Mørketid har vært en tid for vurdering av detaljer i byggeprosjektet. Vårt renseanlegg for gråvann er en slik detalj.
Gråvann er alt avløp utenom toalett, altså fra kjøkken, dusj/bad, vaskemaskin o.l. Vår plan er å rense dette gjennom et rotsoneanlegg inne i vinterhagen. Et rotosoneanelgg er - kort fortalt - en beplantet filtermasse hvor både filteret i seg selv, men også planterøttene og røttenes næringsopptak skal rense avløpsvannet. Det finnes en norsk standard for slike anlegg. Men det er en standard beregnet på utendørs anlegg. Vår plan har likevel tatt utgangspunkt i denne standarden, med et "basseng" i bunnen av vinterhagen som skal fylles med minst 15 kubikkmeter skjellsand, mettet med avløpsvann, og beplantet med (i stor grad) våtmarksplanter. Utover dette har vi også lagt inn en standard slamavskiller for å skille store partikler ut fra gråvannet før vannet ledes inn i rotsoneanlegget.
Et utendørs rotsoneanlegg utformes som et våtmarksfilter - eller kunsig våtmark om man vil - blant annet fordi det skal kunne ta i mot vann også vinterstid. Vannet ledes inn i filteret nede i jorda og strømmer horisontalt gjennom filtermassene før det ender ut i andre enden, som i en naturlig våtmark. Vannet strømmer da i hovedsak gjennom anaerobe forhold. Det finnes veldig lite erfaring med å plassere et slikt anlegg innendørs. En utfordring man i så fall vil møte på, er at anaerob omdanning kan medføre noe sjenerende lukt - myrlukt, sumplukt eller noe som ligner, er kanskje ikke det man ønsker inne....
Når innlegget skal være innendørs gir det imidlertid litt andre rammebetingelser enn et utendørs anlegg, blant annet ved at overflaten ikke fryser vinterstid. Vi har derfor hatt en dialog med forskningssjef Trond Mæhlum ved Bioforsk for å få testet noen alternative ideer:
I stedet for å lage våtmark kan vi kanskje etterligne den vannrensinga som skjer på all annen jord; vannet kommer ovenfra med regnet, og renner vertikalt ned gjennom jordmassene før det når grunnvannet eller et annet avløp. Om vinteren er det vanskelig å benytte et slkt system til rensing av vann utendørs, fordi overflaten fryser. Men inne i vinterhagen kan vi få det til. Et slikt system gir større valgmuligheter når det gjelder beplantning, fordi det da ikke er begrenset til planter som er tilpasset våtmark. Rensing av vannet vil foregå under aerobe forhold i filtermassene, noe som i følge Mæhlum reduserer faren for sjenerende lukt.
Vi ser for oss et system bygd opp av flere kar på rundt en kubikkmeter hver i bunnen av vinterhagen, fylt med et aktuelt filtermateriale, og beplantet på toppen. Vannet ledes utover overflaten og tappes ut av karene i bunnen. Det kan være aktuelt å lage et kunstig "grunnvannsnivå" i karene ved å lede vannet i rør/slange litt opp igjen etter utløp fra karene. Dette for å gi vannet lengre oppholdstid i filteret. En fordel med kar, fremfor å fylle hele bunnen med samme filtermasse, er at vi lettere kan eksperimentere med ulike filtermasser og beplantning i ulike kar. Videre er det noe enklere å få til, rent byggteknisk, da bunnen i vinterhagen ikke trengs å utformes som et stort vanntett "basseng".
En annen ide vi har er å erstatte den tradisjonelle slamavskilleren - hvor vannet bare står stille slik at slam kan syke til bunns - med en slamavskiller hvor vannet renner vertikalt gjennom torv. Slike slamavskllere finnes i handelen i Sverige, og er ifølge Mæhlum, et prinsipp som er vanligere sørover i Europa. Fordelen med et slikt filter er at luft er tilgjengelig under filtreringa, som også her forebygger lukt forårsaket av anaerobe forhold.
Utfordrende og engasjerende er det uansett å finne fram til en god løsning på å integrere rensing av gråvann i huset. Tiden får vite om vi lykkes. Gode innspill tas imot med takk!
Enn så lenge har vi ikke bilder, eller tegninger som kan illustrere vår vannrensing. I stedet kan vi denne gang presentere bilder av noen skapninger vi før ikke har sett på eiendommen vår:
For dem som ikke er lokalkjent; Elg på Vestvågøy er ganske nytt: Det er bare noen få år siden den første kom, og nå er det etablert en hel liten bestand her. Også vår svenske hvite elghund fikk i dag sitt første møte med elgen, selv om han ikke kom med på bildene.
