Barking av bakhon

Brage er i sving med å barke bakhon av sitkagran som skal brukes som på-bord i kledning på huset:

Vi har tenkt å gjøre det eksperiment å bruke ubehandlet sitkagran som kledning på huset. Bakhon har den fordel at fibrene på yttersiden ikke er kuttet. Dermed trekker de ikke så mye vann, og egner seg derfor som påbord. Og stort mer lokalt enn egenhendig hentet i skogen hundre meter bortenfor kan det ikke bli.

Grunnen til at vi vil la de stå ubehandlet er rett og slett for å se om det er noe stor poeng å bandle dem. Malerarbeid koster både tid og penger, og gir ikke nødvedigvis like mye igjen for innsatsen. Vi regner jo med å måtte skifte bordkledning litt tidligere når de ikke er behandlet. Men alt i alt er det ikke sikkert vi kommer dårligere ut kostnadsmessig. Og dessuten kan bordkledningen uproblematisk brukes som ved den dagen de må plukkes ned.

Beitepleie

Den siste tiden har blitt prioritert til jordarbeiding. Da vi hadde gravemaskin på eiendommen, nyttet vi høvet til å få etablert flere grunne kanaler på beiteområdet for å ta unna vannsiget i jordmassene som kommer fra fjellsida ovenfor. Flere steder blir dette vannet presset opp i overflaten på beitet av tette jordlag, noe som gjør marka ganske blaut og sårbar for tråkkskader. Jordmassene som ble gravd opp er nyttet til å profilere overflaten med avrunnede profiler hvor vannet lett skal ledes vekk. Det var nødvendig å supplere grovarbeidet som gravemaskinen hadde gjort, med flere dagsverk "håndarbeid" med spade og krafse for å få et godt resultat. Herunder også fjerning av sølvbunke i form av igeltuer, på de nærligende arealene. Her er Brage i aksjon med krafsa. :

Innimellom med perfekt "golf"-teknikk:

"Håndarbeid" i form av etablering av ekstra kanaler og profilering:

Espen spar gjørme....

Tungt kroppsarbeid krever hvile. Og ikke minst er det deilig med lunsj i det fri når Tove tar ansvar for maten!:

Endelig i gang!

Kim Voie (Voie grunnarbeid as) har vært og gravd på tomta i går og i dag. Endelig er vi i gang! Løsmasser er skrapt vegg, og vi ser tydeligere hvor berget står igjen. Det viser seg - heldigvis - at tomta fremstår omtrent som vi har sett for oss i planlegging av huset. Huset er jo svært tilpasset formasjoner på tomta, så vi har vært spente på dette. Noen justeringer av huset, må vi nok likevel regne med. Men det er vi forberedt på.

Stein og pukk er begynt å komme på plass som fundament, og vi regner med at i løpet av uka er tomta klar til å begynne å bygge. Vi endte også opp med å anlegge en liten veistump opp mot huset for å kunne frakte masser - og senere materialer. Denne er tenkt fjernet når huset står ferdig.

Vi har ellers også supplert med noen flere opplysninger under knappen "materialbruk".

Opprensking av kanalen

I september kom Kim Woie med sin gravemaskin og oppgraderte veien inn til eiendommen vår: 250 meter med duk, med en halvmeter tykt lag med pukk og grus - og vips fikk vi Petvikas beste grusvei til den nette sun av kr 150 000,-....... Men bra ble det!

Og med en slik kostnad betyr det jo ikke noe særlig fra eller til å bruke noen ekstra arbeidstimer på å rense opp kanalen som var helt gjenngrodd, og mest fungerte som et stille myrsig og klekkeri for mygg.

Dessuten har det visstnok tidligere vært en andedam på eiendommen. Denne fikk vi også rensket opp. Så nå gjenstår bare å reetablere fyllingen over kanalene nedendor dammen, og vi har vår egen lille badeplass. Eller kanskje fremtidig ørretbasseng? Med isfiske om vinteren? Eller andedam, med små andunger som travelt strever med å følge i svansen på mor?

Ikke tvil om at mulighetene her er mange. Og vi tar gjerne i mot synspunkter og innspill! Vårt store lille spørsmål akkurat nå, er hvordan lage avløp gjennom demningen, stort nok til å ta unna vårflommen, men med en utforming som hindrer rømming av fisk. Er det andre som har erfaring med slikt?

Vil til slutt nevne at informasjonsknappen om vindkraft nå er oppdatert med noe informasjon.

Kraftverket

I prosessen med å fjerne vegetasjon og bli kjent med grunnen på tomta, ble det behov for å deponere stein. Hva kan man så gjøre med stein? Er de et problem? Eller kan de være en ressurs? Vi hadde allerede da vært inne på tanken om at batteripakken som skal lagre strømmen fra vindmølla, burde etableres uavhengig av huset. Det er fremdeles en teoretisk eksplosjonsfare ved lading av batterier, og et litt luftig skjul, i passende avstand fra huset kunne vært fint. Og hvorfor ikke bygge dette opp med steinvegger og torvtekt tak? Noen ganger tar Espen litt kjappe avgjørelser, og etterhvert sto dette skjulet ferdig:

Planleggingsprosessen

Å planlegge hus som skal tilpasses terrenget i en naturtomt er ikke bare bare. Ideen vår var at huset skulle legges helt inntil knausen, slik at terrenget utgjorde bakveggen. Slik var utgangspunktet på eiendommen:

Det første vi så måtte gjøre var å fjerne vegetasjon, for å se hvordan terrenget og grunnen under faktisk var:

Så begynte vi å fabulere og tegne. Våre skisser tok vi med til Håkon Bø i arkitektfirmaet Helt Grønn A/S, i Bodø. Og etter noen runder fram og tilbake endte vi opp med et spennende hus. Tegningene av dette finnes under egen knapp øverst på bloggen.

Disse tegningene ble sendt inn med søknad om byggetillatelse i januar 2011. Men etter kort stund begynte vi å tenke; trenger vi virkelig så mange rom? Ikke at det var så stort hus. Men ungene hadde begynt å flytte ut. Og i tråd med vår økologiske grunntanke - og økonomi - hadde vi ikke lyst å bygge større enn nødvendig. Jo mer vi tenkte over dette, dess større ble tvilen. Vi endte dermed opp med å stoppe søknadsprossen. Nytt hus måtte tegnes fra grunnen av. Denne gang med det perspektivet at vi ikke skulle lage huset større enn absolutt nødvendig, og med en enklere konstruksjon. Også disse tegningene finnes under knappen "tegninger". Og dette er nå utgangspunktet for huset vi bygger. Så får vi sette opp et enkelt anneks i tillegg for å kunne ta i mot ungene og andre besøkende.   

FRIKJENT!

Drømmetomta var kjøpt, men " - i rasfarlig område" i salgsannonsen innebar visse restriksjoner. Som for eksempel forbud mot husbygging....

Vestvågøy kommune sendte oss videre til Norges Geologiske Institutt - NGI - for å få en vurdering av faktisk skredfare på eiendommen. Ved hjelp av en annonse i Lofot-Tidende fikk vi samlet en håndfull personer som også hadde behov for skredvurdering av sine eiendommer - og dermed fikk vi prisen på skredvurderingen ned på et for oss akseptabelt nivå; i underkant av 10 000,-

I desember 2008 kom beskjeden om at delen av eiendommen som vi hadde planlagt å bygge på var erklært utenfor området med skredfare.