..

Bortsett fra asfaltplater og festemidler brukes ikke innkjøpte byggevarer.

Hønserommet fungerer også som avstiver for resten av bygget.

Sidevangene har kommet på plass. Og til sammen danner bygget en fin leskjerm

for kjøkkenhagen som allerede ligge bra i le nedenfor berget.

Sydveggen består av spiler av gran-greiner. Et stort takutstikk skak gi ekstra skjerming

mot regn som kommer drivende inn. I tillegg er veggen skråstilt, slik at vann som

likevel kan komme drivende inn, skal renne ut av veggen, i stedet for på veden under.

Nordsiden har rette vegger. Ikke like mye regn kommer drivende fra denne retningen.

Her er det til sammen 8 rom som er lukket med skråstilte, løse plank som lett kan plukkes 

ned og settes opp. Dette skaper enkle "kasser" som det er lett å hive veden oppi. 

Og det bør gi tilstrekkelig skjerming mot regn som ikke blåser helt vannrett

Ved begynner å komme på plass. Små klosse holder plankene i front på plass.

Dybden i hvert rom er ca. 1,2 meter og gir god luftgjennomgang i veden.

I hvert rom er det plass til ca 2,5 - 3 kubikkmeter ved når det er helt fullt.

Det er meningen at hønene skal kunne gå under skjulet - i tillegg til en inngjerdet

hønsegård. Derfor er det langs hele nordsiden brukt rester av armeringsmatter

som gitter fra gulvnivå og ned i bakken. Hønene vil her lett kunne søke tilflukt,

og samtidig holde vegetasjon nede så det blir luftig under vedskjulet.

Gulvet i vedskjulet er laget av laget av gulvbord vi har tatt vare på fra rivning av

gammelhuset som sto på eiendommen. Det er glipper for lufting også i gulvet. 

Takplatene har vi fått fra en nabo som skulle skifte tak. At de er svarte, bidrar 

til ekstra varme for tørk av veden. Ytterkledning på sidevegger og hønsehus er

sitkagran, hentet fra nærmeste skog. Eller fremtidig ved som henger til tørk...

Hønerommet er ennå ikke ferdig innredet. Men veden begynner å komme på plass. Mest spennende blir det å se i hvilken grad snø kommer til å fyke inn. Uansett er vi sikre på at vi vil klare å holde veden tørrere enn før. Og vi gleder oss til å høste erfaring med byggets alle fire funksjoner:
1: Tørke ved
2: Lagre ved
3: Huse høner
4: Skjerme kjøkkenhage

Vår i vinterhagen

Et årshjul med faste rutiner begynner å etablere seg. Og en fast oppgave har blitt å vaske ned vinterhagen. Dette gjøres helst i februar eller mars en gang. I løpet av sommeren . og særlig høsten - bygger det seg opp mugg og annen smuss på treverk og glassflater inne i vinterhagen. Tilveksten stopper midtvinters. Så ved å ta vårvasken i februar/mars, holder det seg rent lenge. For perioden april til juni er relativt tørr, hvor det ikke kommer ny mugg.

 

 

En blanding av vann og eddik sprayes på vindusglass og rammeverk.

 

Deretter tørkes flatene rene.

Skyllevannet blir fort skittent - noe som føles svært godt;
for da vet man at arbeidet nytter.

Fra begynnelse av april kan vi vente fruktblomstring:

Nektarinblomst er den første som viser seg frem.

Deretter kommer morellene i blomst, kort tid etter.

Som nr 3 - litt etter de to første - setter plommetreet blomst.

Andre prosjekter

Her er to andre norske off-grid prosjekter man kan la seg inspirere av:

Terra Libera i Holmestrand

Inge Wegge m/familie i Lofoten

Åpen dag - oktober 2018

 

Som del av Matfestivalen i Lofoten ble det arrangert åpen dag hos oss i dag. Mange har etterspurt et slikt arrangement hos oss, og nå ble det altså realisert. To temaer var i fokus: "Kretsløpsenergi" - med vår erfaring innenfor bruk av vind, ved og sol. Og "Fra avløp til kretsløp" - med våre erfaringer med rensing av gråvann og nyttiggjøring av dette i vår innendørs vinterhage og utendørs kjøkkenhage, samt hvordan vi gjør matavfall, bæsj og urin om til grønnsaker, potet og beiteland til hestene.

 

 

Totalt 15-20 besøkende var innom for å bli bedre kjent med kretsløpstankegangen.

Vente på sommeren!

Har vi husket alt?:
> Bestille frø
> Bestille setteløk
> Kjøpe jord
> Så oppalsplanter
> Vanne oppalsplanter
> Prikle oppalsplanter
> Vanne oppalsplanter
> Vende jorda
> Blande i hestegjødsel
> Lage render
> Så rotvekster på friland
> Så grønngjødsling
> Så andre grønnsaker på friland
> Legge på duk
> Ta av duk
> Luke og tynne
> Sette løk
> Legge på duk
> Gjødsle med aske
> Gjødsle med urin
> Luke og tynne
> Sette opp gjerde til sukkerertene
> Plante ut småplanter av kål, purre og div. grønnsaker
> Vanne
> Luke og tynne
> Aske rundt kålplantene
> Jorddekke i alle radkulturene
Ja; jammen er våronna herved erklært fullført!

Da er det bare å se hva sommeren bringer:
(> Vanning)
(> Luking)
(> Gjødsle med urin)
(> Mer vanning)
(> Mer jorddekke)
(> Og sist, men ikke minst; forhindre at nabobikkja stjeler gulrot...)

Intelligent teknologi

Da er kretsløpet i vinterhagen komplettert med verandakasser som er koblet til et helautomatisk, intelligent vanningssystem - drevet av kun naturens egen teknologi og naturkrefter. Bare se!:




Verandakassene på plattingen i 2. etasje i vinterhagen

får tilført vann fra en vannsisterne på 200 liter, oppe til

venstre i bildet.

For å få nok trykk er det viktig at sisterna plasseres minst

en halvmeter høyere en vanningspunktene.

Sisterna tilføres vann helautomatisk via rør fra takrenner på to sider av huset.

I vårt klima regner vi med at dette vil sikre tilstrekkelig vann til en hver tid....

Videre er det viktig at sisterna er lystett, for å motvirke algegroing.

En hovedkran er koblet til vannuttaket fra tanken. Denne

er kjekk å ha når man skal gjøre endringer på anlegget.

Videre er det også et overløpsrør fra tanken (ikke avbildet)

som sikrer avløp fra tanken når den er full.

Fra den 8 mm hovedtilførselsledninga er det via T-koblinger og 3 mm gummi-

slanger koblet vanningsnipler med ca 20 cm mellomrom.

Dette er intelligent teknologi; tilførselen av vann via hver

nippel styres av en ventil som påvirkes av fuktigheten

i jorda. Den keramiske pluggen tiltrekker seg fukt fra jorda.

Når jorda tørkes ut trekker ventilen seg sammen, og skaper

mindre press på gummislangen. Fuktig jord gjør at ventilen

utvider seg, og gummislangen klemmes sammen. Drevet

av en av naturens finurlige krefter; kapillærkraft.

 

Det er viktig at utslippspunktet er plassert 7-8 cm fra

regulatoren, for at ikke regulatorene skul bli raskere våt

en jorda rundt.

Regulatoren kan enkelt justeres til et passende nivå med

en hendig skrue på toppen. Planter som trenger svært

fuktig jord kan dermed tilpasses dette, mens planter som

trenger tørr jord kan få akkurat den lille vannmengden de

trenger - alt på samme anlegg! Anlegget gir dermed mulighet

til å detaljregulere vannmengden til hver enkelt plante,

om man vil. Og helt uten bruk av datateknologi!

 

Og som tidligere; karene i første etasje tilføres både

vann og næring med gråvannet, som først filtreres

gjennom denne slamavskilleren.

I gråvannskarene dyrkes et variert utvalg av frukttrær

og ettårige planter - for tiden; nektarin, moreller, druer,

fiken, plommer, artisjokk, tranebær, tomat, agurk og chilli.

Høydeforskjellen gjør at det godt kan være høye planter

nede, uten at disse skygger for verandakassene på

plattingen oppe.

Første avling 2018

Så ble det 1.mai middagen som ble beæret med jordskokken i år. Og kan egentlig en produksjon bli enklere enn dette:

1. Vent på at tela har gått ut av jorda
2. Rot rundt i jorda og plukk opp de største røttene
3. Jevn jorda og pass på at de små jordskokkrøttene som ligger igjen er dekket av jord
4. La sommeren komme
5. La vinteren komme
6. Gå til punkt 1.

Årets vinter har vært hard - med en god del barfrost. Noen røtter hadde nok tatt skade av dette. Men fremdeles var det røtter å høste. Og nn liten avling luksusråvarer ble forvandlet til deilig jordskokkpuré.

Årets avling med jordskokk



En soldag gjør at skrellet jordskokk kokes møre med el 

Blandet med smør og nykvernet pepper blir det deilig puré