Ladbar bil

Da har vi fått oss ny bil - mer i tråd med boligens ånd. Nei; det er ikke en elbil, men en ladbar hybrid. Kan kjør inntil 20 km på kun elektrisitet. Og bruker utenom dette under halvparten så mye drivstoff som vår gamle Corolla. Men prisen vi må betale er 4 ganger mer enn vi noen gang har brukt på bil....

Toyota Prius Plug.In, 2012-modell

Så hva er hensikten? Først og fremst fordi vår gamle Corolla er moden for skrap. Vi hadde håpet vi skulle holde henne gående et par år til, og at vi da kanskje kunne få oss en el-bil med god rekkevidde. For vi vil gjerne ha en 100% elbil. Og vi har vurdert det også nå. Men avstanden mellom ladestasjonene nordpå er fremdeles så stor at dagens utvalg av elbiler med normalt prisnivå (altså utenom Tesla) ikke vil fungere særlig godt på Espens arbeidsreiser. Derfor ble en hybrid vårt kompromiss. Og den måtte være ladbar. Å kunne  lade strøm på bilen gir oss større fleksibilitet til å utnytte egen strømproduksjon. For innimellom får vi mer strøm enn husholdet forbruker, og mer enn batteriet kan lagre. Da er det godt å kunne kjøre litt vind- eller solenergi inn i bilen, og kjøre en tur frem og tilbake til Leknes med god miljøsamvittighet - helt uten at det koster oss en krone. :-)

Så får vi se hvor erfaringene og fremtiden bringer oss. For at vi er på vei bort fra fossiltilstanden, er i alle fall sikkert.

Lager stalltun

Da er arbeidet med å bygge et stalltun på eiendommen godt i gang. Materialer er hogd og saget opp i naboens lille plantefelt (altså; vi har spurt om lov...). Og første bygning - salrommet - er under oppføring. Det blir i alt tre bygninger i et lite tun, som hestene kan gå mellom: Et salrom og to stallrom med plass til to romslige bokser i hver. I første omgang vil vi kun ha to - tre hester, og det ene stallrommet skal fungere som lagerplass for halm og høy. Meningen er at hestene skal kunne gå fritt ut og inn, med ridebanen som utvidet luftegård utenom beitesesongen.

Det blir ikke heilt utedrift, men hestene skal få gå mye ute. Viktig at hestene får bo slik at de trives. Uteområdet er planlagt slik at vi tror det vil stimulere til bevegelse. Mulighet til å gå rundt bygningene og ut på den grusete ridebanen. Ca 1 mål gruset uteområde til den våte årstida, og ytterligere 12 mål til resten av året unntatt beitesesongen. Vi har også planlagt flere foringssteder ute - hvor vi vil fore med høy. Vi tror det vil stimulere den naturlige "gå og beite" adferden. Inne i stallene strør vi med halm - delvis fordi Tove er blitt allergisk mot kutterspon, og delvis fordi vi har erfart at halm er genialt til kompostering av møkka. (Har lest forskning om at hester ligger mer i halmbedd enn annet strø. jfr. www.slu.se) .Et tykt lag torv nederst i boksene, og et enda tykkere lag halm oppå. (Ca 40 cm) 

 

Det å skaffe seg hest er et stort ansvar. Det er mange meininger om hva som er rett og best, og det er sikkert flere kombinasjoner av løsninger som er riktig. Vi vil tilby hestene denne løsningen - og så får vi lytte til hva de sier om det når de flytter inn, og eventuelt gjøre endringer.

Stokk blir til plank. Foto; Ola Røe.

Villmarkspanel sages opp. Foto Ola Røe.

Første skår. Foto Ola Røe.

Stokken er snudd, første skår på andre siden. Foto Ola Røe.

Sagbruket - Logosol - oppmontert på hogstplassen.

2" bord sages opp til lektere.

Snekring er i gang.

Reist med egenprodusert virke. 

Ridebanen i bakgrunnen.

Salrom, med murvegg i bakkant med tanke på å montere vedovn.

Snekkern.

Vindtetting og lektring.

Blomstring i vinterhagen



En fordel med vinterhage er jo tidlig vår. Dermed kan frukttrær komme tidlig i gang. Men hva med insektene? De som er så viktige for pollinering, for at det skal bli frukt? I disse bie-død tider finnes det folk som har forsøkt å beregne verdien av det arbeidet biene gjør med pollinering over hele kloden. Her hos oss tester Tove dette ut i praksis: Med en liten vattpinne leker hun honningbie og besøker blomst etter blomst. Godt at vi bare har ett frukttre som blomster nå....

Nektarinblomster

De første kom allerede for 14 dager siden.

Ett år med egen energi

Så har vi bodd her i et drøyt år, fyrt med sjølhogd ved og hentet strøm fra sol og vind. Hva har vi erfart?

MASSE VED
Vi ser at det går ca. 20 kubikkmeter ved per år. Forbruket er litt lavere på sommeren enn på vinteren, men overraskende jevnt likevel. Det er kanskje rimelig, fordi mengde varmtvann og matlaging er noenlunde likt gjennom året. Viktig er det likevel å ha vedkubber i ulik størrelse. Når man lager mat med ved, trenger man en del små kubber for rask endring av temperatur i ovnen. Og så gjerne legge i noen større kubber for oppvarming av vann.

På bildet her er en stabel på omtrent 2 kubikkmeter ved. Vårt årlige forbruk tilsvarer 10 slike.

MORGENRITUALE
Det første som skjer om morgenen er at Espen spretter opp og fyrer i ovnen. Kaffelaging kommer vanskelig under en halv time når man skal begynne med å fyre. Tungvint? Neida! Dette morgenritualet kan kombineres andre ting, mens man venter på at vannet koker opp. Ta en dusj, vaske opp eller koste snø av solcellene før en ny dag skinner. Svært effektiv anvendelse av tiden! Og innimellom kommer også så solfylte sommerdager at vi kan hoppe over hele ritualet, og bruke vannkokeren.

MTE STRØM OG LITE STRØM
I alle fall: Vi har ført journal over forbruket. Tall fra strømmåleren i sikringsboksen viser følgende:

• Januar 47 kwh
• Februar 118 kwh
• Mars 164 kwh
• April 106 kwh
• Mai 225 kwh
• Juni 242 kwh
• Juli 193 kwh
• August 261 kwh
• September 135 kwh
• Oktober 104 kwh
• November 7 kwh
• Desember 56 kwh

Vi har altså brukt under 1700 kwh i 2015. Det er svært lite. Og for lite for vår egen smak. Tallene viser en tydelig sesongvariasjon. Lyse sommermåneder med 200 kwh - da har vi flere dager mer enn nok strøm. det samme har vært situasjonen på enkelte svært vindfulle dager. For ikke bare å sløse bort strøm på slike dager fant vi på noe lurt: vi setter en elektrisk varmekolbe inn i vanntanken:

Varmekolbe montert rett i underkant av det øverste termometeret i tanken.

Eller rettere; vi fikk rørleggeren til å gjøre det. Kolben kan yte 2000 watt, å slås på manuelt med en bryter hvor vi kan velge mellom 500, 1000 og 2000 watt. i tillegg har vi fått en egen tidsbryter for strømtilførselen til denne, så vi kan styre svært nøyaktig når - og hvor mye - strøm vi vil skal lagres som varme. Løsningen kan absolutt anbefales!

Bryter for varmekolbe i akkumulatortank.

En tanke med vårt kretsløpshus har vært at vi må lære å føye oss etter naturens skiftninger. Så ja; vi har lært å spare på strømmen. Lamper skrus av, klesvask utsettes til dager med mer strøm, og vi har montert tidsbryter på ting som internettruteren. Og vi har kvittet oss med vår største strømsluker - vaskemaskinen! Ja, altså vi vasker ikke klær for hånd - i alle fall ikke i særlig utstrekning. Men vi har kvittet oss med den gamle, og anskaffet en ny vaskemaskin som ikke trenger å bruke strøm for å varme opp vannet.

Vår splitter nye, veldig dyre vaskemaskin - en toppmodell fra Miele.

Hvordan det går an at en vaskemaskin ikke varmer vann?; Den er koblet både til varmt og kaldtvannet på krana.

Tilkoblinger fra både varmt- og kaldtvann til vaskemaskinen.

På dette viset henter maskinen varmt og kaldt vann direkte fra kranene og blander til den temperaturen vaskeprogrammet tilsier. Og siden varmtvannet vårt er varmet opp med ved, trenger vi ikke lenger strøm til dette. En liten detalj; vi må bare huske å tappe nok vann ut av varmtvannskrana til at varmt vann står klart når vaskemaskina starter opp. Ellers vil det bare være temperert vann maskina henter fra varmtvannskrana.

VANNKRAFTVERK
Men selv med slike tiltak har mørketida vært ekstra mørk denne vinteren. Det er rett og slett for lite vind til at vindmølla leverer nok - for mange dager på rad med stille vær. Dessuten har vi slitt med at vindmølla utover høsten har fått redusert effekt. Men før vi kommer til det må vi vise frem vår neste ide:

Vi har målt vannføring i bekken/kanalen vi har over tomta vår. Og frem til nyttår, samt noen mildværsperioder seinere, har vi hatt tilstrekkelig vannføring til at et slikt vannkraftverk kan produsere. Vi har dessverre ikke mye fall. Men vi får til 3,5 meter høydeforskjell, og kan da hente ut opp mot 100 watt med denne. Det er ikke mye. Men i motsetning til vind og sol, er vannkraften mye mer stabil. 100 watt gir mer enn 2 kwh i døgnet. Og om vi hadde hatt supplering med 50 kwh per måned fra vannkraft denne høsten, ville vi begynt å bli fornøyd. Dette vannkraftverket kan fås gjennom norsk forhandler. Ellers er det mye info å hente her.

Å LÆRE AV VÅRE FEIL
Batteri. Et hellig begrep når man skal bo offgrid (som er det nyttnorske ordet for vår levemåte). Batteri. Det skal man ta på alvor. Batteri, Skal pleies som skjøre roser. Ok; helt grønne er vi ikke på dette området. Vi er gamle nok til å huske at bilbatteriene i sin tid måtte etterses, og kanskje etterfylles med vann. Vår batteripakke - som består av to digre truckbatterier på 600 Ah, har fått etterfylling av vann regelmessig. Vi har også passet på at de har fått stått tilnærmet forstfritt - i alle fall har de ikke frosset. Men vi har brukt strøm inntil inverteren selv stenger strømmen fordi batterispenningen har blitt for lav. Og straks ny elektrisitet har strømmet på, har vi brukt av denne uten tanke på at batteriet også har behov for å komme på topp innimellom. Dessuten har det vært lengre perioder med svært utladet batteri - som blir ennå mer utladet fordi inverteren trekker litt strøm selv om den stenger strømmen til huset. Summa summarum; batteriet har nok fått en knekk som det kanskje ikke kommer over. Vi fant ut at en av battericellene var helt død. Denne har vi derfor skiftet. Og så har vi prøvd å fullade batteriet flere ganger med aggregat. Men vi får ikke spenningen høyere enn 52 v likevel (vi burde fått opp mot 56-57 v i et batteri som skal kunne yte 48 v).  Batteriet har dermed mindre kapasitet for lagring enn det burde ha. Men vi har målt, og funnet at det klarer å lagre opp mot 11 kwh før det er tomt. Og siden det er dyrt å skifte, bruker vi det fremdeles.

Batteribanken (til venstre) har fått skikkelig tyn

Så viser det seg også at vindmølle ikke lenger leverer like mye strøm som vi har erfart tidligere. For vi har jo etter hvert utviklet et skjønn; sånn vind gir så mye strøm. Og kommer den fra den retningen, kan vi regne med at det gir en litt annen mengde. Men utover i oktober stemte ikke lenger vårt skjønn med tallene på kontrollapparatet. Vi fikk mindre strøm. Og propellen gikk ikke lenger like fort rundt. Eller lagde samme lyd som før, når det var såpass med vind at den burde lage lyd, slik den gjør her:

Dette har vi ennå ikke funnet svaret på. Men vi har forstått det slik at batterispenningen også er viktig for vindmøllas produksjon. Vindmølla er kalibrert for å yte med en  batterispenning i et intervall mellom 45-57 volt. Blir spenningene lavere kommer ikke vindmølla i gang. Jeg kan ikke forklare hvorfor. Men det tilsvarer å forsøke å starte en bil i høyt gir. I januar har vi derfor hatt fokus på å holde batterispenninga på minst 47 v, ved hjelp av aggregat. Og selv om januar har vært svært stille, har vi hatt dager hvor vi burde fått strøm. Og det ser ikke ut til å ha hjulpet. Men vi har en dialog med leverandør, og håper å finne utav det. Så vi lærer.

Oppslag i teknisk ukeblad:

Her bor de helt avkoblet fra både stromnett vann og avlop

Destruktiv atferd

Innen permakultur er det et mål å tilrettelegge systemer slik at hver del av systemet har minst tre funksjoner, og blir selv tilgodesett av tre andre deler. Dette kan også overføres til arbeidsoppgaver; skal man gjøre en jobb, så er det et mål at arbeidet ikke bare har en enkelt hensikt, men helst har tre hensikter. Et eksempel:

Nå i høst har vi revet det gamle huset på eiendommen, som har fungert som en sjå de siste årene. Det var et stort hull i taket, og hele nordveggen var pill rotten. Men andre ord; huset var ikke mye å ta vare på og måtte vekk. Hensikt nr. 1 var altså å fjerne huset. Så har vi jo tenkt å lage en enkel stall for et par hester. I den sammenheng sto huset i veien. Så når Kim Voie kom for å rive huset, har vi samtidig bedt ham klargjøre grunnen for å sett opp stall - mer eller mindre i samme operasjon. Dette var altså hensikt nr. 2. Hensikt nr 3; veggene i huset besto av mer enn 60 mm tykke staver tett i tett - en tidlig form for hus i massivtre. Sammen med bjelkelag og lignende gir dette oss ganske store mengder ubehandlet treverk som blir fin ved. Ergo gjorde vi tre arbeidsoppgaver da vi rev huset; rivning, vedsjauing og klargjøring for stall. Svært effektiv destruktiv atferd, med andre ord.

Mye rivningsmateriale er lettest å sortere bort før huset rives ned.
Her er loftsetasjen strippet for innredning.

Førsteetasjen ble også fullstendig strippet.

Og kjelleren ble tømt og isolasjon i etasjeskilleren fjernet.

Diverse plastfolie sortert som eget avfall

Isolasjon er en egen sortering - såkalt inert avfall - når vi leverer til avfallselskapet.

Diverse andre sorteringer - også ting som kan være "kjekt å ha"....
Neida, vi lover; vi skal ikke bli skrotnisser!

Kim går i gang med å bryte ned huset.

Rivninga går raskt og greit og sorteringa er enkelt når så mye er fjernet fra før-

Til sist brytes grunnmuren ned. Den var uten armeringsjern, og kan dermed
brukes som del av fundamenteringa for stall. 

Her beredes grunne for stallbygning.

Sortert rivningsavfall; Ubehandlet tre, malt tre og metall.

Taktekkingsmateriale til venstre går som restavfall. I front ligger golvbord
som kan egne seg til bruk i en framtidig vedsjå.

Enkelt kuriositeter dukker også frem når man river gamle hus.

Flere godbiter fra vinterhagen har vi fått den siste tiden. Artigst er det at disse godsakene er produsert på avløpsvannet vårt! :-)

Tomatene har trivdes godt, men modnet sent. Kanskje vi lot dem vokse for høye?

Agurk har vært særdeles voksevillig, og straks vi har høstet en, spretter nye ut.
Fremdeles kommer det nye agurker, men sesongen er absolutt på det siste.

Maiskolber fikk vi også frem. Til tross for at vi midt på sommeren klippet bort
alle hannblomstene i toppen; det ble så uhorvelig mye pollen i vinterhagen. Av
den grunn kommer vi nok ikke til å prøve mais på nytt.