Innvendig puss

Den siste tida har blitt mye brukt til å pusse murvegger innvendig. Alle kjellerrommene, samt enkelte vegger både i 1. etasje og på hemsen er jo i siporex/Ytong, og må pusses for å få en ferdig finish. Fra levereandøren av Ytong har vi fått en gipspuss - som er lett å legge på, miljøvennlig, naturlig og fin. Men for en som (ennå) ikke er dreven i å pusse murvegger, blir teksturen/overflaten noe ujevn.... Det gjør likevel ingenting; de røffe beboerne av huset skal jo ha en røff stil på interiøret. :-) Vi kan jo beskrive det som "organisk" og "levende". "Håndgjort" og "selvgjort" er det i hvert fall, og dermed også "velgjort". Nedenfor noen bilder fra kjøkkenkroken:

Midstolpen er av gran fra naboens plantefelt. Vindusbrettet en gammel planke vi har hatt liggende i hagen - grå og værbitt - men som med nærmere ettersyn viste seg å være furu med vesentlig andel kjerneved. Så den har holdt seg godt. Og med litt høvling og pussing har vi fått frem et flott og skinnende grå patina.

En hyllerekke ble montert på enden av murveggen, som overgang mot verandadøra. Noe må vi jo ha å oppbevare kjøkkenting på, når vi ikke skal ha overskap. Hylla måtte opp nå fordi vi fant ut at hver enkelt hylle skulle felles inn i murveggen før denne ble pusset. Det blå i overkant av vinduet er plastnetting for å armere pussen i overkant av vinduet. Vil jo ikke at den skal dette ned om tre år.....

 

Merk det skjulte elektriske opplegget - som nå begynner å bli skjult. Selv om pussen stivner raskt, tar det tid før den er helt tørr og ferdig herdet. Skjoldene skyldes ujevn tørking - kanskje først og fremst pga ujevn tykkelse på pussen. Men når den er helt tørr, får den en jevn, hvit farge. Merk også den "organiske" linja i murkanten langs vinduet. "Håndlaget", "selvgjort" og "velgjort". Tilsiktet; nei.... Men vi liker den!

Detalj fra hylla. Her er brukt alminnelig hobbyplank. Siporex er lett å bearbeide, så det er bare saget hakk i muren til hver enkelt hylle, og så pusset med gipspuss for å tette godt inntil.

På andre siden av kjøkkenvinduene fant vi på at vi skulle ha et par hjørnehyller. Laget av samme planke som vindusbrettet.

Detalj fra hjørnehylla. Også denne er innfelt ved å sage ut hakk i muren. Dermed stikker trehylla rett ut av muren uten annen støtte, noe som gir en god visuell effekt. Kontrasten mellom treverk og muren trer også tydeligere frem på dette viset.

Hold fast!

Så hvor går alle dagene? Først er det jo jobb, da. Men så kommer husbygginga; litt snekring, fortsatt isolering i tak, og nå også pussing av innvendige vegger i kjelleren. Ikke så mange bilder av dette. Men en liten detalj var også nødvendig å få på plass: et handtre - eller gelender, om du vil - langs stien på oversiden av huset.

Men hvorfor prioritere den nå? Jo, fordi skal solid festes i ytterveggene av siporex, så må det boltes tvers gjennom. Dermed måtte handtreet på plass før vi fullførte veggen innvendig.

Og det illustrerer en kontinuerlig problemstilling; hva bør vi gjøre først, hva kan vente og hvilken rekkefølge er mest rasjonell.... Denne gangen var det altså handtreet først:

Ei rogn noen meter unna - omgjort til et vakkert handtre.

Har man noe solid å støtte seg til, kan stien være både smal og bratt.

Elektrisk opplegg kommer på plass

Da begynner det innendørs strømopplegget å komme på plass. Det blir standard opplegg med 230 V overalt. Hovdan Elektro står for monteringa, men slissing i siporexveggene gjør vi sjøl.

Vi kunne valgt 12 V anlegg. Men det er ikke sikkert det ville blitt billigere. Lav spenning krever høyere kvalitet på ledning for ikke å gi spenningstap. Dessuten ville vi uansett ha noen stikk med 230 V - derfor blir anlegger helt standard. Det gjør det også veldig enkelt om man i fremtiden skulle ombestemme seg, og koble huset til strømnettet - en mulighet som også er fordelaktig å peke på når huset skal takseres.

Stikkontakt vegg i kjeller

Stikk og bryter v/kjøkkenvindu

Bryter ved spirskammers

Stikkontakt på trevegg i stua.

Rør for fremføring av strøm fra plass for sikringsskap i tekn. rom.

Isolere med Thermohamp

At propellen på vindmølla kollapset har naturlig nok tatt en del fokus og energi. Vi har ennå ikke bestemt hva vi gjør med dette. Men siden det ikke haster med en avgjørelse, lar vi foreløpig saken i bero.

I mellomtiden er det nok av annet å henge fingrene i. Isolering av reisverksveggene og tak, samt kledning av himling, er noe av det vi holder på med for tiden. Hampen kommer i matter og er lett å legge. Men ukurante vinkler og bredder medfører en del tilpasning. Ikke vanskelig, men litt tidkrevende. Vi legger 20 cm hamp i ytterveggene, og 35 i taket. I tillegg vil det bli lagt hamp i innvendige vegger og etasjeskillere for lyddemping, og mulighet for ulike temperaturer i ulike rom.

Etter at hampen er lagt på plass skal den innvendige fuktbremsen på. Og på dette punktet blir vår huskonstruksjon vesentlig forskjellig fra dagens vanlige reisverkskonstruksjoner; duken er ikke damptett, men altså en dampbrems. Fukt skal få lov å vandre ut gjennom veggen, i stedet for at vi pakker oss selv inn i plast som folk flest liker å gjøre.....

Viktig er at duken på innsiden av veggen er tettere enn vindsperra på yttersiden - helst ti ganger så tett. Fukt som kommer innenfra og ut i konstruksjonen vil da ta letteste vei videre, som er utover. Hamp er et egnet isolasjonsmateriale i en slik konstruksjon, fordi den fra naturens side er noe motstandsdyktig mot mugg og sopp, og dermed tåler noe fukt - i motsetning til glassvatt og steinull som absolutt ikke får lov å bli fuktig.

Espen tilpasser hampmatter ved hjelp av medfølgende spesialsag.

Thermohamp plasseres i veggen.

 

I tak legges isolasjon i to lag 20+35 cm, slik at skjøter overlappes.

"Innsterommet" på hemsen har fått isolasjon, dampsperre og kledning i taket.

Detalj med dampsperre og isolasjon i gulv.

Windforce tar affære

Vår leverandør av sol- og vindanlegg har gitt oss rask og kontant tilbakemelding på vårt uhell med rotorbladene. Selve vindmølla - Windstar 3000 - er utprøvd med gode erfaringer over flere år. Men de kom med nyutviklede rotorblad i fjor, som fulgte med den modellen vi fikk. Om dette har vi fått følgende kommentar fra Ulf Bromlid hos Windforce:

"Jeg har kjørt de her nya bladene i 8 måneder på min ene Windstar 3000 for å teste, uten problemer. Men jeg mistenker at det har å gjøre med at de nye bladene er alt for tunge - de veier mer enn det dobbelte enn den gamla typen -  og at det formodentlig har vært  noe galt med støpningen av ett av dem. Og går ett i stykker, så tar ubalansen umiddelbart de andre med seg

Har solgt 10 stk. med den nye typen blad, så jag mailer samtlige om at dette har hendt hos dere og erstatter samtlige med den gamla typen, som vi vet ikke går i stykker. Og jeg har mailet fabrikken om dette! Vi har solgt over 40 stk.; alla går uten noen problemer før nå.!"

 

Ulf har for øvrig selv brukt Windstar 3000 med den gamle typen rotorblad i seks år. Og de fremstår som velprøvde. Hva vi velger å gjøre videre må vi likevel vurdere nærmere. Når man først har opplevd flygende rotorblad, er det ikke lett å føle seg trygg ved å sette opp nye igjen..... 

 

 

Vindpropell blåst i filler

I formiddag hendte det vi ikke trodde kunne hende; Samtlige rotorblad på vindmølla knakk ved festet og ble slynget utover med stor kraft. To av rotorbladene fant vi i en avstand av 3 - 10 meter unna masta, det tredje fant vi over 100 meter unna. De to siste rotorbladene har vi ikke funnet. Det var bare flaks at ingen ble skadd eller drept; naboungene - som tilfeldigvis var inne da det skjedde - ville normalt lekt innenfor den radiusen hvor rotorbladene falt ned.

Det har ikke vært spesielt sterk vind i dag, eller de siste døgnene. I morgen vil vi ha mer informasjon om dette, samt bilder. Og kanskje vil vi ha funnet de to siste rotorbladene. 

Vi er svært engasjert i å få ned forbruket av fossilt brennstoff, og tror på at vi som enkeltpersoner kan være med å gjøre en forskjell i rett retning. Om det er materialsvikt, eller annet som er årsak til at dette skjedde, vet vi ikke. Men vi har et håp om at leverandøren vil se nærmere på dette og bidra til å oppklare årsaken.

 

Selv vil vi nok ikke tørre å sette opp en ny propell av denne typen, når vi ser hvor galt det kan gå om noe svikter. Både vi og naboene fikk en alvorlig støkk.

Endelig; soltrøm!

De siste dagen har sola så vidt tittet frem også hos oss. Fantastisk! Men klokka må bli nærmere to før den titter frem bak Middagstind på denne tiden av året. Så da er det jo kun en times tid før den igjen daler ned i skjul. Likevel: i dag ga solcellene 100 watt den tiden sola skinte. Ikke mye, neida. Men vi gleder oss!

Vi noterer oss altså at rundt 20. januar klokka 2; da begynner strømproduksjon på sol. Forutsatt at det er klarvær da... I alle fall er det en fin huskeregel. Og det betyr to måneder helt uten produksjon på solcellene i mørketida på vår eiendom. Til sommeren skal de kunne gi opp mot 3000 watt i flere timer på en solskinnsdag. Vi får se. Ennå en måneds tid vil nok vinden være vår viktigste strømkilde.

Rundt klokka to titter sola fram bak Middagstinden.

Solceller badet i januarlys