Vindpropell blåst i filler

I formiddag hendte det vi ikke trodde kunne hende; Samtlige rotorblad på vindmølla knakk ved festet og ble slynget utover med stor kraft. To av rotorbladene fant vi i en avstand av 3 - 10 meter unna masta, det tredje fant vi over 100 meter unna. De to siste rotorbladene har vi ikke funnet. Det var bare flaks at ingen ble skadd eller drept; naboungene - som tilfeldigvis var inne da det skjedde - ville normalt lekt innenfor den radiusen hvor rotorbladene falt ned.

Det har ikke vært spesielt sterk vind i dag, eller de siste døgnene. I morgen vil vi ha mer informasjon om dette, samt bilder. Og kanskje vil vi ha funnet de to siste rotorbladene. 

Vi er svært engasjert i å få ned forbruket av fossilt brennstoff, og tror på at vi som enkeltpersoner kan være med å gjøre en forskjell i rett retning. Om det er materialsvikt, eller annet som er årsak til at dette skjedde, vet vi ikke. Men vi har et håp om at leverandøren vil se nærmere på dette og bidra til å oppklare årsaken.

 

Selv vil vi nok ikke tørre å sette opp en ny propell av denne typen, når vi ser hvor galt det kan gå om noe svikter. Både vi og naboene fikk en alvorlig støkk.

Endelig; soltrøm!

De siste dagen har sola så vidt tittet frem også hos oss. Fantastisk! Men klokka må bli nærmere to før den titter frem bak Middagstind på denne tiden av året. Så da er det jo kun en times tid før den igjen daler ned i skjul. Likevel: i dag ga solcellene 100 watt den tiden sola skinte. Ikke mye, neida. Men vi gleder oss!

Vi noterer oss altså at rundt 20. januar klokka 2; da begynner strømproduksjon på sol. Forutsatt at det er klarvær da... I alle fall er det en fin huskeregel. Og det betyr to måneder helt uten produksjon på solcellene i mørketida på vår eiendom. Til sommeren skal de kunne gi opp mot 3000 watt i flere timer på en solskinnsdag. Vi får se. Ennå en måneds tid vil nok vinden være vår viktigste strømkilde.

Rundt klokka to titter sola fram bak Middagstinden.

Solceller badet i januarlys

Vindstekte vafler!

Jula - og de to siste ukene av advent - har blitt avviklet uten mye arbeid på huset. Det har imidlertid blåst jevnt. Og elektrisk strøm er jo et gode vi tenkte vi måtte bruke til noe konstruktivt. Søndagen i romjula inviterte vi derfor naboer, venner og skuelystne på vafler - stekt med egenprodusert strøm. Det ble en stor suksess; og 40-50 personer var innom og fikk smake økologiske, vindstekte vafler. Samtidig fikk de en liten omvisning i huset.

Tove i full aktivitet med å steke vafler.

Vi hadde jevn aktivitet i omtrent 5 timer fra klokka tolv, med en 1000 watts arbeidslampe og et dobbelt vaffeljern som trekker 1400 watt. Det gikk faktisk ganske fint! Vi er jo ellers svært spente på om vi har dimensjonert anlegget tilstrekkelig....

Advent

Vi har hengt Adventsstjerna opp i Renatevinduet, og gleder, gleder, gleder oss til vi skal flytte inn - en gang på vårparten!

Lys i vintermørket

Vi ønsker alle venner, kjente og familie en velsignet adventstid.  

Av jord er du kommet

Jord kan være så mangt. Vårt gråvann (avløp fra dusj/vask) skal altså renses i et jordfilter. Men hva slags jord bør være her? Vi har hatt flere dialoger med Trond Mæhlum i Bioforsk, som vel er en av de i Norge med best kompetanse på dette. Og vi har fått gode innspill. Samtidig er vår løsning et nybrottsarbeid, hvor vi må regne med litt prøving og feiling.

Vårt mål er å etterligne den naturlige rensing av vann som foregår ute. Vann kommer på overflaten av jorda, og synker nedover mot grunnvannsnivået. På sin vei benytter både planterøtter og mikrober vannet og tar opp ulike næringsstoff underveis. Vi ønsker derfor å legge til rette for god utvikling av rotsystem og et rikt mikroliv. Derfor er lufttilgang i jorda også viktig. Samtidig må vannet oppholde seg en viss tid i jorda og ikke renne for raskt gjennom. Og jorda må absolutt ikke bli for tett, for da vil vannet stige opp på overflaten, og evt. finne andre veier.

Vi har tidligere i høst lagd et sjikt med skjellsand nederst i fiskekarene. Skjellsand er gunstig for rensing av fosfor. Vi kommer også til å lage et kunstig grunnvannsnivå litt opp i karene, for å forlenge oppholdstida for vannet, samt hindre at røtter trenger ned i avløpsrørene.  Nå har vi benyttet noen av mildværsdagene til å hente jord. Utfordringa var å finne rette typen...:


Tove fyller vann i et metallrør stukket ned i en haug med jord
 

Når røret er fylt opp, får man et inntrykk av hvor raskt vannet infiltreres i jorda.

Etter 20 min hadde vannet sunket kun 1 cm. Denne jorda var for tett.

Tove blander skjellsand i jorda, for å bedre både drenering og pH.

Vi landet til slutt på en løsning med blande en moldholdig jord med en skarpere sandjord. Forhåpentlig blir dette bra.

Fra en kraftprodusents hverdag

Vi har blitt kraftprodusenter. En fantastisk følelse; egenprodusert kraft som strømmer ut av ledninga, lamper som lyser og verktøy som bråker! Og så blir vi jo fanatisk opptatt av vær og værmelding med både vind- og solkraft til vår rådighet. Antagelig må vi investere i et nettbrett til å henge på veggen konstant oppslått på yr.no - time for time....

Nå har jeg for eksempel igjen nettopp sjekket yr; kuling i tre dager! Jippi! Da kan vi sage så mye vi vil. Og kanskje til å med få litt varme i panelovnen! Og hadde vi vært ferdig innflyttet, kunne vi vasket klær i vaskemaskinen og sluppet å gjøre oppvasken for hånd. Utrolig!




I begynnelsen var det mørkt. Så ble det lyst. Nå har Espen sett lyset!

Anders sin arbeidslampe på 1000 watt lyser opp både vindmølla og kraftverket vårt - med egenprodusert strøm!

Den elektriske saga gjør nok litte grann bedre arbeid på lokalprodusert energi!

Kraftverkets kjerne; to store truck-batterier til venstre (de svarte) på til sammen 48 V og 600 A (og vekt ett tonn!). Deretter en blå hybridkontroll for både sol og vind. Den styrer strømmen fra vindmølla, samt de fire nederste solcellene, og har i tillegg en dumplastfunksjon på opp til 10 000 watt som omgjør overskuddsstrøm til varme om batteriene er fulladet. Deretter en grå inverter som omgjør strømmen til 230 V vekselstrøm og kan klare opp til 3000 w kontinuerlig. Så kommer to hvite kontroller som tar imot strøm fra ytterligere hver sin rad med 4 solceller. På en vindfull sommerdag kan dette til sammen levere opp til 6000 watt.
 

Vindmølla er av typen Windstar 3000, og er levert og montert av det svenske firmaet Windforce AB. Den kan levere 3000 watt når vinden kommer over frisk bris i styrke, men klarer også å lete opp de svake vindene, og trenger ikke mer enn 3 m/s før noen få watt begynner å strømme inn i batteriet. Som alle nybakte foreldre synes vi den nyankomne er utrolig vakker...:

 

Solcellene er plassert på berget, til siden for huset. Vi bor så langt nord - og selv på sommeren står sola lavt - så vi hadde behov for litt brattere helling på solcellene enn det taket kunne tilby.

 Solcellene dekker ca 20 kvm, er sørvendt, og har nå en helling på nær 50 grader. Det er for mørkt på denne tiden av året til at de produserer noe av betydning. Men midt på dagen - med klarvær og solgløtt over horisonten i sør . har vi registrert noen få watt.

 



 

 

Oversiktsbilde med anleggets plassering; solcellene bak huset, og vindmølla noe til høyre. Nedenfor en filmsnutt som viser det samme.

 

 

 

Windstar 3000 - vindmølla har kommet på plass!

Etter to dagers sammenhengende kjøring fra Sør-Sverige ankom "grabbarna" fra Windforce torsdag morgen. Umiddelbart begynte arbeidet med å få reist vindmølla, for det var meldt storm neste dag....

Delene til masta er lagt utover marka



Kim låner bort bormaskin og gir instruksjoner til Erik

Boltene til mastefoten festes 70-80 cm ned i berget.

Stormen forsinket arbeidet en dag, men lørdag kom vindmølla endelig opp. :-)

Masta heises opp på masteforten

- og vi er i gang!

Masta må hengsles fast i overkant av mastefoten før den reises

Tove og Tass studerer propellen



- en viktig detalj som må huske før masta reises....

Propellen festes på generatoren

Boltene dobbeltsjekkes

 

Så var det problem med riktig festepunkt for stroppen; ikke for høyt og ikke for lavt.

Ryktet spres og skuelystne ankommer stedet

Sakte og forsiktig kommer masta opp.

Masta fikseres i mastefoten

Da masta var oppe, gjensto bare å løsne stroppen. Men den satt jo fast....høyt oppe... Likevel; med så mange skuelysten manglet ikke gode ideer og initiativ.

 

Generatoren kobles til kablene.

Og i boden klargjør Erik tilkoblinger til kontroller og batteri

Vindmølla slik den nå står i terrenget.

Også solcellene skal på plass, og et rammeverk for dem er gjort klart ved siden av huset. Vi valgte den plasseringa, for å få til litt brattere helling enn vi ville fått på taket. 48-50 graders vinkel er nødvendig når vi bor i en del av verden hvor sola står så lavt.

Thomas sikrer at ramma er solid festet i berget.

Optimal plassering; sørvendt og nær 50 graders helling. Snø vil lett skli av.