Isolere med Thermohamp

At propellen på vindmølla kollapset har naturlig nok tatt en del fokus og energi. Vi har ennå ikke bestemt hva vi gjør med dette. Men siden det ikke haster med en avgjørelse, lar vi foreløpig saken i bero.

I mellomtiden er det nok av annet å henge fingrene i. Isolering av reisverksveggene og tak, samt kledning av himling, er noe av det vi holder på med for tiden. Hampen kommer i matter og er lett å legge. Men ukurante vinkler og bredder medfører en del tilpasning. Ikke vanskelig, men litt tidkrevende. Vi legger 20 cm hamp i ytterveggene, og 35 i taket. I tillegg vil det bli lagt hamp i innvendige vegger og etasjeskillere for lyddemping, og mulighet for ulike temperaturer i ulike rom.

Etter at hampen er lagt på plass skal den innvendige fuktbremsen på. Og på dette punktet blir vår huskonstruksjon vesentlig forskjellig fra dagens vanlige reisverkskonstruksjoner; duken er ikke damptett, men altså en dampbrems. Fukt skal få lov å vandre ut gjennom veggen, i stedet for at vi pakker oss selv inn i plast som folk flest liker å gjøre.....

Viktig er at duken på innsiden av veggen er tettere enn vindsperra på yttersiden - helst ti ganger så tett. Fukt som kommer innenfra og ut i konstruksjonen vil da ta letteste vei videre, som er utover. Hamp er et egnet isolasjonsmateriale i en slik konstruksjon, fordi den fra naturens side er noe motstandsdyktig mot mugg og sopp, og dermed tåler noe fukt - i motsetning til glassvatt og steinull som absolutt ikke får lov å bli fuktig.

Espen tilpasser hampmatter ved hjelp av medfølgende spesialsag.

Thermohamp plasseres i veggen.

 

I tak legges isolasjon i to lag 20+35 cm, slik at skjøter overlappes.

"Innsterommet" på hemsen har fått isolasjon, dampsperre og kledning i taket.

Detalj med dampsperre og isolasjon i gulv.

Windforce tar affære

Vår leverandør av sol- og vindanlegg har gitt oss rask og kontant tilbakemelding på vårt uhell med rotorbladene. Selve vindmølla - Windstar 3000 - er utprøvd med gode erfaringer over flere år. Men de kom med nyutviklede rotorblad i fjor, som fulgte med den modellen vi fikk. Om dette har vi fått følgende kommentar fra Ulf Bromlid hos Windforce:

"Jeg har kjørt de her nya bladene i 8 måneder på min ene Windstar 3000 for å teste, uten problemer. Men jeg mistenker at det har å gjøre med at de nye bladene er alt for tunge - de veier mer enn det dobbelte enn den gamla typen -  og at det formodentlig har vært  noe galt med støpningen av ett av dem. Og går ett i stykker, så tar ubalansen umiddelbart de andre med seg

Har solgt 10 stk. med den nye typen blad, så jag mailer samtlige om at dette har hendt hos dere og erstatter samtlige med den gamla typen, som vi vet ikke går i stykker. Og jeg har mailet fabrikken om dette! Vi har solgt over 40 stk.; alla går uten noen problemer før nå.!"

 

Ulf har for øvrig selv brukt Windstar 3000 med den gamle typen rotorblad i seks år. Og de fremstår som velprøvde. Hva vi velger å gjøre videre må vi likevel vurdere nærmere. Når man først har opplevd flygende rotorblad, er det ikke lett å føle seg trygg ved å sette opp nye igjen..... 

 

 

Vindpropell blåst i filler

I formiddag hendte det vi ikke trodde kunne hende; Samtlige rotorblad på vindmølla knakk ved festet og ble slynget utover med stor kraft. To av rotorbladene fant vi i en avstand av 3 - 10 meter unna masta, det tredje fant vi over 100 meter unna. De to siste rotorbladene har vi ikke funnet. Det var bare flaks at ingen ble skadd eller drept; naboungene - som tilfeldigvis var inne da det skjedde - ville normalt lekt innenfor den radiusen hvor rotorbladene falt ned.

Det har ikke vært spesielt sterk vind i dag, eller de siste døgnene. I morgen vil vi ha mer informasjon om dette, samt bilder. Og kanskje vil vi ha funnet de to siste rotorbladene. 

Vi er svært engasjert i å få ned forbruket av fossilt brennstoff, og tror på at vi som enkeltpersoner kan være med å gjøre en forskjell i rett retning. Om det er materialsvikt, eller annet som er årsak til at dette skjedde, vet vi ikke. Men vi har et håp om at leverandøren vil se nærmere på dette og bidra til å oppklare årsaken.

 

Selv vil vi nok ikke tørre å sette opp en ny propell av denne typen, når vi ser hvor galt det kan gå om noe svikter. Både vi og naboene fikk en alvorlig støkk.

Endelig; soltrøm!

De siste dagen har sola så vidt tittet frem også hos oss. Fantastisk! Men klokka må bli nærmere to før den titter frem bak Middagstind på denne tiden av året. Så da er det jo kun en times tid før den igjen daler ned i skjul. Likevel: i dag ga solcellene 100 watt den tiden sola skinte. Ikke mye, neida. Men vi gleder oss!

Vi noterer oss altså at rundt 20. januar klokka 2; da begynner strømproduksjon på sol. Forutsatt at det er klarvær da... I alle fall er det en fin huskeregel. Og det betyr to måneder helt uten produksjon på solcellene i mørketida på vår eiendom. Til sommeren skal de kunne gi opp mot 3000 watt i flere timer på en solskinnsdag. Vi får se. Ennå en måneds tid vil nok vinden være vår viktigste strømkilde.

Rundt klokka to titter sola fram bak Middagstinden.

Solceller badet i januarlys

Vindstekte vafler!

Jula - og de to siste ukene av advent - har blitt avviklet uten mye arbeid på huset. Det har imidlertid blåst jevnt. Og elektrisk strøm er jo et gode vi tenkte vi måtte bruke til noe konstruktivt. Søndagen i romjula inviterte vi derfor naboer, venner og skuelystne på vafler - stekt med egenprodusert strøm. Det ble en stor suksess; og 40-50 personer var innom og fikk smake økologiske, vindstekte vafler. Samtidig fikk de en liten omvisning i huset.

Tove i full aktivitet med å steke vafler.

Vi hadde jevn aktivitet i omtrent 5 timer fra klokka tolv, med en 1000 watts arbeidslampe og et dobbelt vaffeljern som trekker 1400 watt. Det gikk faktisk ganske fint! Vi er jo ellers svært spente på om vi har dimensjonert anlegget tilstrekkelig....

Advent

Vi har hengt Adventsstjerna opp i Renatevinduet, og gleder, gleder, gleder oss til vi skal flytte inn - en gang på vårparten!

Lys i vintermørket

Vi ønsker alle venner, kjente og familie en velsignet adventstid.  

Av jord er du kommet

Jord kan være så mangt. Vårt gråvann (avløp fra dusj/vask) skal altså renses i et jordfilter. Men hva slags jord bør være her? Vi har hatt flere dialoger med Trond Mæhlum i Bioforsk, som vel er en av de i Norge med best kompetanse på dette. Og vi har fått gode innspill. Samtidig er vår løsning et nybrottsarbeid, hvor vi må regne med litt prøving og feiling.

Vårt mål er å etterligne den naturlige rensing av vann som foregår ute. Vann kommer på overflaten av jorda, og synker nedover mot grunnvannsnivået. På sin vei benytter både planterøtter og mikrober vannet og tar opp ulike næringsstoff underveis. Vi ønsker derfor å legge til rette for god utvikling av rotsystem og et rikt mikroliv. Derfor er lufttilgang i jorda også viktig. Samtidig må vannet oppholde seg en viss tid i jorda og ikke renne for raskt gjennom. Og jorda må absolutt ikke bli for tett, for da vil vannet stige opp på overflaten, og evt. finne andre veier.

Vi har tidligere i høst lagd et sjikt med skjellsand nederst i fiskekarene. Skjellsand er gunstig for rensing av fosfor. Vi kommer også til å lage et kunstig grunnvannsnivå litt opp i karene, for å forlenge oppholdstida for vannet, samt hindre at røtter trenger ned i avløpsrørene.  Nå har vi benyttet noen av mildværsdagene til å hente jord. Utfordringa var å finne rette typen...:


Tove fyller vann i et metallrør stukket ned i en haug med jord
 

Når røret er fylt opp, får man et inntrykk av hvor raskt vannet infiltreres i jorda.

Etter 20 min hadde vannet sunket kun 1 cm. Denne jorda var for tett.

Tove blander skjellsand i jorda, for å bedre både drenering og pH.

Vi landet til slutt på en løsning med blande en moldholdig jord med en skarpere sandjord. Forhåpentlig blir dette bra.