mandag 1. april 2013

"Renate-vinduet"

- Hei; skal det ikke være vindu i midten der, mellom de to dragerne?
Renate og Øystein er på besøk på byggeplassen, og det er Renate som spør.

- Eh... vi tenkte det ble så smalt at det ikke var noen vits å legge inn et ekstra vindu der. Men når du nå først spør, er det jo åpenbart at et vindu i midten vil medføre betydelig bedre utsikt.

Sånn var det vi tenkte. Og når den tanken først var plantet, var det ingen vei tilbake. Renate hadde gjort en forskjell - et ekstra vindubare måtte bestilles. Nå er det kommet på plass, og knytter sammen de to øverste sidevinduene på en måte som gir bredde til den flotte utsikten vår. Og som ekstra bonus kommer mer lys og solvarme inn i stua.

Det midterste av de øverste vinduene er Renate sin skyld!


Sydveggen slik den nå fortoner seg med "Renate-vinduet" på plass.

"Renate-vinduet" er et godt eksempel på fordelen med at bygginga går over lang tid. Vi får mange gode innspill underveis, med mulighet til at ta dem til følge, fremfor å få de gode innspillene etter at huset er helt ferdig! Takk til Renate!

fredag 29. mars 2013

Påskedugnad med Glasopor

Espens foreldre kom på besøk i påska, og den store dungen med glasopor er nå halvert og havnet som isolasjon på gulv i kjeller og mot grunn. Med andre ord; vi har bært Glasopor et par-tre dager:

Tove, med velfyllte bøtter Glasopor.
15-20 kubikkmeter medfører en del runder med bøttene...
Også Tass motiveres til å bære noen biter Glasopor.
Heldigvis består Glasopor av 80% luft."Se hvor lett det er!"
Etter at mange bøtter er fyllt opp trenger også magene påfyll.
Her er Vetle, Espen, Kjellaug og Ståle i godt lag.

Og Ylva grillet pølser til lunsj.
Dugnadsgjengen samlet i Kjelleren. Espen, Ylva, Vetle, Kjellaug, Ståle og Tove.
Tass foran, på glaosoporfyllinga i gulvet.


Samme sted i fjor sommer - og noen av de samme folka - i det som skulle bli kjeller.
Måtte bare ta det med - til sammenligning....!

Fremdeles har vi mye Glasopor igjen. Noe mer skal i gulvene - etter at rørleggeren har fått på plass avløpsrør. Og resten skal brukes til tilbakefylling rudt huset. Dermed blir det nok nye dugnadsmuligheter når snøen har gått.


søndag 24. mars 2013

Isolasjon i gulv

Jobbreiser og forkjølelse har gjort at ikke mye synlig arbeid er gjort siste tiden. Men rett før forrige helg kom en lastebil full av glassopor, som nå er lagret tildekket i en stor haug utenfor gammelstua.



Glassopor er laget av 80% luft og 20% resirkulert glass - og lages i Norge. Dette synes vi tilfredsstiller gode miljøkriterier, og skal derfor bruke det som isolasjonsmateriale på gulv mot grunnen - altså i kjelleren, samt bad, kjøkken og vaskerom i 1. etg., som også har gulv på grunn. Vi har fått nesten dobbelt så mye som vi trenger. Men fordi et lastebillass på 35 kubikkmeter ble billigere enn 22 kubikkmeter i storsekker (som var det vi trengte), valgte vi det første. Det kom på ganske nøyaktig kr. 50 000,- levert byggetomta. Glassopor egner supert som tilbakefylling mot grunnmur - og er langt lettere å bære opp og rundt huset enn shingel og grus! Så vi skal nok få bruk for alt

Tove holder noen store biter glassopor.
Nå i påska planlegger vi dugnad med Glassopor-bæring. Om vi også får rørleggeren til å få et par avløpsrør på plass, kan vi kanskje bli ferdig med Glassoporen innendørs.

torsdag 21. februar 2013

På-bord og underbord

Litt mer om utvendig kledning: Det er jo stående panel vi har, med bakhon brukt som på-bord (overbord). Da har man bare en mulighet når det gjelder hvlken vei årringene skal være bøyd; nemlig med margen inn mot veggen. Når treverk tørker vil årringer prøve å rette seg ut. Dermed vil disse på-bordene bøye seg med en konveks bue inn mot veggen. For at underbord og påbord skal få best mulig kontaktflate, og føye seg til hver andre, bør underbordene bøye seg med en konveks bue ut fra veggen. Derfor er disse plasser med årringene motsatt av påbordene, slik bildet viser:



Dette er en motsatt plassering av underbord og påbord i forhold til hva som har vært vanlig norm med bruk av vanlig plank, hvor det har vært hevdet at det beste er ut påbordene buler ut, og underbordene buler inn. Men nå er det noen som mener at det også her er best å gjøre motsatt.... Uansett; det viktigste er nok at årringene går motsatt vei på underbord og påbord.

Bordkledningen vår skrur vi fast: Underbord med en skrue i midte på hver tverrgående lekter, og påbord med to skruer på hver tverrgående lekter, noe skråstilt slik at de (optimalt sett) skal treffe mellomrommet mellom underbordene.

Ellers: Siste tida har arbeidet med bordkledning stadig blitt distrahert av besøkende, slik nedenstående bilder og filmsnutter gir et lite innblikk i....:



 
 







søndag 10. februar 2013

Rensing av gråvann

Mørketid har vært en tid for vurdering av detaljer i byggeprosjektet. Vårt renseanlegg for gråvann er en slik detalj.

Gråvann er alt avløp utenom toalett, altså fra kjøkken, dusj/bad, vaskemaskin o.l. Vår plan er å rense dette gjennom et rotsoneanlegg inne i vinterhagen. Et rotosoneanelgg er - kort fortalt - en beplantet filtermasse hvor både filteret i seg selv, men også planterøttene og røttenes næringsopptak skal rense avløpsvannet. Det finnes en norsk standard for slike anlegg. Men det er en standard beregnet på utendørs anlegg. Vår plan har likevel tatt utgangspunkt i denne standarden, med et "basseng" i bunnen av vinterhagen som skal fylles med minst 15 kubikkmeter skjellsand, mettet med avløpsvann, og beplantet med (i stor grad) våtmarksplanter. Utover dette har vi også lagt inn en standard slamavskiller for å skille store partikler ut fra gråvannet før vannet ledes inn i rotsoneanlegget.

Et utendørs rotsoneanlegg utformes som et våtmarksfilter - eller kunsig våtmark om man vil - blant annet fordi det skal kunne ta i mot vann også vinterstid. Vannet ledes inn i filteret nede i jorda og strømmer horisontalt gjennom filtermassene før det ender ut i andre enden, som i en naturlig våtmark. Vannet strømmer da i hovedsak gjennom anaerobe forhold. Det finnes veldig lite erfaring med å plassere et slikt anlegg innendørs. En utfordring man i så fall vil møte på, er at anaerob omdanning kan medføre noe sjenerende lukt - myrlukt, sumplukt eller noe som ligner, er kanskje ikke det man ønsker inne....

Når innlegget skal være innendørs gir det imidlertid litt andre rammebetingelser enn et utendørs anlegg, blant annet ved at overflaten ikke fryser vinterstid. Vi har derfor hatt en dialog med forskningssjef Trond Mæhlum ved Bioforsk for å få testet noen alternative ideer:

I stedet for å lage våtmark kan vi kanskje etterligne den vannrensinga som skjer på all annen jord; vannet kommer ovenfra med regnet, og renner vertikalt ned gjennom jordmassene før det når grunnvannet eller et annet avløp. Om vinteren er det vanskelig å benytte et slkt system til rensing av vann utendørs, fordi overflaten fryser. Men inne i vinterhagen kan vi få det til. Et slikt system gir større valgmuligheter når det gjelder beplantning, fordi det da ikke er begrenset til planter som er tilpasset våtmark. Rensing av vannet vil foregå under aerobe forhold i filtermassene, noe som i følge Mæhlum reduserer faren for sjenerende lukt.

Vi ser for oss et system bygd opp av flere kar på rundt en kubikkmeter hver i bunnen av vinterhagen, fylt med et aktuelt filtermateriale, og beplantet på toppen. Vannet ledes utover overflaten og tappes ut av karene i bunnen. Det kan være aktuelt å lage et kunstig "grunnvannsnivå" i karene ved å lede vannet i rør/slange litt opp igjen etter utløp fra karene. Dette for å gi vannet lengre oppholdstid i filteret. En fordel med kar, fremfor å fylle hele bunnen med samme filtermasse, er at vi lettere kan eksperimentere med ulike filtermasser og beplantning i ulike kar. Videre er det noe enklere å få til, rent byggteknisk, da bunnen i vinterhagen ikke trengs å utformes som et stort vanntett "basseng".

En annen ide vi har er å erstatte den tradisjonelle slamavskilleren - hvor vannet bare står stille slik at slam kan syke til bunns - med en slamavskiller hvor vannet renner vertikalt gjennom torv. Slike slamavskllere finnes i handelen i Sverige, og er ifølge Mæhlum, et prinsipp som er vanligere sørover i Europa. Fordelen med et slikt filter er at luft er tilgjengelig under filtreringa, som også her forebygger lukt forårsaket av anaerobe forhold.

Utfordrende og engasjerende er det uansett å finne fram til en god løsning på å integrere rensing av gråvann i huset. Tiden får vite om vi lykkes. Gode innspill tas imot med takk!

Enn så lenge har vi ikke bilder, eller tegninger som kan illustrere vår vannrensing. I stedet kan vi denne gang presentere bilder av noen skapninger vi før ikke har sett på eiendommen vår:




 
For dem som ikke er lokalkjent; Elg på Vestvågøy er ganske nytt: Det er bare noen få år siden den første kom, og nå er det etablert en hel liten bestand her. Også vår svenske hvite elghund fikk i dag sitt første møte med elgen, selv om han ikke kom med på bildene.
 
 

fredag 25. januar 2013

Huset kles med lokal skog

Vi har nå kommet i gang med å kle huset med utvendig bordkledning; og mer miljøvennlig kan det neppe bli; Materialet har vi selv hentet ved tynningshogst i et lite skogholt hos nærmeste nabo  - 300 meter unna! Og saget opp til villmakrpanel med eget utstyr. Arbeidet ble påbegynt allerede for et par år siden. Og treslaget er den omdiskuterte sitkagrana. Forøvrig vil bildene tale for seg selv med tilhørende bildetekst:


Tynningshogst av sitkagran gir ikke de store dimensjonene.
Men man kan klare seg med enkelt utsyr.
Stokkene blir sagd opp til plank på stedet, med det enkleste utstyret fra Logosol.
For å si det enkelt; en linjal festes til stokken og fører motorsaga i et rett snitt.
Dette snittet er så utgangspunkt for at saga /ma adapter deler resten av stokken
i passende planker.

Silver og Tove skal bidra i frakt av stokkene.

For utrent hest i vanskelig, våt snø ble ikke lassene store.
Men frakteveien var heller ikke så lang.


Før bruk må barken av. Dette ble gjort etter at bordene var sagd og tørket,
noe som gjorde at barken satt ekstra godt. Brage i aksjon.
 
Barking er nok bedre å utføre når stammene er ferske.

Fordi sagustyret vårt ikke gir mulighet for lange lengder, blir kledninga
delt i to, med en "skjørtekant" midt på veggen.

Bakhon brukes som "påbord" - de ytterste bordene.
Bakhon har ubrutte trefibre, og trekker derfor ikke til seg så mye vann.
 
Planen er å la veggen stå ubehandlet. Den vil da etterhvert få en jevn, grå farge,
og ikke denne vekslingen av brune barkerester og lyst treverk.
Grunnen til at vi dropper maling er - foruten å være miljøvennlig -
en oppfatning om at forlenget levetid ikke veier opp for arbeid og kostnader
til maling. Vi legger istedet vekt på at kledninga skal være lett å skifte ut.
Og den dagen den skiftes, kan vi med god samvittighet bruke kledninga som
brensel...
 
Museband festes på spikerslagene før underbordene festes.
 
Musebanda fuller åpningene mellom underborda slik at mus ikke kan krype
opp bak kledninga. Samtidig beholdes mulighet for god lufting bak kledninga.
 
Avslutningsvis må vi bare få lov å formidle glede over de første strålene
fra sola, som nå har kommet tilbake til oss!


fredag 11. januar 2013

Miljøvennlige dører fra Bovalls

Hva er en miljøvennlig dør? Kan en dør være ikke-miljøvennlig? Det er en kontinuerlig strøm av problemstillinger og ubesvarte spørsmål som dukker opp når man skal prøve å velge miljøvennlige byggevarer. Ytterdører lages ofte i HDF-plater - trefiber blandet med limstoffer av uoversiktlig karakter. De har et isolasjonsmateriale. Og de kan gjerne ha et aluminiumssjikt. Og noen lages til og med i PVC-plast. Kan man ikke bare lage en dør i massivt heltre, og ferdig med det?

Massive heltredører har vi ikke funnet fram til. Men etter å søkt etter miljøvennlige ytterdører på nett, kom vi etterhvert over Bovalls i Sverige. De legger stor vekt på å bruke miljøsertifisert trevirke i sine dører, og velge bort mindre miljøvennlige råvarer. Så der fant vi oss dører med ytterkledning laget av FSC-sertifisert heltre furu, furu kryssfiner på innsiden og FSC-sertifisert mahogny dørterskel. Isolasjon i Jackopor (ekspandert polystyren - tilsvarer Isopor).

Inngang teknisk rom




Har vi gjort et miljøvennlig valg? Furukledninga på dørene kommer fra Nord-Sverige, og kan nesten betraktes som lokalprodusert furu. Men så er det jo transportert til sødra Sverige før dørene på nytt er transportert nordover til Lofoten....

Mahogny er definitivt ikke lokalprodusert. Men bør ikke land sør for ekvator få utvikle en næringsproduksjon og eksportere produkter til oss? Produksjonen er jo miljøsertifisert; FSC-sertifisering er en internasjonal standard for sertifisering av bærekraftig skogbruk (mer om dette her). Dessverre har kontrollordninga blitt sterkt kritisert av miljøorganisasjoner som jobber med regnskogsproblematikk. Men det er den eneste internasjonale standarden og kontrollordninga for skogsdrift som er etablert. Er det ikke viktig å støtte et slikt initiativ?

Miljøsertifisert mahogny dørterskel

Og så var det dette med plast - er det ikke mulig å styre unna? Men dørene har jo en miljøvennlig plasttype som isolasjon. Og hva er egentlig miljøbelastningen i et langsiktig perspektiv når olje hentes opp dypt nede i grunnen, foredles til plast - som kan resirkuleres og brukes til nye plastmaterialer den dagen døra blir avfall?

Slik sett illustrerer dørene godt det komplekse i å gjøre gode miljøvalg; et etisk kompromiss, hvor det endelige valget forhåpentligvis bidrar til en litt mer miljøvennlig utvikling i verden. Og så er vi jo også godt fornøyd med kvaliteten, da!

Inngang hems på baksiden. Nedslipp for ved til høyre.

For mer info, kontakt:

Bovalls
Fabriksgatan 2
456 47 Bovallstrand
Sverige

E-post: info@bovalls.com
http://www.bovalls.com/